RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Artig wakeboard-underholdning

Sist oppdatert:
”Wakeboarding Unleashed feat. Shaun Murray” er Activision O2-serien sitt nyeste tilskudd, og spillet kan best beskrives som underholdende.

Men originalt er det ikke, som vanlig låner O2-spillene mer enn en ting fra ”Tony Hawk”, og ”Wakeboarding Unleashed” er intet unntak.

Så vidt jeg vet, har det aldri vært utgitt et eneste wakeboardspill før. Utviklerne skal altså motta heder og ære for å prøve seg på noe helt nytt, og når spillet også er bra, bør applausen nå et relativt høyt nivå. Det fø rste som skiller sporten fra for eksempel skateboard, er at den foregår på vann. Utviklerne har dermed måttet skrive en motor for hvordan den flytende væsken skal oppføre seg. Resultatet er imponerende, bø lgene som dukker opp er naturtro, og du føler virkelig at du må slå ss med naturkreftene for å få til ting. Selvfølgelig er det ikke helt realistisk, utviklerne har jo måttet kutte litt ned for å gjøre spillet morsomt og tilgjengelig for alle.

Wakeboarding er en sport som går ut på at man henger på et lite brett bak en båt som kjører med relativt stor fart. Bø lgene fartøyet lager brukes til å ta triks, og innimellom plasserer noen ulike objekter rundt om i vannet. Dette kan foreksempel væ re rør som man kan grinde (kjøre) på. Og det er stort sett det man gjør i ”Wakeboarding Unleashed feat. Shaun Murray”, bare litt spenstigere. Som forventet kan man dra noen helt drøye komboer når man har øvd nok, og disse er veldig langt fra noe som g år an i virkeligheten. De 11 banene som følger med er antakeligvis villere og har flere triksemuligheter enn noen av virkelighetens wakeboardsteder. Men samtlige er kreative, fulle av muligheter til å trikse, morsomme å kjøre på og godt lagt opp.

Som forventet er holdbarheten helt enorm. Enspillerdelen er delt opp i tre forskjellige seksjoner, ”Gaps”, ”Challenges” og ” Groove Objectives”. Når man går inn på en bane starter man som oftest i ”Groove Mode”, en modus med oppdrage av typen ” Hjelp fem fiskere” eller ”Grind 300 feet”. Det er også her en leker seg, om det er ønskelig. Men når som helst under spillets gang kan man dra opp det såkalte ”Attack Sheet”, hvor en velger hva man skal gjøre. Her vises de forskjellige oppdragene frem, og man kan velge å starte en utfordring. På disse skal en for eksempel klare et vanskelig hopp eller samle inn fem tall i løpet av en kombo. Disse kommer med en tidsfrist, noe som mangler i Groove-modusen. Der kjører man til Groove-måleren er tom, den minker ved fall og øker ved triks. Felles for begge modusene er at de blir gradvis vanskeligere, og man skal stå på ganske hardt for å klare 100%. Det kommer til å koste både blod, svette og tårer, i tillegg til at du neppe får sett mye av sola i sommer. ”Gaps” viser ulike steder du kan utføre relativt ville hopp. En flerspillermodus finnes også, og i tillegg til de vanlige muligheten som ”Horse” (tilsvarende ”Prikk”), finnes den relativt originale ”Co-op”. Det går ut på at en kjø rer båten, mens den andre styrer wakeren (eller hva man skal kalle han/hun). Hver bane har egne oppdrag for denne modusen, og som vanlig er det å klare spillet sammen med en kamerat ekstra morsomt.

Hittil høres alt positivt ut, men spillet er dessverre plaget av noen feil og irriterende momenter. For det første er dette veldig likt ” Tony Hawk”-spillene. Utviklerne har prøvd å unngå det så godt de kan, men likevel skinner dette veldig igjennom. Oppdragene i de to spillene ligner ofte veldig mye på hverandre, måten man gjør fremgang på er nesten den samme også videre. Dette er ikke negativt, men spillet ville scoret enda høyere om det hadde turt å skille seg litt mer ut fra den andre serien. ”Co-op”-modusen er et steg i riktig retning, så hvis dette spillet får en oppfø lger, kan det bli veldig bra. Når man setter seg ned med ” Wakeboarding Unleashed” legger man også merke til at det har gå tt litt fort i svingen mot slutten av utviklingsprosessen. Blant annet skjer det litt for ofte at man havner inni bygninger (med påfølgende fall) og det er litt vilkårlig hvilke ting som gjør at man må slippe linen figuren holder i. Andre feil finnes også, men det er disse to som er de mest alvorlige og irriterende.

Teknisk holder heller ikke spillet helt mål. Musikken og lyden er av grei nok kvalitet, så ingen av de to trekker ned. Lydsporet består av gamle rockesanger som hvis du liker dem er helt glitrende. Og hvis du ikke gjør det, kan du prise deg lykkelig for at Xbox-utgaven har mulighet til å spille de sangene du måtte ha på harddisken. Kontrollen er også god, og føles etter litt trening (noen timer) veldig naturlig. Den store synderen i den tekniske miksen er grafikken. Den er riktignok ikke stygg, men heller rundt middels og veldig langt fra det vi forventer av et Xbox-spill. Grunnen til dette er antakeligvis det faktum at spillet er utviklet med hovedfokus på Playstation 2.

Alt i alt er dette et stort, lettkontrollert og morsomt spill. Noen irriterende feil, en liten mangel på originalitet og middels grafikk ø delegger både sekseren og femmeren, og fører til at ” Wakeboarding Unleashed feat. Shaun Murray” (pustepause) lander helt ø verst på fireren. Et godt spill som er vel verdt en investering, bare du ikke forventer deg noe revolusjonerende.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere