Gå til sidens hovedinnhold

Årsdagen for 22. juli-terroren: - Mange blir søvnløse

Minnet om 22. juli-terroren river opp vonde sår for mange av de berørte. - Det kan trigge redselen og angsten, sier Nille Lauvås.

OSLO (Nettavisen): - Årsdagen er en typisk anledning der følelsene du hadde den dagen kommer opp igjen. Det kan trigge redselen og angsten, sier Nille Lauvås. Sammen med psykolog Rolf M. B. Lindgren kom hun i 2015 med boka «Etter sjokket» om traumatisk stress og diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Nå i forbindelse med 22. juli-markeringen er det mange av de som var berørt som blir søvnløse, forteller hun.

Les også: Dempet markering av 22. juli-angrepet

- En mor ringte meg i går. Sønnen hennes overlevde Utøya, og hun hadde grått mye den dagen jeg snakket med henne, sier Lauvås.

Nille Lauvås var selv på jobb i Y-blokka i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Hun var personalsjef i Kunnskapsdepartementet.

- Jeg hadde kontor i 2. etasje på baksiden mot Deichman. Da det smalt sto jeg oppreist på kontoret og skulle gå inn i et post-rom for å ta en utskrift. Det var flaks at jeg ikke gjorde det, for der hadde taket falt ned. Fra før har jeg dårlig balanse, så det var vanskelig å evakuere, men jeg og en kollega kom oss ned og ut, ved resepsjonen bak Høyblokka. Der var det det et helt vanvittig kaos av mur-rester, glass og kontormøbler, forteller hun.

Søkte kunnskap om PTSD

Boka hun skrev i 2015 kom etter at hun selv fikk påvist og fikk behandling for posttraumatisk stresslidelse og søkte kunnskap om emnet. Hun fant en rekke med fagbøker, men ingen som var skrevet for vanlige folk. Boka forteller blant annet hva slags hjelp man kan få og forklarer hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan utløses av ulykker, katastrofer og krenkende eller livstruende hendelser.

Traumereaksjonene som rammet ofre og pårørende etter 22. juli-terroren er ikke ulike de som kan ramme soldater, voldtektsofre og de som rammes i trafikkulykker, påpeker Lauvås. Anslagsvis 55.000 nordmenn har lidelsen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

- Traumereaksjoner er ofte søvnløshet, veldig store problemer med å sovne, lett for å våkne, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker. Banale ting kan utløse klassiske angstsymptomer, som synsinntrykk og lyder, sier hun.

«Jeg er ikke syk»

Selv har Nille Lauvås fått hjelp og blitt frisk igjen, men da hun selv ble syk, tok det tid før hun erkjente hvor alvorlig det var.

«Jeg er ikke syk, har bare sluttet å sove», tenkte jeg. Men hun ble dårligere og dårligere og ble til slutt sykmeldt.

- Mange av dem som sliter etter 22. juli opplever nok at de ikke har fått den hjelpen de trenger. Tilsynelatende kan det gå bra noen år, så kan ting som familieproblemer eller ulykker, bringe dette fram igjen og du blir plutselig veldig mye dårligere. Det er vanlig at man selv og de nærmeste ikke forstår hva som er galt. Dessverre er rusproblemer ofte en inngang til å oppdage hva man sliter med, sier Lauvås.

Lang ventetid for hjelp

Hun sier kapasiteten i det apparatet som skal ta hånd om folk med slike senskader er begrenset.

- Sist jeg sjekket var det halvannet års ventetid på traumeenheten ved Modum bad. Har du behov for psykolog, kan du gå til en privatpraktiserende psykolog og få hjelp på kort tid, men det koster. Går du via fastlegen og får henvisning, er det lang ventetid, sier hun.

Les også

Han skulle vært på kontoret i Y-blokka 22. juli 2011 - dette er historien til mannen bak post-it-lappen

- Tankegodset lever

Lauvås har gjort seg mange refleksjoner om tankegodset som ledet til 22. juli-angrepene:

- I rettssaken brukte de sakkyndige mye tid på å diskutere dette tankegodset og spørsmålet om tilregnelighet. I dag vet vi at dette samme tankegodset lever i beste velgående rundt oss. Det er skummelt. Vi fikk en påminnelse med moskeangrepet i Bærum for snart ett år siden. At hatet lever så vi blant annet i 2018 da Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg med kritikk av Arbeiderpartiet utløste en kloakk av hets i kommentarfeltene. Det gjør meg engstelig og bekymret, sier Lauvås, som nå jobber for at unge skal lære hvordan hatefulle ytringer kan møtes og om grensene for ytringsfriheten.

Kommentarer til denne saken