- Vi ser en veldig tydelig utvikling. Vinteren blir kortere, mens sommeren blir lengre, og det gjør at våren blir forskjøvet. Den kommer stadig tidligere, sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland fra Meteorologisk institutt, til Nettavisen.

Starter tidligere i hele landet

Det er den globale oppvarmingen som fører til endringene i årstidene i Norge.

- Mildværet kommer tidligere på året nå enn tidligere, og det gjør at det tidligere blir grønt igjen. Samtidig påvirker det snøsmeltingen, og dermed kommer vårflommene stadig tidligere. Det betyr også at skisesongen blir kortere, legger Skaland til.

For å se endringen over tid har Meteorologisk institutt sammenlignet gjennomsnittstemperaturen i de to normalperiodene 1961 - 1990 og 1991 - 2020. Tallene viser at våren starter tidligere i hele landet, og ved Færder fyr starter våren hele 22 dager tidligere enn for 30 år siden. De fleste steder i landet er endringen på én til to uker.

Les også: Meteorologene kårer helgens soleklare værvinner: - Det er absolutt vår nå

Den meteorologiske definisjonen av vår er når middeltemperaturen gjennom døgnet ligger på mellom null og ti grader. Det finnes dog enda en regel. Den sier at døgnmiddeltemperaturen også må være stigende gjennom denne perioden for at vi kan kalle det vår.

Økt risiko for ekstreme hendelser

Selv om man ikke merker så mye forskjell i det daglige har det fortsatt vært store endringer over de siste 30 årene.

Skaland forklarer til Nettavisen at det er den globale oppvarmingen som gjør at det blir varmere og at klimaendringen fortsetter.

- Vi beregner at det fører til en økende temperatur som fortsetter å korte ned vinteren mens sommer og vår blir lengre.

Hun forteller også at dette kan være farlig fordi det øker risikoen for ekstreme hendelser.

- Det er farlig i den forstand. Spesielt styrtregn og oversvømmelse grunnet med ekstrem nedbør er det større risiko for, sier klimaforskeren.

Mer vekslinger mellom mildvær, kulde og frost om vinteren og våren kan også gi økt risiko for flom og skred, og ikke minst flere utfordringer for plante- og dyreliv.

- Vestlandet har ikke vinter

Døgnmiddeltemperaturen ligger i gjennomsnitt over null gjennom hele året i byer som Bergen og Stavanger, og derfor sier man nå at disse stedene ikke har vinter, rent klimatologisk sett.

- Det betyr ikke at det ikke er dager som er kalde på vinteren, men når vi tar i bruk den offisielle metoden for å beregne vår-starten, så blir noen av temperatursvingingene glattet ut, sier Skaland.

Den offisielle klimatologiske metoden for å beregne vårens start, er først å beregne døgnnormaler (gjennomsnitt for hver dag i normalperioden) som en kurve gjennom måneden, og deretter finne startdatoen blant disse estimerte døgnnormalene.