Den iranske kvinnen Laila Bayat (36) ble dømt til 80 piskeslag for å ha drukket alkohol på en privatfest med venner i Iran i 2007. Etter å ha blitt løslatt mot kausjon, flyktet Bayat til Norge sammen med sønnen i 2009, og søkte asyl for å slippe avstraffelse i hjemlandet.
Bayat fikk imidlertid avslag på asylsøknaden i Norge og ble returnert tilbake til Iran 8. mars i år. Dommen skal ha blitt effektuert med 80 piskeslag i Teheran tirsdag denne uken, ifølge TV2 , som var de første til å omtale saken. Saken har også blitt omtalt av Iran Human Rights, Utrop og NRK.
Listhaug: - Jeg skjønner at dette vekker reaksjoner
- Begrunnelsen fra norske myndigheter for å avslå asylsøknaden, har vært at dokumentasjonen og historien hun presenterte i asylsøknaden var fabrikkert. En iransk menneskerettsadvokat, som har fått opphold i Norge, har verifisert at papirene hennes er ekte, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.
Utlendingsnemnda (UNE) bekrefter overfor Nettavisen at de anså dommen som falsk.
- Vi kan bekrefte at hun i Norge la fram en dom hvor det sto at hun var idømt en straff på 80 piskeslag. Den dommen ble sendt til ambassaden i Teheran, som meldte tilbake til oss at den var falsk, og det er dette vi har bygget på i vår saksbehandling, skriver seksjonssjef i UNE, Lars Erik Andersen, i en e-post til Nettavisen.
Ifølge Amiry-Moghaddam har den norske ambassaden i Teheran brukt en egen ekspert til å vurdere autentisiteten til Bayats papirer, og konkludert med at de er falske.
- En annen ting er at Leila Bayat hadde en advokat i Iran som hadde sagt at han gjerne snakket med den norske ambassaden for å bekrefte at dokumentasjonen hennes er ekte. Det ble ikke tatt til følge, hevder Amiry-Moghaddam.
Han er svært kritisk til at norske myndigheter likevel valgte å sende henne tilbake til Iran.
- De vet at folk blir pisket i Iran. Det skjer veldig ofte. Når de vet alt dette, hvordan kan de likevel sende henne tilbake? sier han.
I nnvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har kommentert saken. Les artikkelen her.
- En sjelden godt dokumentert sak
Advokat Preben Kløvfjell ble engasjert av kvinnen i siste fase før uttransporten i mars måned. Men Kløvfjell lyktes ikke med å stanse uttransporten.
- Jeg må si at da saken kom til oss, var det en sjelden godt dokumentert sak. Én ting var hennes forklaring som vi vurderte som veldig troverdig. Den var ledsaget av dokumentasjon som blant annet rettsdokumenter, og hvordan det harmonerer med det vi objektivt vet om regimet i Iran, som blant annet avstraffelsesmetoder og sharialovgivning de praktiserer, sier Kløvfjell til Nettavisen.
- I tillegg var det en veldig anerkjent iransk advokat, som bor her i Norge, som hadde verifisert disse dokumentene, legger han til.
- Disse dokumentene kombinert med det forsiktighetshensynet som skal prege en asylvurdering - at man skal ha et føre-var-prinsipp og ikke ta noen risiko - så synes jeg det var forunderlig at man valgte å ta risikoen med å sende henne ut, at man ikke hadde noe ydmykhet for de bevisene man var blitt presentert, sier advokaten.
Bayat varslet advokaten sin mandag denne uken om at avstraffelsen på 80 piskeslag skulle effektueres tirsdag.
- Vi sendte en e-post til den norske ambassaden i Iran for å orientere dem om dette. Vi fikk bekreftet at de mottok e-posten, sier Kløvfjell.
Listhaug: - Jeg skjønner at dette vekker reaksjoner
- Vil få henne tilbake til Norge
Kløvfjell er fortsatt engasjert i saken og vil jobbe videre for å få Bayat returnert til Norge for å gjenforenes med sin 13 år gamle sønn som bor i Steinkjer.
- Det blir ett rettslig spor å følge videre når det gjelder gjenforening med hennes sønn her i Norge. Også er det selvfølgelig det som går på asylsøknaden som vi mener fortsatt er aktualisert. Det at straffen ble effektuert, er et bevis på at det opprinnelige vedtaket var ugyldig, sier han.
Utlendingsnemnda (UNE) opplyser at de nå jobber med å få klarhet i saken.
- Det vi i UNE har sett av video og bilder, det er det vi har fått via media. Vi har foreløpig ikke fått noen slik informasjon eller dokumentasjon direkte til oss fra advokaten eller andre, skriver Andersen, som er leder for den UNE-seksjonen som behandler asylsaker fra Iran.
- Vi prøver å få klarhet i hva som har skjedd henne og hvorfor. Vi trenger da noe mer enn det vi hittil har fått indirekte gjennom media. Vi er i løpende kontakt med ambassaden vår i Teheran. Vi trenger å vite mer om hva som har skjedd og hvorfor, og ambassaden bistår oss i dette, skriver Andersen.
- Dette var en ferdigbehandlet asylsak hvor saksmappen var sendt tilbake til UDI for arkivering. Vi får nå den saksmappen hit til UNE, slik at vi igjen får tilgang til alle papirer i original.
- Sinna på Norge
Kvinnen sier i et intervju at hun er svært skuffet over asylbehandlingen hun fikk i Norge.
- Før jeg ble returnert til Iran, var jeg så sinna over at jeg måtte flykte fra mitt eget land. Men nå er jeg mer sinna på Norge. I Den islamske republikken Iran ble vi dømt til pisking fordi vi brøt loven, men jeg søkte asyl i Norge og trodde jeg ville være trygg der, noe som er langt fra sannheten, sier hun til Iran Human Rights.