NEW YORK (Nettavisen): Stadig flere land oppdager nå tilfeller av Apekopper, og fredag kom nyheten om at Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt inn til krisemøte på grunn av frykten for videre spredning.
Viruset har vanligvis bare sirkulert sentralt og vest i Afrika. De siste dagene har det imidlertid dukket opp over 100 mistenkte eller påviste tilfeller fordelt på flere land i Europa, noe som har forundret flere eksperter.
Flere nye tilfeller i Europa
Ifølge BBC er det nå oppdaget nye tilfeller i både Belgia, Frankrike, Australia og Tyskland.
Fra før av er det oppdaget tilfeller i Storbritannia, USA, Canada, Italia, Sverige, Spania og Portugal.
I Storbritannia er antall smittede mer enn doblet fra 9 til 20 tilfeller.
Les også: Kinas «flaggermuskvinne» advarer om at koronaviruset bare er «toppen av isfjellet»
Fredag kveld melder Reuters at ytterligere 23 tilfeller er blitt oppdaget i Spania. Aftonbladet skriver at de fleste tilfellen kan kobles til et utbrudd i en badstuklubb som er populær blant homoseksuelle menn.
Totalt er det nå bekreftet 30 tilfeller i Spania.
Kjøper 13 millioner vaksinedoser
I USA er det så langt bare påvist et tilfelle, en person i Massachusetts som nylig var på reise i Canada. Nyheten har derimot ført til at amerikanske myndigheter har bestemt seg for å kjøpe inn 13 millioner vaksinedoser, melder Newsweek.
Avtalen har en verdi på 2,9 milliarder kroner og det er ventet at produksjonen av de nye vaksinedoser vil starte neste år, med ytterligere doser som vil bli produsert i 2024 og 2025.
Ingen smittetilfeller i Norge
Foreløpig er det ikke meldt om smittetilfeller i Norge, men Folkehelseinstituttet har opplyst at de følger situasjonen nøye.
Ifølge FHI gir apekopper et sykdomsbilde som minner om kopper, men sykdommen er mye mindre smittsom og har lavere dødelighet. Det er snakk om feber og vannkopplignende utslett.
– Sykdommen er vanligvis mild, og de fleste smittede vil bli friske uten behandling i løpet av noen uker. Noen vil utvikle hudarr, skriver instituttet.
Fakta om apekopper
Apekopper er den sykdommen forårsaket av orthopoxvirus som er mest utbredt hos mennesker, og forekomsten har vært økende de siste årene. Det har sammenheng med at en stadig mindre del av befolkningen er vaksinert mot kopper, en vaksine som også gir beskyttelse mot apekopper.
Sykdommen karakteriseres av utbredt utslett og feber, og vanligvis er sykdommen selvbegrensende. De fleste smittede vil bli friske uten behandling i løpet av noen uker, men noen kan utvikle hudarr. I enkelte tilfeller ser man mer alvorlig sykdomsbilde, og i sjeldne tilfeller dødsfall.
Apekoppeviruset ble isolert første gang i 1959 ved et utbrudd av sykdommen hos aper brukt i forskning. De første tilfeller blant mennesker ble identifisert i Demokratiske republikk Kongo i 1970. Viruset smitter ved kontakt med infiserte dyr, men kan også smitte mellom mennesker. Det viktigste, kjente reservoaret for viruset i Afrika er gnagere og ekorn. Aper er ikke hovedvert, men blir syke.
Sykdommen er utbredt i land i sentral- og vest-Afrika, og det er særlig rapportert tilfeller fra Den demokratiske republikken Kongo og Nigeria. I Europa og andre deler av verden har det tidlige kun vært rapportert enkelttilfeller. Storbritannia har rapportert enkelte tilfeller av importsmitte, i hhv 2018, 2019, 2021 og 2022. I USA har det vært minst to importtilfeller, begge i 2021. Noen land i Asia har også hatt enkelte importtilfeller. Alle rapporterte tilfeller hos mennesker utenfor Afrika har vært epidemiologisk knyttet til reisende fra Nigeria. I 2003 var det i tillegg et utbrudd i USA med 47 bekreftede tilfeller etter import av smittede gnagere fra Ghana som smittet videre til præriehunder (kjæledyr) som igjen smittet videre til mennesker.
I 2022 er det for første gang rapportert innenlands smitte i flere land i Europa uten epidemiologisk tilknytning til Afrika. Smittespredning er i dette utbruddet satt i sammenheng med seksuell aktivitet, hovedsakelig blant menn som har sex med menn (MSM).
Smittemåte og smitteførende periode
Mennesker kan smittes ved kontakt med infiserte gnagere eller ved inntak av kjøtt som ikke er gjennomkokt (bushmeat). Smitte mellom mennesker er sjelden, men forekommer. Viruset smitter via hud, luftveier eller slimhinner. Person til person smitte kan forekomme ved: kontakt med klær, håndklær eller sengetøy som har vært brukt av en smittet person
direkte kontakt med apekoppeutslett (utslettet er smittsomt frem til skorpene faller av og det er dannet ny hud under) hosting eller nysing fra en person som har apekoppeutslett.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden for kopper er ca. 2 uker (7 til 17 dager), for apekopper 5-21 dager (vanligvis 7-14 dager).
Symptomer og forløp
Sykdomsbildet ved apekopper kan forveksles med vannkopper (varicella). De første symptomene er vanligvis feber, tretthet og hodepine. Muskelsmerte og stivhet er vanlig. En del utvikler deretter lymfadenopati (til forskjell fra vannkopper og kopper), og etter noen dager utvikles det kløende utslett. Utslettet utvikles over tid tilvesikler, som får skorpedannelse og som deretter tørker inn og faller av. Utslettet starter ofte i ansiktet og sprer seg til resten av kroppen, inkludert håndflater og fotsåler. Utslettet kan også starte andre steder på kroppen. Sykdomsbildet varer normalt 2 til 4 uker. Dødeligheten i afrikanske utbrudd har vært rapportert til 1 til 10 % Det forekommer to ulike varianter av viruset, sentral- afrikansk variant (clade) og vest-afrikansk variant (clade)-kladen. Den vest-afrikanske varianten har lavere dødelighet.
Diagnostikk
Apekopper diagnostiseres ved hjelp av nukleinsyreamplifiseringstester (PCR). Prøven anbefales tatt fra hudlesjon. Elektronmikroskopi av pustelinnhold kan også benyttes. Apekoppeviruset er definert som risikogruppe 3. Laboratoriepåvisning skjer etter avtale med Folkehelseinstituttet, se Beredskapsdiagnostikk.
Forebyggende tiltak
Reisende til områder der apekopper er endemisk bør unngå kontakt med gnagere. Forøvrig unngå kontakt med syke personer, samt klær, håndklær eller sengetøy som har vært brukt av en smittet person. God håndhygiene er viktig.
Gjennomført koppevaksinasjon kan gi beskyttelse mot apekopper. Koppevaksine kan være aktuelt for helsepersonell som har kontakt med pasienter med apekopper eller for nærkontakter til bekreftede tilfeller.
Tiltak ved enkelttilfelle
Tiltak i helseinstitusjoner ved apekopper
Basale smittevernrutiner. Luftsmitteregime inntil alle skorper er tørket inn og løsnet (2-4 uker).
Ved mistenkt tilfelle bør pasienten isoleres hjemme eller på luftsmitteisolat. Personell som håndterer pasienten, kontaminerte tekstiler og miljøet pasienten har oppholdt seg i, skal bruke PPE. Ved pasientkontakt bør minimum engangsfrakk, engangshansker, øyebeskyttelse og åndedrettsvern (FFP3) benyttes. Det samme gjelder for renholdspersonell ved smittevask.
Helsearbeidere kan tilbys vaksine som pre- eller post-eksponeringsprofylakse. Det finnes også antiviralia (tecovirimat) som kan benyttes ved bekreftet sykdom.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Symptomene for apekopper
Apekopper er vanligvis mest utbredt i deler av det sentrale Afrika. Sykdommen som følger av viruset, er altså vanligvis ikke dødelig, men viser seg i tillegg til feber og utslett på hender og ansikt, ofte gjennom muskelsmerter, hovne lymfeknuter, frysninger og utmattelse.
Les også: Kinas «flaggermuskvinne» advarer om at koronaviruset bare er «toppen av isfjellet»
Sykdommen smitter fra dyr til mennesker, men kan også smitte mellom mennesker via kontakt med utslett eller dråper. Smitten kan være seksuelt overførbar, og ifølge FHM utgjør seksuell kontakt en risiko.
Milde tilfeller
Selv om Storbritannia nå melder om en om dobling i antall påviste tilfeller, er det for det meste snakk om milde smittetilfeller..
– De fleste tilfellene er milde, og jeg kan bekrefte at vi har skaffet oss flere doser med vaksiner som er effektive mot apekopper, sier helseminister Saijid Javid i Storbritannia ifølge Sky News.
Les også: Mener president Biden bør gå av: - Han er usammenhengende, borte vekk og forvirret
Han hadde fredag et møte med helseministrene i de andre G7-landene hvor han orienterte om hva de vet om situasjonen så langt.
Storbritannia var et av de første landene i Europa som påviste tilfeller av apekopper, en virussykdom som vanligvis kun er til stede i deler av Afrika. De siste dagene har det imidlertid dukket opp tilfeller i flere land i Europa og Nord-Amerika.
Les også: Fikk sjokk da de oppdaget hva mannen hadde under håret
Apekopper er allmennfarlig sykdom
Den svenske regjeringen fattet på fredag et vedtak om å klassifisere sykdommen fra apekopper som allmennfarlig.
– Klassifiseringen gir adgang til å iverksette smitteverntiltak med sikte på å hindre videre spredning, sier sosialminister Lena Hallgren i en pressemelding.
Vedtaket fra regjeringen kommer etter en forespørsel fra Folkhälsomyndigheten (FHM) torsdag, da Sverige registrerte sitt første tilfelle av virussykdommen.
At apekopper blir klassifisert som allmennfarlig sykdom vil si at den svenske smittevernloven trer i kraft.
- Tror ikke det blir en pandemi
Verdens helseorganisasjon (WHO) skal etter planen holde et krisemøte fredag for å diskutere utbrudd av apekopper, melder nyhetsbyrået Reuters.
Møtet skal holdes i WHO-komiteen STAG-IH, som gir råd til organisasjonen om smitterisikoer som kan utgjøre en trussel mot global helse, skriver nyhetsbyrået fredag ettermiddag.
Forskere tror ikke at utbruddet kan utvikle seg en pandemi, ettersom viruset ikke sprer seg like lett som for eksempel koronavirus.