Asylsøker fra Nord-Korea nektet opphold i Norge

Nord-Koreas leder Kim Jong-un avbildet under et besøk på et barnehjem i hovedstaden Pyongyang. Besøket ble arrangert i forbindelse med den internasjonale barnas dag. Statsstyrte medier i Nord-Korea er kjent for å drive propaganda for regimet. Kim Jong-un styrer landet med jernhånd.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un avbildet under et besøk på et barnehjem i hovedstaden Pyongyang. Besøket ble arrangert i forbindelse med den internasjonale barnas dag. Statsstyrte medier i Nord-Korea er kjent for å drive propaganda for regimet. Kim Jong-un styrer landet med jernhånd. Foto: Kcna Kcna (Reuters)

Nordkoreanere fikk som regel innvilget beskyttelse i Norge, men så ble det bråstans.

07.11.17 16:21

En nordkoreaner som søkte asyl i Norge i august i år, har fått avslag på søknaden om opphold, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI) til Nettavisen.

Årsaken er den såkalte Dublin-forordningen, som innebærer at asylsøkere kan tilbakesendes og få asylsøknaden behandlet i det Schengen-landet de ankom først.

Nordkoreaneren er ifølge UDI returnert til første ankomstland innenfor Schengen-området. UDI vil imidlertid ikke oppgi hvilket land, og viser til taushetsplikten i enkeltsaker.

Nordkoreanske avhoppere risikerer livet når de rømmer fra det totalitære regimet. Gjenværende familiemedlemmer risikerer også å bli straffet. Likevel fører Norge en praksis som avslår nesten samtlige asylsøknader til nordkoreanere. I hovedtrekk anser norske utlendingsmyndigheter nordkoreanere som sørkoreanske borgere, noe som fratar dem flyktningstatusen.

Seks år siden sist gang

Nettavisen har sett på tallene for nordkoreanske asylsøkere i Norge over en elleveårsperiode. Det er hele seks år siden forrige gang en sørkoreaner søkte asyl i Norge. I 2009, 2010 og 2011 var det til sammen syv nordkoreanere som søkte asyl i Norge.

I årene før det, var det imidlertid en relativ stor pågang med nordkoreanske asylsøkere. I 2007 og 2008 var det henholdsvis 72 og 23 nordkoreanere som søkte om beskyttelse i Norge.

Therese Bergwitz-Larsen Seniorrådgiver Kommunikasjonsstaben Foto: (UDI)

- Ankomsttallene i 2007 og 2008 gjenspeiler mest sannsynlig det faktum at UDI i årene før dette innvilget asyl til søkere fra Nord-Korea. Da det ble kjent at nordkoreanske borgere automatisk har rett til statsborgerskap i Sør-Korea, ble norsk praksis fundamentalt endret, opplyser kommunikasjonsrådgiver i UDI, Therese Bergwitz-Larsen, i en e-post til Nettavisen.

- De fleste av de som ankom i 2007 og 2008 ble nok avslått etter ny praksis, og dermed er det naturlig at ankomstene falt tilbake, opplyser Bergwitz-Larsen.

Forsvant fra norske mottak
UDI opplyser at ni av 59 nordkoreanere i tidsperioden 2006 til 2008 fikk innvilget asyl i Norge. 19 fikk avslag, mens en majoritet av søknadene ble henlagt.

Nettavisens gjennomgang av tallene viser imidlertid at det var minst 95 nordkoreanere som søkte asyl i Norge i denne tidsperioden.

- Det er flere grunner til at det ikke er et én til én-forhold mellom ankomster og vedtak. Mange av de nordkoreanske søkerne har forsvunnet fra mottak før de har fått et vedtak, mens andre kan ha fått endret statsborgerskap i vedtaksfasen, opplyser UDIs kommunikasjonsrådgiver.

Les også: Derfor er barna lavere i Nord-Korea

I en rapport fra 2015, slår organisasjonen European Alliance for Human Rights in North Korea (EAHRNK) fast at nordkoreanske asylsøkere i stor grad får avslag på søknad om beskyttelse i en rekke europeiske land, deriblant Storbritannia, Frankrike, Belgia og Nederland. Årsaken er at mange europeiske land anser nordkoreanske avhoppere som sørkoreanske borgere.

- I henhold til sørkoreansk lov, er nordkoreanere (i majoriteten av sakene) automatisk sørkoreanske borgere. Under internasjonal flyktninglov, må de derfor ha en rimelig frykt for forfølgelse i både Nord-Korea og Sør-Korea for å bli vurdert som flyktninger, sa Andrew Wolman, som er professor ved Hankuk universitet for utenlandske studier i Seoul, i et intervju med The Diplomat i 2015.

- Men, det er derimot knyttet usikkerhet til hvorvidt om alle nordkoreanske flyktninger i praksis har adgang til å komme til Sør-Korea. Hvis ikke, er deres sørkoreanske nasjonalitet, etter loven, kanskje ikke «gjeldende», og de burde muligens likevel bli vurdert som flyktninger under internasjonal lov, sa Wolman, som har skrevet om temaet i International Journal of Refugee Law.

Rapporten til EAHRNK påpeker at Sør-Korea kan nekte nordkoreanske avhoppere statsborgerskap i spesielle tilfeller, som for eksempel hvis de er kriminelle eller dersom de ønsker å søke om asyl andre steder.

Fikk som regel asyl i Norge

UDI har tidligere lagt til grunn at asylsøkere fra Nord-Korea blir innvilget beskyttelse fordi «det ble vurdert slik at de som avhoppere risikerte forfølgelse i Nord-Korea».

Men på slutten av 2000-tallet kom det på plass en betydelig praksisendring for nordkoreanske asylsøkere i Norge. UDI begrunner praksisendringen med at «asylinstituttet bør forbeholdes personer som har behov for internasjonal beskyttelse. Når nordkoreanere gjennom sine statsborgerrettigheter i Sør-Korea kan oppnå beskyttelse der, mener direktoratet at det riktige vil være å henvise søkere dit».

UDI skriver videre at nordkoreanske avhoppere er beskyttet av en egen lov i Sør-Korea som gir dem automatisk rett til sørkoreansk statsborgerskap. Denne lovfestede retten til sørkoreansk statsborgerskap ble vedtatt i 1997. Loven ble revidert i 2007.

Den sørkoreanske loven skisserer flere kriterier for nordkoreanere som kan unntas retten til sørkoreansk statsborgerskap. Disse unntaksbestemmelsene kan gjelde for kriminelle og personer som utgjør en trussel mot riket, samt personer som har bodd store deler av livet i et annet land.

Frykter spioner i Sør-Korea

UDI deler nordkoreanske flyktninger inn i tre kategorier. Den første er nordkoreanere som i flere generasjoner har bodd på kinesisk territorium. Sør-Korea anser disse personene som kinesere, mens Kina igjen anser dem å være nordkoreanere med begrensende rettigheter. UDI anser derfor disse personene som statsløse flyktninger.

Den andre kategorien er nordkoreanske avhoppere som har reist gjennom Kina eller et tredjeland, og har dermed lovfestet rett til sørkoreansk statsborgerskap.

Den tredje kategorien er nordkoreanere som er innvilget statsborgerskap i Sør-Korea, men som søker politisk asyl i et tredjeland med det som antas å være sosiale eller økonomiske motiver. Disse personene står fritt til å reise tilbake til Sør-Korea.

Familien til nordkoreanske avhoppere risikerer represalier fra det nordkoreanske regimet. Derfor frykter flere nordkoreanske avhoppere at de skal bli oppdaget av nordkoreanske spioner i Sør-Korea, som kan melde tilbake til regimet.

Sør-Korea har et omfattende program for nordkoreanske avhoppere som ivaretar avhopperens sikkerhet, samt beskyttelse av identitet. Det såkalte Hanawon-programmet tilbyr også ulike velferdstiltak.

Disse rettighetene opphører imidlertid dersom avhopperne vender tilbake til Sør-Korea etter å ha søkt om politisk asyl i et tredjeland, ifølge UDIs Asylpraksis for Nord-Korea.

«Alle kilder direktoratet har vært i kontakt med peker på sosiale, økonomiske og integreringsmessige problemer for nordkoreanske avhoppere i Sør-Korea. Det vises til at Sør-Korea er sterkt markedsstyrt og at det er vanskelig å lykkes uten riktig utdanning og nettverk,» skriver UDI.

Fornøyde i Sør-Korea

Det er anslagsvis 30.000 nordkoreanske avhoppere som bor i Sør-Korea. Et flertall av avhopperne opplyser at de er tilfreds med livet i Sør-Korea, viser en omfattende studie som ble publisert tidligere i år, skriver det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap.

Hele 70 prosent oppgir at de er fornøyde med tilværelsen i det nye hjemlandet. De som er misfornøyde med livet i Sør-Korea, oppgir økonomiske vansker, fordommer og diskriminering som årsaker til dette.

Spørreundersøkelsen ble utført av den statsstyrte Korea Hana Foundation i tidsperioden juni til august i fjor. Snaut 12.000 avhoppere helt ned i 15-årsalderen deltok i undersøkelsen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.