Det er familien som bekrefter dette til avisen.

Treholt var politikeren og diplomaten som i 1985 ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. En dom han hele resten sitt liv bekjempet, ikke minst i bøkene «Alene» og «Gråsoner».

Det var da han jobbet som byråsjef i Utenriksdepartementet at han ble arrestert og senere dømt for spionasje. Etter at Brundtland-regjeringen benådet ham i 1992 levde han som forretningsmann på Kypros og i Moskva. Da hadde han sonet åtte år og fem måneder av dommen.

– Hvis jeg hadde vært spion, ville jeg ha følt skyld. Erkjennelsen av at jeg ikke var det ga meg styrke til å slåss mot en dom jeg mener er bygd på fordommer, kald krig og subjektiv tro, uttalte Treholt til VG i 2013.

– Dramatisk skjebne

Arne Treholt ble født 13. desember 1942 på Brandbu. Han ble tidlig politisk aktiv i Arbeiderpartiet og var statssekretær i Havrettsdepartementet før han gikk over i utenrikstjenesten, blant annet som ambassaderåd ved FN-delegasjonen i New York.

Tidligere redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle mener Arne Treholt fikk den mest dramatiske skjebnen her i landet i vår tid.

– Arne Treholt fikk den mest dramatiske livsskjebnen i nyere norsk historie, sier Aftenposten-journalisten til NRK.

– Fra å være en politisk og diplomatisk begavelse til å få en dom på 20 års fengsel for spionasje er et voldsomt fall, sier Stanghelle.

Stanghelle er kanskje den journalisten i Norge som har fulgt Treholt-saken tettest.

Hevdet han var uskyldig

Treholt har alltid hevdet sin uskyld i spionasjen, men har innrømmet hemmelige møter, overlevering av dokumenter, og at han har tatt imot penger fra KGB og Irak.

Ifølge Treholt var motivet for hans omfattende kontakter med sovjetiske diplomater og KGB-folk å bygge bro mellom øst og vest.

Straffesaken mot Treholt er norgeshistoriens mest omtalte spionsak.

I 2006 ble det kjent at Treholt var alvorlig syk etter en blodforgiftning, og han ble flyttet i respirator fra Kypros til Norge. Han etterlater seg en sønn og to barnebarn, skriver Aftenposten.