Friske meninger

Arbeiderpartiet ser kriser på høylys dag

Henrik Asheim.

Henrik Asheim. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

Det er ikke lett å kjenne igjen hverken regjeringen eller Norge i Arbeiderpartiets virkelighetsbeskrivelser.

Av Henrik Asheim, leder av finanskomiteen for Høyre

Valgkamp er en tid for spissede budskap og krasse debatter. Likevel må vi ikke glemme at målet med en valgkamp er å formidle de politiske alternativene, slik at velgerne kan gjøre seg opp sin egen mening. Den krisemaksimeringen vi har sett fra Arbeiderpartiet i denne valgkampen bygger ikke opp under en slik, ryddig valgkamp. Den bidrar mest av alt til forvirring og unødvendig skremselspropaganda.

Spissede budskap og krasse debatter

Det er lett å bli skremt når man hører Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i sin tale på Utøya 2. august erklære at det er «store sprekker i fellesskapet» på grunn av vår politikk. Han har kommet med lignende påstander tidligere, om at «det kan gå riktig ille» om vi fortsetter som nå (VG, 26. mai). Man kan bli skremt av mindre, men man vet liksom ikke helt hva man skal være redd for.

Det har også kommet en rekke anklager om kriser på mer konkrete politikkområder fra Arbeiderpartiet. For å nevne noen eksempler, mente Hadia Tajik nylig at vi har forårsaket en «deltidskrise» i arbeidslivet (Dagsavisen 30. juli). Dette på tross av at SSB nylig la frem tall som viser at stadig flere jobber heltid.

Andre av hennes partifeller har uttalt at vi «demonterer jernbanen» og at vi gjør det samme med helsetjenestene (Ingvild Kjerkol, Vesterålens Avis 8. juli). Det burde være mulig å være uenige i vår politikk uten å ty til slike krigstyper. Jernbanereformen sørger for et bedre tilbud til passasjerene og gir besparelser for staten. Reformen i helsetjenestene Kjerkol viser til, er fritt behandlingsvalg, som er en ordning tusenvis av pasienter har benyttet seg av.

«En politisk plyndring»

LOs Hans-Christian Gabrielsen har kastet seg ut i valgkampen ved å si at vi intet mindre enn gjennomfører en «politisk plyndring» av vanlige arbeidsfolk (VG, 2. august). En slik beskyldning er i det minste en temmelig drøy tilsnikelse fra LO-lederen. Spesielt når vi ser at SSB-tall viser at fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2018 har det blitt skapt 106.000 flere jobber, hvorav om lag tre av fire har kommet i privat sektor. Regjeringen har også lagt frem tre handlingsplaner mot arbeidslivs-kriminalitet, og vanlig familier har siden 2013 fått om lag 10.000 kroner i årlige skattelettelser, uten at det har gitt særlig inntrykk hos LO-lederen.

Videre hevder Arbeiderpartiet at fastlegeordningen er i krise (Jonas Gahr Støre, 26. desember), det samme er situasjonen for sykepleierne (Tone Telelvik Dahl til Dagbladet, 11. mai). I skolen er det ikke bare én, men en «dobbel lærerkrise», som Martin Henriksen uttalte til Dagsavisen 18. juni. Skal vi tro Arbeiderpartiet, nøyer vi oss ikke med dette, men sørger også for å «sette likestillingen i revers» (Anette Trettebergstuen, Vesterålens Avis, 4. mai) og rekker jammen å «fornærme distriktene» også (Jonas Gahr Støre, ABC Nyheter, 7. mai).

Helt ærlig, Arbeiderpartiet, nå må dere snart ha gått tom for kriser.

Snakker vi om samme land?

Denne svartmalingen gjør at man nesten lurer på om vi og Arbeiderpartiet snakker om samme land. Sannheten er at distrikts-Norge går så det suser. Sysselsettingsveksten er nå aller størst i nettopp distriktskommuner. Vi bygger vei for å redusere avstandene mellom by og bygd. Etter år med forfall på vei og bane, har budsjettene til samferdsel økt med 75 prosent fra 2013 til i dag. Det legges ned færre gårdsbruk nå enn da de rødgrønne styrte. Vi flytter flere statlige arbeidsplasser ut i distriktene enn de rødgrønne gjorde. Er det dette som er å fornærme distriktene?

Vi sier på ingen måte at det ikke finnes utfordringer i folks hverdag. Hele vår politikk er båret frem på tanken om at vi trenger å omstille Norge til nye og grønne næringer for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden.

Og politikken vår viser seg å fungere. Pilene i skolen går oppover. Flere elever fullfører videregående, og flere søker seg til utdanningsretninger det er behov for, slik som yrkesfag og helsefag. Færre pasienter står nå i helsekø. Ledigheten er lav.

Vi anerkjenner utfordringene og tar grep. Forskjellen på oss og Arbeiderpartiet er at vi forsøker å identifisere faktiske løsninger på virkelige problemer, ikke erklære krisetilstander der de ikke finnes.

Vi tror på Norge. Det burde du også gjøre, Jonas.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.