«Tre nøtter til Askepott» hører julen til for mange, og i år fikk til og med eventyrfortellingen en skikkelig overhaling, da nyinnspillingen med Astrid Smeplass i hovedrollen - kom ut. Men mange sverger nok fortsatt til den tsjekkiske utgaven, som har rullet over norske skjermer på formiddagen julaften i en mannsalder.

Uansett hvilken versjon du foretrekker, har utgavene til felles å basere seg på en historie der Askepott blir behandlet svært dårlig av sin stemor.

Men forskning viser at det vanskelige forholdet mellom stedatter og stemor ikke er tatt ut av løse luften.

Det er åtte ganger så sannsynlig at en stefar vil ta livet av barnet, som en biologisk far. For stemor er det tre ganger større sannsynlighet. Det viser en undersøkelse, gjengitt i Violence and Victims i 2004, skriver New York Post. Tallene kan overføres til 2021 - og også til Norge.

I løpet av en 20-årsperiode ble 48 barn under 18 år drept av til sammen 39 foreldre eller steforeldre i Norge, viser et studie fra 2016 som er gjort av Vibeke Ottesen.

Les også: Psykolog: - Jeg har fortsatt til gode å møte en normal familie

Askepotteffekten

Hun er evolusjonspsykolog og førsteamanuensis på psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, og kjenner godt til «Askepotteffekten».

– Fenomenet «onde stemødre» er kjent fra folklore og fra eventyr. I forskning er ikke ondskap en variabel, men innen evolusjonære forståelser av foreldrepsykologi, er mangel på genetisk slektskap av interesse for å forstå sårbarheten for konflikter i familier, sier Ottesen til Nettavisen.

– Utsetter barna oftere for vold

Hun forklarer at man har et teoretisk grunnlag fra faget evolusjonsbiologi, som gjør at man innen evolusjonspsykologi forventer at det kommer til å være en forskjell mellom følelser genetiske foreldre og steforeldre har for barna i sin omsorg, og dette kan påvirke graden de investerer i dem.

– Når dette ble testet av evolusjonspsykologer på fenomenet barnedrap på 1980-tallet, fant de at motiv, metode og frekvens er forskjellig mellom genetiske og steforeldre. I motsetning til genetiske foreldre, vil steforeldre oftere utsette barna for eskalerende vold og forsømmelse, da de opplever at barna er til en belastning. De forskjellene fant man først i USA og Canada, men dette har man senere funnet i alle samfunn det er blitt etterprøvd, sier evolusjonspsykologen og fortsetter:

– Jeg har også funnet disse systematiske ulikhetene ved barnedrap i Norge, sier hun.

Ottesen sier det har blitt forsket på mindre ekstreme utslag av «Askepotteffekten» også. Et studie gjort i Sør-Afrika viser blant annet at det også er forskjell på hva barnefamilier med steforeldre og barnefamilier med genetiske bruker husholdningsbudsjettet sitt på.

Les debattinnlegg: Den kraftige økningen i volden mot barn kunne vært unngått

Forskningen finner mange eksempler

Hun forteller at man også har funnet ut at det er en forskjell på hvor ofte man tar barn til tannlege og ikke, hjelper dem med lekser eller til og med tar bilbelte på barnet ut fra om det er genetiske barn eller stebarn.

Hun påpeker at det er et viktig forbehold som må tas her:

– Dette er det du finner på gruppenivå i statistikken.

Hun sier det er viktig å å si at det selvfølgelig er mange som har gode opplevelser med steforeldre.

– Steforeldre kan oppleve barna som en bonus i sitt liv, og noen steforeldre kan da også være mye bedre foreldre enn barnas genetiske foreldre, sier hun.

Kan bidra til økt bevissthet

Men evolusjonspsykologen sier den generelle tendensen er at foreldre ikke føler det samme for stebarn som genetiske barn, og at man da ikke overraskende ser at barn flytter ut i yngre alder i husholdninger med steforeldre.

– Poenget med denne type forskning er ikke å bygge opp under et stigma eller folkloreeventyr, men å identifisere hvilke familier som er sårbare for konflikter, og hva slags type konflikter og følelser som kan ligge til grunn. Det kan bidra til en økt bevissthet om sårbarhet for konflikt. Den voksne kan alltid velge å handle med godhet og raushet.

– Ingen selvfølge å kjenne umiddelbar kjærlighet

Ifølge Statistisk sentralbyrå bor 78.617 barn i Norge med steforeldre. En som jobber tett på barn og barnefamilier, er psykologspesialisten Pia Aursand. Hun jobber ved Bufetat Homansbyen familievernkontor i Oslo.

– Vi jobber i familievernet med alle mulig problemstillinger som kan oppstå i en familie. Mange av de vi jobber med er såkalte «nyfamilier», der de kanskje har felles barn, men også har barn fra før, forklarer hun til Nettavisen.

Hun sier de har klinisk erfaring med det askepotteffekten bygger på.

– Det er ingen tvil om at det er vanskeligere å knytte seg til et barn man ikke har vært med på å lage. Det er lettere å danne tilknytning til de barna man har vært med på å produsere, som man har båret i armene siden de var bittesmå og skiftet bleie på, sier Aursand.

Hun mener det ikke er noen selvfølge å kjenne umiddelbar kjærlighet og raushet til barn som ikke er ens eget, men hun påpeker at det ikke nødvendigvis er lett for barnet heller.

– Man kan forestille seg hvordan det er for barn når foreldrene går fra hverandre og en ny partner kommer inn. Mange barn deler ikke samme begeistring for ny partner som forelderen. Ny partner kan for noen barn oppleves som en trussel og en som barnet må konkurrere om oppmerksomheten med, sier hun og fortsetter:

– Ny partner kan også bety en endelig bekreftelse på at drømmen om at foreldrene skal bli sammen igjen, aldri blir noe av.

Les også: Slik får du barn til å snakke om vold og overgrep

Tøft for bonusforeldre å bli avvist

Aursand sier foreldre kan bli overrasket og skuffet over at barna ikke er like begeistret for den nye partneren.

– De har en drøm om at barnet og ny partner skal få en tett og nær relasjon. Barnets skepsis handler ofte ikke om selve personen, men hva denne personen symboliserer. Det kan være tøft for bonusforeldre å bli avvist over tid, men først og fremst svært krevende for barnet. Da er det viktig at den voksne er raus og tålmodig, råder psykologspesialisten.

Selv om den evolusjonspsykologiske forskningen er klar og tydelig på at steforeldre i flere sammenhenger, på gruppenivå i studier, behandler genetiske barn bedre en bonusbar, finnes det mange unntak.

– I familievern-sammenheng ser vi at mange bonusforeldre legger ned en enorm innsats for at barna skal føle seg trygge. De kan vise tålmodighet og leve i årevis med avvisning – men likevel være på tilbudssiden og jobbe hardt for å finne sin rolle, sier hun.

– Vi kan tilpasse oss

– Det er mange som gjør en sterk innsats, og det er masse eksempler på dem som blir gode bonusforeldre, som kjenner på gode og varme følelser for barnet og oppnår en trygg og nær relasjon.

Psykologeksperten sier det er viktig å huske på at vi ikke er slaver av biologien vår, og at vi kan motarbeide nedarvede tendenser.

– Man kan jobbe for å endre reaksjonsmønstre og opparbeide mer raushet. Mennesker er ikke prisgitt instinkter men vi kan tilpasse oss, sier Aursand.

Ikke gjør dette som steforelder

– Kan man forvente at steforeldre behandler partners barn som sine egne, og hvordan bør en som steforelder opptre?

– Det er individuelt, og det er vanskelig å si noe generelt om det. Men, er det to tilstedeværende biologiske foreldre, så skal man kanskje være varsom med å gå inn i en foreldrelignende rolle, sier hun.

Er det snakk om en familie der kun en forelder er til stede i barnets liv, er situasjonen en annen, forklarer hun.

– Da kan man kanskje gå inn i en foreldrelignende rolle. Det forutsetter at den tilstedeværende forelderen og barnet, tillater det. Det vil kreve god og åpen dialog om steforelderens rolle, sier hun.

Les også: Barnedødsfall skaper sterke reaksjoner i Sverige

– Trå varsomt

Har barnet allerede to foreldre i sitt liv, skal en steforelder passe på å ikke forsøke å fylle rollen til de allerede eksisterende foreldrene.

– Men der det er to foreldre i barnets liv skal man trå varsomt. Man må forme en rolle som er noe annet. Man skal ikke være kompis, men heller ikke en forelder. Noe midt i mellom, sier psykologspesialisten.

Stebarn og felles barn

En annen familiesituasjon kan være at partene i et forhold har barn fra før, men også felles barn. Det kan by på utfordringer.

– Når man får felles barn vil man gjerne være rettferdig overfor alle barna i husstanden. Det kan være vanskelig å balansere oppmerksomheten man gir egne barn opp mot bonusbarn. Dette kan føre til konflikter mellom foreldre og at barnet kjenner seg urettferdig behandlet.

Hvis man står i denne situasjonen har Aursand et klart råd:

– Da er det klokt å søke hjelp på familievernkontor.

Ikke sett barnet i en lojalitetskonflikt

Har man kommet inn i en familie som den nye partneren til en forelder, er det viktig å være bevisst på hvordan en forholder seg til forelderen som ikke er en del av husstanden.

– Det viktig å vise stor respekt for den andre forelderen, som ikke er i husstanden. Man bør ikke snakke ned den forelderen som barnet ikke bor med, sier hun og utdyper:

– Det kan sette barnet i en lojalitetskonflikt, og det kan bli konkurranse mellom foreldrene. Barn som får for eksempel får en stefar kan havne i en lojalitetskonflikt i forhold til egen pappa og får skyldfølelse når de hygger seg med stefar, sier psykologspesialisten.

Bo fra hverandre hvis det skjærer seg

Mange som har funnet sammen, har en drøm om å flytte sammen og ta med seg barn fra tidligere forhold - for å danne en stor og ny familie. Det er ikke alltid den mest fornuftige løsningen, sier Aursand.

– Hvis begge parter i forholdet har barn fra før av og det skjærer seg, kan må man vurdere å ikke bo sammen som par, og heller vente med å flytte sammen. Så kan man heller sees når man ikke har barna, sier psykologspesialisten.