Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Arbeiderpartiet dannet regjering første gang 28. januar 1928 med Christopher Hornsrud som statsminister. Hornsrud-regjeringen ble Norges mest kortlivede regjering og gikk av allerede etter 18 dager.

2590 dager

Deretter skulle det gå over syv år, eller 2590 dager for å være nøyaktig, før Arbeiderpartiet skulle få danne regjering neste gang. Det skjedde den 20. mars 1935 med Johan Nygaardsvold som statsminister. Han ble sittende som statsminister i over 10 år, derav halvparten av tiden i eksil i London under krigen.

Fra 1935 fikk Arbeiderpartiet regjere sammenhengende i over 28 år. Dette var Arbeiderpartiets storhetstid. Historikeren Jens Arup Seip utropte Arbeiderpartiet til Ørnen blant partiene. Andre omtalte styret i denne perioden som Arbeiderpartistaten.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.

Etterpå gikk det nedover med partiet. Siden 60-tallet har Norge blitt styrt av vekslende borgerlige og arbeiderpartistyrte regjeringer. Arbeiderpartiet har regjert mest. Siden 1935 til i dag har partiet hatt statsministeren 62 prosent av tiden. Det utgjør 53 år til sammen.

Tilbake til de 2590 dagene. Det er nøyaktig like lenge som sist gang Arbeiderpartiet gikk ut av regjering den 16. oktober 2013.

Den 18. november 2020 er en merkedag i Arbeiderpartiets historie. Aldri før har partiet vært en lengre periode utenfor regjering.

Hva har skjedd?

Les også: Fredsmegler i fritt fall

Forbigått av Høyre - kan passeres av Senterpartiet

En ting som har skjedd er at Arbeiderpartiet nå er forbigått av Høyre som Norges største parti.

Ikke nok med at Høyre har gått forbi. Også Senterpartiet ligger nær å passere Arbeiderpartiet i oppslutning. Hvis det også skjer, er Arbeiderpartiet redusert til å være landets tredje største parti.

Også det vil bli en historisk begivenhet. Vi må helt tilbake til 1924 for å finne et stortingsvalg der Arbeiderpartiet endte som tredje største parti. Det er nesten 100 år siden.

Et parti i spagat

Mye har skjedd siden Arbeiderpartiets storhetstid. I sin storhetstid klarte Arbeiderpartiet å forene både by og land. Industriarbeidere utgjorde en svært viktig del av dette, men partiet klarte også å skaffe seg stor oppslutning blant offentlig ansatte.

Les også: Fyrer løs mot klimapolitikken til Ap: - Mer radikalt har vi knapt sett

Etter hvert som offentlig sektor har vokst, og industrisysselsettingen har gått ned, har offentlig ansatte blitt stadig viktigere for partiet. Dermed har også partiets fokus på næringsliv og sysselsetting i privat sektor blitt svekket.

Den mest krevende og splittende saken i Arbeiderpartiet er klimapolitikken. Der står de gamle industripolitikerne i partiet steilt mot de yngre urbane kreftene som ser klimapolitikk overordnet alt annet.

I storbyene preges Arbeiderpartiet av venstre-liberale akademikere i offentlig sektor som er opptatt av alt annet enn hva vi skal leve av.

Dette er helt fjernt for store deler av velgermassen i distriktene, som er opptatt av arbeidsplasser og offentlige tilbud der de bor, veibygging og levedyktige lokalsamfunn.

Dette er noe av bakteppet for hvorfor Arbeiderpartiet står i spagat. Det er spagat mellom by og land, mellom ansatte i privat og offentlig sektor, mellom unge og gamle, mellom sysselsetting og klimapolitikk.

Les også: - Politikere bør bli mer ærlige med velgerne

Resultatet er at partiet lekker i alle retninger. Oppslutningen ser ut til å feste seg under 20 prosent.

Sliter med oppmerksomhet: nullskatteytere, kvalt bok og druknet intervju

Men hvor står Arbeiderpartiet akkurat nå? La oss se litt på samtidsbildet slik det har fortonet seg de siste ukene.

Et åpenbart problem for Arbeiderpartiet er at det sliter med oppmerksomhet rundt politikken. Partiets alternative statsbudsjett skapte lite entusiasme, men TV 2 laget en sak der poenget var at Aps forslag ville gi 4900 nye nullskatteytere.

Denne saken var kanskje tynn suppe fra TV 2, men det var avslørende nok at Arbeiderpartiet selv ikke hadde regnet på virkningene av forslaget. At forslaget egentlig innebærer betydelig skatteskjerpelse, var et budskap som dermed ikke kom frem i det hele tatt.

Bedre gikk det ikke med nestleder Hadia Tajik sin bok tidligere i høst. Det står sikkert ett og annet interessant i den boken, men det fikk nesten ingen oppmerksomhet. I stedet ble det en stor debatt om omslaget til boken som ble påstått å være seksualisert. Det var en feilslutning, men bokomslaget kunne også kritiseres fra andre vinkler, slik Elin Ørjasæter glitrende gjorde.

Resultatet ble at Tajiks bok ble kvalt av sitt eget omslag.

Les også: Hadia Tajik signaliserer avstand til oss andre dødelige

Bedre gikk det ikke med Jonas Gahr Støres hjemme-hos-intervju. All oppmerksomheten ble rettet mot kjøkkenbenken der det stod noen halvfulle flasker med alkohol, deriblant en flaske Jägermeister. Bildet gikk viralt i sosiale medier. Hvorfor det?

Kanskje fordi kjøkkenbenken ikke helt passet med bildet vi har av Støre.

I etterdønningene av Giske-saken og Metoo har Støre innført at det ikke skal spanderes alkohol på partiarrangementer. Da passer det kanskje ikke helt at Støres egen kjøkkenbenk så ut som et nylig avsluttet nachspiel.

Noen husker kanskje også Støre som litt i overkant opptatt av folkehelse fra hans tid som helseminister - og når folkehelse diskuteres. Da passer det kanskje heller ikke at kjøkkenbenken så ut som et nylig avsluttet nachspiel.

Resultatet ble at Støres hjemme-hos intervju druknet i en spritflaske.

Nettavisen Pluss: Eksperten mener denne aksjen er for billig: - De tjener mer enn noensinne

Hva nå?

De tre eksemplene på hvordan oppmerksomheten fra Arbeiderpartiets politikk stjeles, enten det er budsjett, bok eller intervju, illustrerer på en måte problemene partiet står oppe i nå.

Nå går altså partiet inn i en rekordlang periode utenfor regjering. Og det med bortimot rekordlav oppslutning.

Partilandskapet har endret seg. I byene har velgerne strømmet over til MDG, Rødt, SV og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. I resten av landet dominerer Senterpartiet. Alle på Arbeiderpartiets bekostning.

Les også: Reagerer på avisens forside: Dette er venstresidens store problem

Likevel er det Senterpartiet som er utfordreren nasjonalt. Dette gjør at det ikke lenger er en selvfølge at Arbeiderpartiet får statsministeren ved et regjeringsskifte neste høst. Også det er nytt.

I intervjuer blir Trygve Slagsvold Vedum til stadighet spurt om han er statsministerkandidat. Hver gang blir han like brydd av det spørsmålet. Og hver gang er det like underholdende å se på.

Og slik ser det ut nå. Om ikke lenge går vi inn i et valgår.

Valget i 2021 blir svært spennende. Ikke minst når det gjelder Arbeiderpartiets stilling.