*Nettavisen* Nyheter.

Mahmoud Farahmand

At muslimer diskrimineres oftere enn andre er en sannhet med en rekke modifikasjoner

Mahmoud Farahmand.

Når Klassekampen fronter saken på en lite nyansert måte, og ikke velger å forholde seg til helheten, bidrar man til å skape et inntrykk av et samfunn som er sterkt rasistisk og direkte muslimfiendtlig, skriver Mahmoud Farahmand. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Klassekampen koker suppe på spiker og fremstiller det som om norske muslimer diskrimineres på grunn av sin religiøsitet. Dette er mildt sagt misvisende. Klassekampen forteller kunne halve historien, og tar ikke med en rekke viktig nyanser.

27. desember 2019 publiserer Klassekampen en sak med følgende overskrift:

«Norge verst mot muslimer». Om man leser sakens innhold kan man lett la seg forlede til å tro at dette er hele sannheten. At nordmenn generelt, og arbeidsgivere i privatsektor spesielt, diskriminerer muslimer for deres religiøsitet.

Forskningen som Klassekampen viser til ble publisert i Forskning.no 23. november 2019. Der er overskriften «Norske bedrifter velger bort religiøse jobbsøkere». I samme artikkel fremkommer det at kristne diskrimineres i betydelig grad.

Verre for kristne?

De opplevde at muligheten for å bli innkalt var på kun 20 prosent da de ga uttrykk for at de var praktiserende kristne. For muslimer lå det samme tallet på 10 prosent.

Les også: Ny studie: Kristen bakgrunn også negativt for jobbsøkere

Denne undersøkelsen er et ledd i et større europeisk forskningsprosjekt som har pågått i lengre tid.

Flere europeiske land har gjennomføre undersøkelsene. Det ble sendt ut totalt 18.000 søknader. 3000 av disse ble sendt ut i Norge. Jobbene det ble søkt på var butikkmedarbeidere, kokker, resepsjonister og lønnsmedarbeidere.

Disse yrkene ble definert som lavtlønns-yrker. I det som ble definert som høytlønns-yrker ble det søkt på stillinger av type salgsrepresentant og programvareutvikler.

De fiktive søknadene inneholdt informasjon om søkerens botid i landet hvor jobbsøknaden ble fremmet. Enten var søkeren født i landet eller hadde ankommet landet i ung alder - før vedkommende hadde fylt seks år.

Det ble også gitt klart uttrykk for religiøs tilhørighet gjennom å oppgi frivillig aktivitet ved en ikke-religiøs, en kristen eller en muslimsk ungdomsorganisasjon.

Altså har man aktivt gitt uttrykk for religiøs tilhørighet og graden av religiøsitet.

Ikke den hele og fulle sannheten

Ut fra dette har man fått resultater som tolkes til at muslimer diskrimineres oftere enn andre. Men som skrevet innledningsvis, så er dette en sannhet med en rekke modifikasjoner.

For hvor vanlig er det i Norge å oppgi grad av religiøsitet i en jobbsøknad? Hvor mange av dere som leser denne teksten har selv aktivt gitt uttrykk for religiøs tilhørighet, og graden av religiøsitet i en CV?

Det faktum at man bryter fastsatte normer selv etter å ha bodd i et land i store deler av livet kan være en nokså klar medvirkende årsak til at man ikke anses som en aktuell kandidat. Man uttrykker ikke kun religiøsitet, men også en manglende forståelse for samfunnets uskrevne regler og normer.

Flere faktorer spiller inn

Ruud Koopmans forskning fra 2016 har påpekt viktigheten av andre faktorer som mer viktig. Han påpeker sosiokulturelle faktorer som sosial tilknytning og synet på kjønnsroller som viktige faktorer. Når han i sine undersøkelser korrigerer for disse faktorene kommer man frem til at forskjellene blir ubetydelige eller sterkt redusert.

Et annet spørsmål man må stille seg er i hvor stor grad en arbeidsgiver vil oppleve uttrykt religiøsitet allerede i en jobbsøknad som problematisk.

Tar man de særkrav konservative religiøse grupper er kjent for å fremlegge, er det nærliggende å tro at arbeidsgivere i Norge aner utfordringene som kan avstedkomme ved ansettelse.

Det ser ut til å være helt uavhengig av deres religiøse tilhørighet.

Les flere innlegg av Mahmoud Farahmand her

Når man nå fronter saken på en lite nyansert måte, og ikke velger å forholde seg til helheten, bidrar man til å skape et inntrykk av et samfunn som er sterkt rasistisk og direkte muslimfiendtlig.

Nyanser og selektivitet

Til tross for misledende overskrift, og intervjuobjekter som er nokså selektive i sin fremstilling av saken, finnes det flere nyanser her.

Det disse forskningsfunnene viser med stor sikkerhet, er at nordmenn fortsatt er nokså sekulært anlagte og er lite interessert i å ansette individer som er religiøst konservative, helt uavhengig av religiøs tilhørighet.

For et samfunn som enn så lenge er nokså sekulært, vil religiøsitet og alt dette medfører oppleves som problematisk.

Med dette sagt; så kjenner jeg mange religiøse mennesker som er dyktige ansatte. Og deres tro og religiøsitet står ikke i veien for deres arbeidshverdag.

Disse står i sterk kontrast til de få konservative som fremmer sin religiøsitet på alle plan og skaper betydelig friksjon - både for seg selv og dem rundt seg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag