*Nettavisen* Nyheter.

Årets feteste boller

Fastelavnssøndag gumler vi boller med krem, og gjerne andre godsaker også. For siden kommer fasten...

Fastelavnstradisjonen stammer fra den gamle skikken da man skulle fete seg opp de siste dagene før fasten ble innledet.

Les mer på Art of Taste

Fett og godt
Ordet fastelavn stammer fra det tyske «Fasten-Abend», som betyr «kvelden før fasten». Fastelavnssøndag er også blitt kalt fleskesøndag. Da var det tid for de gode kristne å fylle magen godt opp, før fasten satte i gang tre dager senere, på askeonsdag.

Mandagen etter fastelavnssøndag ble kalt blåmandag, og ikke uten grunn – da skulle sulten få sette seg i kroppen før etegildet fetetirsdag. Den beste og feiteste maten man hadde i huset skulle settes frem – kjøtt og flesk, kjøttmølje eller rømmegrøt. Formålet med de fete måltidene var å få mest mulig å tære på til den lange fasten satte inn.

Mange av dem som var dårlige stilt på den tiden, fikk problemer med å fordøye all den fete maten, men tirsdagen var ofte et av årets høydepunkt for barna. Fetetirsdag heter på fransk mardi gras, som også er et storstilt karneval i New Orleans. På engelsk kalles dagen Pancake Tuesday. I Norge er det imidlertid aller mest vanlig å spise fett kjøtt – det reklameres fortsatt for svinekjøtt i forbindelse med fetetirsdag.

Aske i maten
På askeonsdag ble det strødd aske på kirkegjengernes hoder i den romersk-katolske kirke. I tillegg ble et kors av aske ble tegnet i pannene deres. Asken skulle ikke vaskes bort før renselsesdagen skjærtorsdag. Skikken skal ha holdt fram i Norge helt frem til slutten av 1800-tallet. Det var også noe som strødde aske i maten denne onsdagen, fordi den maten som ble spist verken skulle være fristende eller godt.

Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag, og påskedagen er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Bollene
Fastelavnsboller er tradisjonelt sett gode hveteboller som deles i to og fylles med godsaker som krem, syltetøy, vaniljekrem eller mandelmasse. Dryss gjerne litt melis på toppen til slutt, så ser det ekstra lekkert ut.

I stedet for å lage de lyse hvetebollene, er det fullt mulig å fylle grove boller, epleboller eller andre typer runde, søte bakverk med godsaker etter smak og behag.

Noen bruker også vannbakkels. De tilberedes uten sukker og er en litt annen måte å lage fastelavnsboller på. De deles og fylles med krem på samme måte som bollene – et godt alternativ for diabetikere som også vil «forberede seg til fasten». Men vannbakkels fylt med krem, en blanding av krem og vaniljekrem eller en sjokolade- eller mokkakrem, er også en eksklusiv og litt lettere form for fastelavnsboller.

Hetevegger
Hetevegger er en skikk som kanskje ikke så mange kjenner. Hetevegger lages av ekstra store, litt flate hveteboller og spises på mandagen etter fastelavnssøndag. Varm opp melk med litt sukker og kanel og en smørklatt. Legg bollen i en skål, og skjær en liten trekant i toppen av den. Ta av «lokket», og hell den varme, krydrede melken over. Bollen suger til seg væsken og spises med skje.

Les mer om uteliv, mat og drikke her

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag