Gå til sidens hovedinnhold

«Arkitekturopprøret Norge»: – Hvordan kunne vi la dette skje?

Gjør opprør på sosiale medier – Oslo kommune heier på dem.

– Jeg har alltid vært opptatt av arkitektur, men tror nok «min reise» startet for noen år siden da jeg så hva OBOS og andre utbyggere faktisk driver med. De nye stygge blokkene som bygges overalt har vært noe jeg har irritert meg over lenge. Jeg skjønner selvfølgelig at de vil tjene mest mulig penger, sier Erik Holm til Nettavisen.

Han er en av initiativtakerne bak Instagram-kontoen «Arkitekturopprøret Norge», som på få dager har fått over 11.000 følgere på Instagram. Holm har erfaring fra flere felt, og jobber i dag som markedssjef for Spiff.

Han mener det er en stor mangel på demokrati når bygg skal reises:

– Vi kan ikke lenger ha et system der utbyggers behov går først. Folket må gå først. Derfor er det viktigst for oss i Arkitekturopprøret å nå ut til politikerne. Jeg tenker ofte på «hva vil ettertiden si om utbyggingstrenden i dag?».

Svaret er enkelt, frykter Holm:

– Jeg er redd for at vi kommer til å hate den minst like mye som det vi hater OBOS-byggene fra 60- og 70-tallet. For meg har det tidligere vært litt skummelt å uttale seg eller si for mye, siden jeg ikke er arkitekt, politiker eller utbygger. Men til slutt fikk jeg nok og valgte å engasjere meg mer fordi det er viktig at vi krever mer av myndighetene og utbyggere når det kommer til estetiske kvaliteter og andre trivselsfremmende tiltak.

– Jeg vil helt enkelt ikke tenke om 20 år: «Hvorfor prøvde jeg ikke å stoppe denne galskapen?»

Nettavisen har forelagt OBOS muligheten til å kommentere kritikken, men kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen svarer at konsernet takker nei til dette.

Flere eksempler

Sammen med psykolog Saher Sourouri driver Holm både Facebook- og Instagram-sidene, der de legger ut eksempler på det de mener er stygg og vakker arkitektur. Den siste tiden har det strømmet på av tilbakemeldinger fra alt fra arkitekter, kjente skuespillere og musikere, forteller mannen bak kontoen.

At følgerne og reaksjonene har strømmet på de siste dagene engasjerer Holm:

– Det er veldig gøy og viser på at vi går riktig vei!

Les også: Skapte påskehysteri: Nå må 848 vaksinedoser ut innen lørdag

– De aller fleste er ekstremt lei av strukturene som gjør at så mye av det som bygges er gråe, triste og kalde betongbokser, sier Holm.

Eksemplene på det Holm mener er god og dårlig arkitektur, og som er delt på Instagram-kontoen, er mange, og hentet fra hele Europa og Norge, men det er spesielt mange Oslo-bygninger som trekkes fram.

– Det er helt enkelt en skam at Løren, Hasle osv. ikke ble til bydeler som folket ønsker seg. Se på Løren og Ensjø for eksempel. OBOS-sjefen, Daniel Siraj, innrømmer til og med til Aftenposten at det ikke har blitt så bra der. Det er en grunn til at de fleste i byen vil bo på Grünerløkka, St. Hanshaugen, Frogner, Majorstuen osv. Det er ikke bare viktig hvordan din leilighet ser ut, men også hvordan det oppleves for oss som lever rundt den.

– Jeg har alltid vært opptatt av individets frie valg. Det er viktig å slippe løs kreativiteten. Men et stygt maleri eller musikkstykke kan man velge om man vil oppsøke eller ei. Når hele bydeler overtas av grå, triste og kalde betongbokser, så er det imidlertid umulig ikke å bli preget av det. Det påvirker oss selvfølgelig, enten vi vil det eller ei. For meg er det egentlig helt sykt at vi lar OBOS og andre utbyggere få fortsette uten noen som helst kamp eller motstand.

– Bra at folk er engasjert

Rasmus Reinvang (MDG) er oppnevnt som byråd for byutvikling i Oslo til mai 2021 i Hanna Marcussens (MDG) foreldrepermisjon. Han svarer slik på de hissige røstene:

– Jeg tenker først og fremst at det er veldig bra at folk er engasjert og har meninger om det som blir bygd. Det bygges utrolig mye i Oslo nå, og det vi bygger nå skal stå i hundre år – eller mer. Så det er utrolig viktig at det vi bygger blir bra, og er noe vi kan være stolte av. Her er det er mye som både kan og bør være bedre enn det det er i dag, det er jeg faktisk helt enig med Erik Holm i, sier Reinvang til Nettavisen.

Han viser til at man i Oslo i fjor vedtok en arkitekturpolitikk for Oslo, som gir føringer og eksempler på hvordan man kan gjøre ting bedre. Reinvang sier at noe av problemet i dag er at kommunen ikke kan stille krav som går på farger eller estetikk i reguleringssaker. Lovverket her er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet med Høyres Nikolai Astrup i spissen som råder over, sier han.

Les også: Video sjokkerer:- Til helvete med deg, du hører ikke hjemme her!

– Er du enig med «opprørerne», når de sier at det er penere på Frogner og Grünerløkka enn Løren og Hasle?

– Løren og Hasle er byområder som faktisk ikke er ferdig utbygd enda. Sånn sett er det litt tidlig å felle en endelig dom. I utgangspunktet så vil nok jeg også tendere til å si at det er koseligere på Frogner og Grünerløkka, sier Reinvang, men drar fram et paradoks:

– Antagelig så er det bedre sol- og lysforhold inne i leilighetene på Hasle og Løren enn i mange av bygårdene på Frogner og Grünerløkka, fordi det er strengere krav i dag. Så det er et tankekors, at mange av de kravene man stiller i dag gjør at man ikke får den klassiske bystrukturen med kvartaler som vi er vant til. Det har både fordeler og ulemper, sier Reinvang.

Hvem har skylden?

Han legger samtidig til at det er for lite fargebruk og variasjon i fasader som bygges i dag, og at han heier på dette opprøret, og håper på et løft når det gjelder arkitekturen i byen. Han er klar på hvem som sitter med nøkkelen:

– Vi har et veldig liberalisert boligmarked i Oslo. Det er praktisk talt bare private aktører – i hovedsak 4-5 store – som bygger det aller meste av boliger i Oslo i dag. Så det er helt naturlig at de store utbyggerne tar et ansvar her, og går inn i dette for å bygge en by vi kan være stolte av alle sammen, avslutter Reinvang.

Får støtte

En av dem som støtter Holm er stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H). Han tok opp temaet i Aftenposten i fjor, der han stilte spørsmålet «Hvorfor må all ny arkitektur se lik ut?». I ettertid har han utelukkende fått positive tilbakemeldinger fra befolkningen:

– Helt ærlig så tror jeg både jeg og disse kontoene på sosiale medier traff en stemning. Folk begynner å få nok av hvordan deres egne tettsteder eller byer enrettes så fullstendig, sier Heggelund til Nettavisen, og legger til:

– Utbyggere tenker verken på strøkstilpasning eller kvalitet.

I kjølvannet av høstens debatt kom det blant annet et forslag om å opprette en riksarkitekt som kunne gi statlige signaler på hva god kvalitet egentlig er.

Heggelund vet ikke om dette er riktig løsning, men er klinkende klar på én ting:

– Det må i alle fall skje en endring, så her kan man både se på retningslinjer og om det er noe i lovverket som er i veien for bedre by- og stedsutvikling.

Løsningen

Han viser til hvordan man har løst dette i Storbritannia. Der har det offentlige utvalget «Building Better, Building Beautiful» nylig kommet med flere konkrete forslag om hvordan byrom kan utformes bedre og døde rom revitaliseres. Innbyggere ble ønsket velkommen, og lokale myndigheter ble oppfordret til å si nei til stygg arkitektur.

– Dette har vakt stort engasjement i Storbritannia. Det har vært blandede reaksjoner fra utbyggere og arkitekter, men befolkningen for øvrig er positive til dette, sier Heggelund.

Forskning peker i en klar retning

For ham er dette en viktig, demokratisk debatt:

– Bygninger, torg og møteplasser er steder som bygges av noen, men som påvirker veldig mange, enten man går forbi, jobber der eller bor i nærområdet, sier han, og legger til:

– Smak er til en viss grad subjektivt, men forskning viser jo at folk foretrekker byområder med tradisjonell arkitektur, sier Heggelund, og viser til en studie fra NMBU i 2020, som sammenlignet åtte offentlige gater og torg i Oslo. Stedene preget av tradisjonell arkitektur ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.

Denne forskningen provoserer også Holm:

– Hvorfor lar vi dem fortsette? Til Aftenposten sier Siraj også at «Vi må tjene penger for å kunne bygge boliger til medlemmene. Vi har prioritert bort den raffeste arkitekturen for å kunne bygge flere boliger.» For meg høres det ut som OBOS velger å tisse i buksa for å holde på varmen. Utbyggerne bygger det som gir dem mest profitt. Men politikerne må sette strammere regler, slik at vi får bygg folk flest vil ha i sitt miljø.

Les også: Dagligvarekjeder med påskje-advarsel til kundene

Boligmangel i Oslo er et stadig aktuelt tema, men løsningen med å bygge blokker er ikke løsningen, mener Holm:

– Utbyggere og deres støttespillere blant lokalpolitikere prøver ofte å «grønnvaske» ekstrem fortetting. Viktigheten av gode bymiljøer og et menneskevennlig nærmiljø ignoreres. Man «rødvasker» også utbyggernes trang til maksimal fortjeneste, ved å påstå at ekstrem fortetting uten kvalitetskrav og respekt for nærmiljøet vil redusere boligprisene, og dermed tjener befolkningen. Det man vet er at alle kommersielle bransjer styrer sine prosjekter for å sikre maksimalt overskudd til eierne, ikke for å tjene befolkningen.

Se Nettavisens påskequiz her:

Han presiserer videre til Nettavisen at det ikke nødvendigvis er han som skal gjøre en forandring, men han ønsker å samle de menneskene som kan gjøre dette. Holm forteller videre at de har mottatt seriøse henvendelser fra flere arkitekter som ikke ønsker å gå ut med dette selv, men som støtter prosjektet på Instagram.

En av dem som har forsøkt å vise hvordan kvartaler kan huse like mange som høyblokker, og gi bedre plassutnyttelse, er arkitekt Kurt Singstad:

På Twitter legger han til:

– Diagrammene er abstraksjoner - ikke arkitektur. Poenget er å vise at vanlig kvartalsbebyggelse på 5 etasjer gir like god utnyttelse og tetthet som blokker på 7 etasjer.