17. mai nærmer seg med stormskritt og etter to år med pandemi kan vi endelig feire som vanlig. Mange tar ut den fineste finstasen fra skapene og begynner å gjøre seg klare til konfirmasjonssesongen og nasjonaldagen.

Embla bunader er de første som lanserer konseptet om kjønnsnøytrale bunader i sine butikker.

- Vi må presisere at dette er kun et forslag, fordi vi kan ikke si at alle skal gå med denne bunaden. Kunden er nødt til å være med på den prosessen, sier Marianne Lambersøy, daglig leder i Embla bunader i Stavanger, til Nettavisen.

Deres konsept for kjønnsnøytrale bunader skal være en blanding av både feminine og maskuline trekk.

- Alt begynte med at noen kom til meg og sa at det ikke var noe for dem, og spurte om jeg kunne lage noe. Det er ikke snakk om kun en person, men flere personer med forskjellige behov, legger hun til.

Konseptet skaper debatt blant mange bunadsbutikker, deriblant Heimen Husfliden. De mener det blir vanskelig å kalle en slik plagg for bunad.

- Det er ikke noe historisk med disse plaggene. De har blitt designet, dermed kan vi ikke kalle dem for bunader. De er fantasidrakter, sier Hilde Øya, daglig leder i Heimen Husfliden.

Les også: Ukrainas ambassadør får ikke lov til å gå med ukrainske barn i 17. mai-toget


Usikkerhet rundt kjønnsnøytralitet

Norsk Institutt for bunad og folkedrakt (NBF) mener det er ikke bare bare å være helt kjønnsnøytralt.

- Folk må få lov til å gå i det de ønsker, uavhengig av kjønn. Jeg er litt usikker på om det er mulig å lage helt kjønnsnøytrale plagg, siden mange plagg vil kunne kobles til et kjønn, sier NBF-leder Camilla Rossing til Nettavisen.

Rossing forklarer forskjellen mellom bunad og en såkalt fantasidrakt.

- Det som skiller en bunad fra en fantasidrakt er at fantasidrakten er et rent designprodukt, som noen har funnet på. Bunader derimot, har gjerne en mer eller mindre konkret forbindelse med eldre, lokal folkedraktskikk. Likevel kan også bunaden være designet til en viss grad, og mange av våre mest brukte bunader ble omarbeidet og omgjort til mer «passende» bunader tidlig på 1900-tallet, av for eksempel Hulda Garborg, sier hun.

Ifølge Lambersøy har de laget en bunad som de selv definerer som kjønnsnøytral. Likevel er det mulig for andre å være uenige.

- Den gruppen vi lager disse bunader for har forskjellige behov, dermed kommer ikke alle til å være like, sier den daglige lederen.

Les også: «Hen» møter motstand i høringsrunde

Bunad eller drakt?

- Vi har nå lagd en ny bunad, vi kunne ha kalt det for en festdrakt, men vi har ikke gjort det. Hovedgrunnen til det er at ordet festdrakt kan lett assosieres med de draktene som noen billigkjeder selger. De blir ofte laget med billigstoff og ikke bunadsstoff. Vi lager festdrakter, men vi bruker ikke ordet for vi ønsker ikke å bli assosiert med det, sier Lambersøy til Nettavisen.

- Selve ordet festdrakt er ikke et dårlig ord, men jeg kan tenke meg at flere bunadsbutikker ikke ønsker å assosieres med det. Ordet har nemlig blitt ødelagt for oss, legger hun til.

Ifølge NBF-lederen for å kunne kalle drakten for en bunad er de avhengige av to ting: hvor mange som bruker den som en bunad og i hvilken grad den er knyttet til en eldre drakttradisjon.

- Hun kan gjerne kalle det en bunad, det er ingen som bestemmer. Men jeg ville nok ansett det som en fantasidrakt, sier Rossing.