Friske meninger

Artikkel 13: En mørk dag for internetts frihet

Tiden vil vise hva slags innhold som vil bli blokkert på grunn av det nye EU-direktivet. 

Tiden vil vise hva slags innhold som vil bli blokkert på grunn av det nye EU-direktivet.  Foto: Skjermdump Youtube

De som er blitt valgt til å styre oss og velge de riktige valgene for oss har glemt en hel generasjon. Internettgenerasjonen er blitt forrådt og det vil skade de politiske partiene som er villige til å godta at dette er en god ide i framtiden.

Av August Lindberg, student innen statsvitenskap.

Dette er det viktigste å vite om Artikkel 13: Direktivet ble opprettet av EU for å behandle urettferdige forskjeller i inntekter generert av skapere og innholdseier og nettplatformene som er vertskap for innholdet. Dette har blitt støttet spesielt av musikkindustrien.

Men det er mange som frykter at dette kan skade folk som er underholdere på youtube/facebook eller twitter og at det vil få økonomiske konsekvenser.

Siden artikkel 13 gjør at nettsteder er juridisk ansvarlige for innholdet de har på plattformen sin. Under artikkelen kreves "leverandører av informasjonssamfunnstjenester" som YouTube å bruke "content recognition technologies" for å skanne etter bilder, videoer, lyd og tekstinnhold.

Problemet her er at innholdsgjennkjenning og innholdsblokkerende teknologi er ikke så godt utviklet og er svært innefektivt og er ofte motproduktiv. Teknologien som allerede eksisterer blokker ofte helt lovlig innhold og skiller sjelden på rettferdig bruk eller brudd på opphavsretten.

August Lindberg studerer statsvitenskap.

Siden plattformene blir ansvarlige for innholdet som blir lastet opp til nettstedene sine, vil de sannsynligvis ty til ekstreme tiltak for å sikre at det ikke blir brudd på opphavsretten. Dette vil si at de vil bruker mer av teknologien som allerede er dårlig og vil skade mer en det hjelper.

Bilder, videoer, lyd og annet innhold som ellers ville bli brukt helt lovlig for gjennomgang, kommentarer, parodi, nyhetsrapportering, pedagogisk bruk, forskning, ideell bruk eller personlig bruk, vil nå nesten helt sikkert bli blokkert som en direkte konsekvens av artikkel 13.

Det gjenstår å se hvor store plattformer som Google og YouTube vil reagere, men akkurat nå holder ikke direktivet en rettferdig balanse mellom rettighetshaverens rettigheter og rettigheter og friheter til skapere som fører til innhold så mange av oss nyter i dag.

Medlemsstatene har nå to år til å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning. Når EU-kampen slutter, begynner den nasjonale politiske kampen om gjennomføring og den juridiske kampen.

Det er en mørk dag for internettfrihet. Og vi må si ifra til politikerne våre at dette er noe vi ikke vil godta om de implementerer det i norsk lov. Si ifra at den framtidige generasjonen ikke vil glemme partiene som stemmer for at vi godtar denne loven. Sørge for at de vet at de ikke vil ha noen støtte om flere år når det er oss de sikter seg til for støtte.

Det siste steget er at “rådet” i EU må vedta loven som sannsynligvis finner sted 9. april. Rådet består av statsoverhoder i EU-land, EU-kommisjonens president (Donald Tusk) og den høye representanten for utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.