RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Asylavtale i tre trinn - 18 konkrete tiltak


Regjeringspartiene, KrF og Venstre er blitt enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om et asylforlik. Fra v. Trine Skei Grande (V), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp), Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (Frp) og Knut Arild Hareide (Krf). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Regjeringspartiene, KrF og Venstre er blitt enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om et asylforlik. Fra v. Trine Skei Grande (V), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp), Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (Frp) og Knut Arild Hareide (Krf). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og KrF er enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en trinnvis asylavtale.

Først og fremst er det enighet om 18 konkrete og umiddelbare tiltak som skal begrense ankomsten av mennesker uten rett til beskyttelse.

Samtidig slås det fast i avtalen at de politiske samtalene skal fortsette om integreringstiltak samt tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting av asylsøkere.

SV og MDG er ikke med på forliket.

Frp er fornøyd

Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik mener partiet har fått gjennomslag for asylpolitikk de har kjempet for i 30 år. Men han påpeker at mye arbeid gjenstår.

Nesvik var blant dem som stilte opp på pressekonferansen da seks av stortingspartiene presenterte asylforliket de er kommet fram til torsdag ettermiddag.

- Frp er veldig godt fornøyd med forslagene. Det er flere tiltak partiet har kjempet for i nesten 30 år. Det er viktig at Norge ikke fremstår som en plass det er ekstra attraktivt og lukrativt å komme til som asylsøker, sa Nesvik.

- Når punktene blir gjennomført, vil summen av innstrammingene medføre at Norge får Europas strengeste asylpolitikk, uttaler Nesvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FORNØYD: Harald Tom Nesvik (Frp), her mellom Trond Helleland (H),  og Knut Arild Hareide (Krf), er fornøyd med resultatet i ayslforliket.

Han sier at det fortsatt jobbes med seks tiltak, i tillegg til de 18 som ble presentert torsdag.

- Jobben er ikke gjort, men jeg er glad for at det er blitt flertall for det som nå er lagt på bordet, sa han.

Returer

Avtalen legger opp til raskere retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad. Blant annet bes regjeringen vurdere å redusere anketiden på tre uker for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

I tillegg skal grensestasjonen og mottaksapparatet ved Storskog styrkes samt at Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet får tilført flere ressurser.

Avtalen legger også opp til å suspendere regelen som gir rett til opphold dersom asylsøknaden ikke er ferdigbehandlet innen 15 måneder.

Ytelser

Krav om lengre botid for å få norsk statsborgerskap er fjernet fra listen over de 15 opprinnelige forslagene fra regjeringspartiene Høyre og Frp.

Formuleringene når det gjelder kutt i ytelsene er moderert, samtidig som det slås fast at nivået ikke skal være av en slik art at det framstår som økonomisk attraktivt å komme til Norge. I tillegg åpnes det for å knytte botidskrav til mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

Forslaget om rene matkuponger er også endret. Nå foreslås i stedet en ordning der asylsøkerne får elektroniske betalingskort som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær.

Krav om at asylsøkerne er i aktivitet og utfører konkrete arbeidsoppgaver i mottak, er også inne i avtalen. Plikt til å delta i norskopplæring vurderes innført.

Direktefly

Senterpartiet har fått gjennomslag for sitt forslag om en ordning med direktefly fra Kirkenes til asylsøkernes opprinnelsesland. Dette vil imidlertid neppe kunne realiseres for afghanere, fordi Afghanistan nekter å gi landingstillatelse til slike chartrede fly.

Stortingsflertallet ber ellers regjeringen om å forbedre botilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Økt bistand til mottaksapparatet i Sør-Europa er et annet punkt, som kan ses i sammenheng med et krav til regjeringen om nøye å overvåke utviklingen i fluktrutene over Middelhavet.

Midlertidig opphold

Økt grad av midlertidig opphold er et annet element i avtalen. Det understrekes at oppholdstid ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men at beskyttelsesbehovet skal ligge til grunn.

Regjeringen bes også om å fremme et lovforslag som strammer inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger. I tillegg skal det jobbes for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland.

Hensikten med dette er å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og samtidig legge til rette for trygg retur.

Stortinget ber også regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan «tilpasses vår tids flyktningsituasjon».

- Skal ikke svekke rettssikkerheten

Ap-leder Jonas Gahr Støre er klar på at asylforliket på Stortinget ikke skal svekke rettssikkerheten til menneskene som kommer over den norske grensen.

- Innstramming av regelverket skal ikke svekke rettssikkerheten, sa Støre på en felles pressekonferanse som alle partiene bortsett fra SV og MDG holdt på Stortinget torsdag ettermiddag.

Jonas Gahr Støre.

Sammen var de endelig blitt enige om et asylforlik.

- Dette er en tekst som er rammet inn innledningsvis av at Norge skal leve opp til sine internasjonale forpliktelser, sa Støre og la til at han tror folk i og utenfor Norge er enige om at en del tiltak må treffes for å sikre kontroll ved våre grenser og hvem som kommer inn i landet.

Samtidig la ikke Støre skjul på at han er kritisk til at regjeringen ikke har gjort tilpasninger til asylstrømmen tidligere.

- Vi trenger ikke gjøre avtaler for å gjøre tilpasninger til situasjonen, sa Ap-lederen.

Han understreker også at de skal møtes om kort tid for å diskutere situasjonen som kommunene står i, og at de skal ta fatt på integreringsutfordringen.

- Vi kan ikke vente til det kommer en integreringsmelding langt ut i 2016, sa Ap-lederen.

Først og fremst er det enighet om 18 konkrete og umiddelbare tiltak som skal begrense ankomsten av mennesker uten rett til beskyttelse.

Samtidig slår avtalen fast at de politiske samtalene skal fortsette om integreringstiltak samt tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting av asylsøkere.

- Viktig med bredt forlik

Venstre-leder Trine Skei Grande sier det har vært spesielt viktig for partiet å komme fram til et bredt asylforlik, og håper avtalen vil påvirke den offentlige asyldebatten positivt.

Oslo 20151110. Leder for Venstre Trine Skei Grande etter møtet om asylpolitikk på Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

- For Venstre har det vært spesielt viktig med et bredt forlik. Dette er et så vanskelig og politisk betent tema at når vi klarer å stå sammen i dette rommet i dag, så håper jeg det vil påvirke den offentlige debatten i positiv retning, og ikke bidra til å skape splid, sier Skei Grande.

- Jeg håper bildet fra denne salen i dag vil bidra positivt i den offentlige debatten og måten vi omtaler flyktningsituasjonen på, sa Venstre-lederen på pressekonferansen med Høyre, Frp, KrF, Sp og Ap etter at partiene hadde kommet til enighet om et asylforlik. (©NTB)

To frafall

SV og MDG er ikke med på forliket.

- SV frykter et asylforlik i Stortinget som vil ødelegge for integreringen, og derfor har vi nå meldt fra til de andre partiene at vi ikke kan være med, sier partileder Audun Lysbakken.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

UTENFOR: Rasmus Hansson (MDG) og Audun Lysbakken (SV) står utenfor asylavtalen.

Han mener avtalen i liten grad vektlegger integrering og tiltak for å ta bedre imot dem som faktisk har rett til beskyttelse.

- I forhandlinger må man gi og ta, men i disse forhandlingene ble vi bare invitert til å gi, sier Lysbakken.

Miljøpartiet De Grønne har trukket samme konklusjon som SV.

- Avtalen legger opp til flere alvorlige innstramminger i asylsøkeres levekår og rettigheter, uten noen klar sammenheng med den akutte situasjonen. Flere av de forslåtte innstramningene vil kunne skade en god integrering på sikt, sier Hansson.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere