*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Ari Behns tragiske sorti

Forfatteren, billedkunstneren, posøren og erobreren Ari Behn forlot oss for godt første juledag 2019.

Forfatteren, billedkunstneren, posøren og erobreren Ari Behn forlot oss for godt første juledag 2019. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Nå som selvmordet har blitt kjent, klarer jeg ikke å få TV-portrettet av Ari Behn ut av tankene.

Så er det altså slutt. Sagaen om Ari Behn er over. 47 år gammel valgte han å ta sitt eget liv. Forfatteren, billedkunstneren, posøren og erobreren forlot oss for godt første juledag 2019.

Det finnes vel knapt noen nordmann som har kunnet unngå å mene noe om Ari Behn. Helt fra han ble kjent som prinsesse Marthas kjæreste og vordende ektemann, omtrent på samme tid som han debuterte som forfatter, har han vært en del av mediebildet.

Les også: Ari Behn (47) er død

Han har tidvis tatt stor plass i rampelyset, tilsynelatende som livsnytende kunstner og bohem, men samtidig med bena godt plantet i Den norske kongefamilien. I 2016 gikk det imidlertid mot skilsmisse, og Ari Behn flyttet ut av huset i Lommedalen.

TV-portrett gjorde inntrykk

Mitt kjennskap til Ari Behn har begrenset seg til det jeg har fått med meg gjennom media; intervjuer, bilder, sladder. Jeg må bare tilstå at jeg har lite kjennskap til hans forfatterskap, da jeg kun har lest romanen «Bakgård». Jeg har heller ikke vært på noen av hans kunstutstillinger.

Jeg må innrømme at jeg av ren nysgjerrighet så «Ari - og halve kongeriket», det tredelte portrettet som TV3 sendte i 2018. Av flere grunner gjorde dokumentaren inntrykk på meg. Først og fremst fordi Behn fremstod som en meget varm og sympatisk person, tilsynelatende uten narsissistiske nykker. Men også fordi det var tydelig at han ble følelsesmessig berørt de gangene han snakket om skilsmissen han hadde vært gjennom.

Mens TV-produksjonen gikk sin gang, hadde Behn somatiske helseplager som det må ha vært krevende for ham å forholde seg til.

Som tilskuer fikk man være med ham på diverse jobboppdrag, herunder kunstutstillinger og sceneopptredener, og jeg fikk inntrykk av at han trivdes som aktiv og allsidig kunstner. Han stod frem med ny kjæreste, og det var ingenting som skulle tilsi at han ikke var kommet seg videre med sitt post-royale liv.

En retrospektiv vurdering

Nå som selvmordet har blitt kjent, klarer jeg likevel ikke å få denne TV-produksjonen ut av tankene. Jeg husker jeg tenkte at Behn utvilsomt var mollstemt under disse opptakene, men det var samtidig noe annet ved sinnsstemningen hans, som jeg den gangen ikke klarte å sette fingeren på. Som om han signaliserte at han nylig hadde opplevd et stort tap, uten at dette ble satt ord på.

Eller var det noe med seansen fra Theatercafeen, hvor han var til stede da portrettet hans ble hengt opp på veggen? Var det en epoke av livet hans som ble avsluttet idet han så seg selv foreviget i glass og ramme?

Trenger du hjelp? Mental helse har åpent i jula og kan nås hele døgnet på telefon: 116123.

Markerte denne hendelsen et tidsskille for ham: Fra å ha vært en person som i flere år var medlem av kongefamilien, men som ganske plutselig, helt ufrivillig, var blitt detronisert fra statustoppen til et liv som kanskje fortsatt var fargerikt og tabloid, men likevel ikke veldig forskjellig fra livet til hvermannsen.

Skjulte tristheten noe mer?

Tristheten som både subtilt og direkte var med å prege såvel ansiktsuttrykket som væremåten hans, var gjenkjennbart for alle som selv har vært gjennom en livskrise, men var det likevel noe mer? Noe han ikke bare ville være i stand til å riste av seg?

Selv om jeg ikke har vært bevandret i billedkunsten hans, har jeg fått med meg at noen av bildene han skapte, har dystre og selvdestruktive motiver, hvor nettopp opplevelsen av tap har vært gjennomgående.

Les også: Forsøkte å få Ari til å endre slutten på den siste boken

Dette er selvfølgelig spørsmål som melder seg, fordi han valgte å ende sitt liv denne julen. Spørsmålene ville aldri ha blitt stilt, dersom livet hans hadde gått videre. Dersom denne tragedien ikke hadde funnet sted.

Åpenhet fra første stund

At det var selvmord, ble formidlet til offentligheten fra første stund. Det var ganske sikkert Behns eget ønske at den usminkede sannheten så fort som mulig skulle frem i lyset. På en måte står det respekt av dette; liv og død har til alle tider hatt skjæringspunkter som kan ha vært vanskelig å akseptere. I det lange løp blir jo ingenting bedre av at ting feies under teppet.

Samtidig kjenner jeg på en frykt for at selvmordet hans kan få en utilsiktet smitteeffekt.

«Alle» vet hvem Ari Behn er, og har hatt en oppfatning av ham. For dette er mannen som i sin tid gikk fra anonymitet til ekstraordinær suksess, ved å erobre den norske prinsessen, og ved å slå gjennom som kunstner.

Dette er mannen som var modig nok til å gifte seg inn i kongefamilien, uten at dette la noen synlig demper på verken hans kunstneriske aktiviteter eller mediadekte oppgjør med personer som han følte hadde tråkket over grensene hans.

Stadig flere selvmord

Dette er mannen som mange etter hvert hadde fått et personlig forhold til, selv om de aldri hadde møtt ham ansikt til ansikt.

Og nå valgte altså denne mannen å ta sitt liv, midt i julehøytiden. For mange mennesker må denne sjokkerende nyheten ha fungert som et traume, noe den veldige pågangen til hjelpetelefonene er et vitnesbyrd om.

Antall selvmord har alltid vært høyt i Norge. Likevel er antallet stigende. Særlig er dette tilfelle hos unge mennesker. Ungdommer. Mennesker som ikke har rukket å nå voksenlivet.

Mange frykter at det å offentligjøre at et ungt menneskes død skyldtes selvmord, har en smitteeffekt i seg selv; personer som identifiserer seg med avdøde, vil kunne se på selvmordet som et eksempel til etterfølgelse.

Menn og selvmord

Særlig blant ungdommer mener man altså at selvmord kan ha en smitteeffekt. Men hva med middelaldrende menn? Hva med den delen av befolkningen som kanskje identifiserer seg med Behns livssituasjon, slik den var forut for selvmordet?

Menn som har gjennomgått skilsmisse, og som kanskje må flytte hjemmefra? Menn som føler de strippes for alt fra æresfølelse til en veldefinert rolle i familien?

Det kan være tøft å være fraskilt i dagens Norge, enten man er kvinne eller mann. Er det bare en myte, eller stemmer det at det er mannen som takler skilsmissen dårligst? Som ikke klarer å bearbeide tapsfølelsen. Som sliter med å klare seg alene. Som ikke evner å tilpasse seg endringene.

LES OGSÅ: Slik var Ari Behns liv

Til flere av disse spørsmålene finnes det ikke fasitsvar. Spørsmålene. er likevel relevante, da menn som gruppe er overrepresentert i selvmordsstatistikken.

Om å gjenreise sin tapte ære

Ari Behn relanserte for en del år tilbake et gammelt rituale om å kaste hansken for å utfordre til duell. En duell som ble ansett som et ideal, en nødvendighet, for å forsvare sin egen – og sin families – ære.

Selvfølgelig vakte Behns utspill stor oppmerksomhet. Og kanskje var det noen som tenkte at de ville følge Behns eksempel, og som siden gjorde nettopp det, da de følte de hadde en ære de måtte gjenreise.

Jeg håper virkelig at Behns veivalg denne gangen ikke får den samme oppmerksomheten. Jeg håper virkelig at selvmordet hans ikke fremstilles som et høyverdig, æresgjenreisende ideal for menn – eller kvinner - i tilsvarende livssituasjoner.

En aggressiv handling

For et selvmord er også en aggressiv handling, som rammer så mange. Som skaper sjelelige sår som hos noen aldri vil gro.

Men først og fremst vil denne handlingen gå ut over selvdrapsmannens ettermæle.

Det er nemlig viktig å huske at uansett hva en person har utrettet i livet, vil selvmordet være det største fotavtrykket personen etterlater seg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.