«Yasmin» er alenemor og opprinnelig fra Iran. Hun har tatt et valg om å ikke være religiøs. I forrige uke fikk hun merke dette valget på kroppen, sier hun til Nettavisen.
– Jeg og sønnen min dro til helsestasjonen den morgenen, og barnehagen hans skulle ha aktivitetsdag i skogen, sier «Yasmin».
Nettavisen kjenner til «Yasmin» sin identitet, men hun ønsker ikke å gå ut med bilde og navn av hensyn til sønnen og fordi hun ikke ønsker å stå frem i media som ikke-religiøs, iransk kvinne.
Timen på helsestasjonen tok lengre tid enn ventet, og alenemoren ringte barnehagen for å fortelle at de bare kunne dra av sted i forveien, så skulle de heller klare å finne dem i Solemskogen. Det er nemlig den fire år gamle sønnen som pleier å lede an når barnehagen går fra bussholdeplassen og innover mot lavvoen i skogen.
Da «Yasmin» og sønnen omsider stilte seg opp ved bussholdeplassen på Storo i Oslo var det lenge til neste buss skulle ankomme. De hadde også med seg guttens sykkel, en sekk med varme klær og annen bagasje. «Yasmin» bestemte seg dermed for å ta en taxi.
Øyeblikket det snudde
I starten var taxisjåføren en helt vanlig, serviceinnstilt yrkessjåfør, forteller hun.
– Selv om han ikke hadde barnepute til sønnen min, eller tilbød oss en annen taxi på holdeplassen som hadde det. Han sa det gikk bra, at han var stor nok.
«Yasmin» stolte på mannen, og det var aldri mangel på barnepute som ble problemet på denne turen, ifølge henne.
Mannen spurte hvor de skulle. Hun svarte «siste bussholdeplass mot Solemskogen», og sjåføren satt kursen mot enden av busstraséen til 56-bussen i Oslo.
På veien snakket alenemoren til sønnen i baksetet. Han snakker norsk, men hun snakker persisk til ham, så han ikke skal glemme morsmålet, forteller «Yasmin».
– Da han hører oss snakke spør taxisjåføren hvor vi var fra, og jeg svarte Iran. Da spurte han om jeg var muslim, sier hun til Nettavisen.
– Da svarte jeg at jeg ikke var interessert i religion.
Det er ikke, under noen omstendigheter, lov for Oslo Taxi sine sjåfører å spørre om religion, forteller selskapet. Les deres tilsvar lengre ned i saken.
Det var slutten på den samtalen. Stemningen snudde, sier «Yasmin». Det som hadde vært en helt vanlig taxisjåfør ble til det hun oppfattet som en svært lite serviceinnstilt, og etter hvert sint mann.
Etter en stund stoppet taxisjåføren bilen. Han lurte på hvor han skulle kjøre videre, sier «Yasmin».
– Jeg vet ikke, jeg kan ikke veien, svarte hun.
Da ble sjåføren aggressiv, forteller hun.
– Jeg må ha adressen, sa sjåføren, og sa videre at hvis hun ikke kunne adressen så kunne han ikke kjøre henne.
Dette hadde ikke vært et problem tidligere på turen, sier «Yasmin» til Nettavisen.
Deretter ba sjåføren henne om å finne veien selv via GPS, siden det «ikke var hans jobb å finne frem», sier hun.
– Kastet ut sykkel og sekk
– Plutselig så ser vi en bussholdeplass der det sto Solemskogen på tavlen, sier hun.
At det sto 56 Solemskogen på tavlen viser seg i ettertid å være fordi dette er ett av mange stopp for 56-bussen på veien ut mot endestoppet. Stoppet er imidlertid også markert med «Kringlevann», og er fire stopp før der de skal av.
Da var sjåføren bestemt på at de var fremme, og sa at de to passasjerene skulle gå av, forteller «Yasmin».
– Han var veldig sint, men jeg tenkte at 'nå er vi fremme', og at jeg var sammen med sønnen min, så jeg tenkte ikke å lage en scene foran ham. Jeg ville ikke at han skulle oppdage at sjåføren var så sint, forteller hun.
– Så går han bak i bagasjerommet, og begynte å kaste alle tingene våre ut, både sykkelen, hjelmen til sønnen min, sekker og alt mulig. Det var ordentlig kasting og han bannet, sier hun.
På dette tidspunktet hadde hun allerede betalt for turen.
– Da sa jeg at han ikke kunne banne, og at jeg kom til å ta bilde av taxiskiltet og klage til Oslo Taxi. Da kalte han meg for idiot, og bannet enda flere ganger, sier hun.
– Sønnen min var veldig redd, og sjokkert. Jeg lærer jo ham at man ikke skal kaste ting, så han sto der med store øyne og så på meg og sjåføren, og lurte på hva i alle dager som skjedde.
«Yasmin» bestemte seg både for å ta bilde av skiltet, og å filme sjåføren, for å få registrert ansattnummeret. Etter flere ukvemsord fra sjåføren kjørte han av sted.
Gråt og mareritt
Sønnen, som vanligvis leder barnehagen an på vei til lavvoen i skogen, kjente seg ikke igjen i området. Etter en kjapp telefon til barnehagen viste det seg at «Yasmin» og sønnen var blitt sluppet av mange busstopp for tidlig.
– Da begynte sønnen min å gråte. Han ville ikke gå videre, men ville hjem.
Etter å ha båret sønnen et stykke kom bussen bak dem.
– Vi var ikke ved en holdeplass, men jeg vinket på bussen, og den stoppet, heldigvis, sier «Yasmin».
Da de møtte barnehagelæreren på endestoppet begynte sønnen å forklare hele hendelsesforløpet.
– Han hadde fått med seg alt, sier hun, i et bekymret toneleie.
Etter å ha levert sønnen tok «Yasmin» bussen tilbake. Da hun kom på jobb bestemte hun seg for å klage til Oslo Taxi. Hun var samtidig satt litt ut etter hendelsen, og var veldig nervøs for å ringe.
Derfor fikk hun en kollega til å ringe for seg. Nettavisen har vært i kontakt med kollegaen. Han forteller at han ringte Oslo Taxi og ble møtt av et sentralbord. Etter å ha ringt og blitt satt over 5-6 ganger var det ikke noe svar å få – de ble til slutt møtt av en summetone. Ifølge «Yasmin» tok det hele rundt en halv time.
Dette sier Oslo Taxi
Nettavisen har tatt kontakt med leder for salg, marked og kommunikasjon i Oslo Taxi, Lars Mollerud, for å få svar etter hendelsen.
– Hva tenker dere om kundeservicen her? Hva har eventuelt gått galt?
– Denne hendelsen er veldig beklagelig, sier Mollerud og fortsetter:
– Dette skal ikke skje som kunde hos Oslo Taxi. Vi gransker nå saken internt for å undersøke nærmere hva som har skjedd, og vurdering av nødvendige tiltak for å unngå hendelser hvor kunder ikke oppnår kontakt med oss innenfor rimelig tid, sier han.
Les også: Joe Bidens «hemmelige innvandringsflygninger» gjør dem rasende: - Hvorfor alt hemmeligholdet?
Han forteller at sjåførene får grundig opplæring, også når det gjelder situasjoner der det er små barn til stede:
– Ja, både når det gjelder barn og sikringsutstyr til barn, er det en del av vår sjåføropplæring.
– I snitt, hvor ofte får sjåførene kurs eller opplæring?
– Nyutdannede sjåfører må tilbake på kurs etter seks måneder. Hvis de består dette kurset, vil de måtte gjennomføre et obligatorisk etterutdanningskurs hvert andre år, så lenge de jobber for Oslo Taxi, sier Mollerud.
«Yasmin» sin sjåfør fikk ikke en gateadresse, fordi hun ikke kjente til den, utover at det var siste holdeplass på 56-linjen. Det skal være tilstrekkelig, sier Mollerud.
– Vi har strenge krav til den geografiske kunnskapen som våre sjåfører skal inneha, noe som har ført til at sjåførene generelt har meget god kjennskap til Oslos gater. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig med å oppgi område eller andre beskrivelser for å komme seg frem til destinasjonen, sier han.
Ikke lov å prate om religion
– Jeg har alltid pleid å ta Oslo Taxi, men nå betalte jeg jo 240 kroner uten å ha kommet frem, sier «Yasmin».
Hun lurte umiddelbart på om taxisjåføren ikke var en ekte sjåfør, men en som hadde lånt bilen av for eksempel broren sin.
– Det var så merkelig at han ikke kunne veien, og at han spurte om religion og at han bannet og behandlet en kunde sånn. Det er ikke greit, sier «Yasmin».
Til Nettavisen sier Mollerud at det er krav og retningslinjer med tanke på hva en sjåfør og en passasjer kan prate om:
– Det viktigste er at sjåføren respekterer kundens ønsker. Det skal ikke under noen omstendigheter diskuteres religion eller andre omstridte temaer, sier Mollerud.
– Sjåfører får opplæring i dette før de blir uteksaminert og godkjent som sjåfører. Spør en kunde om religion, så skal sjåføren bytte tema eller si at dette ikke er et ønskelig tema å prate om, legger han til.
Les også: Utfordrer taxinæringen med prissjokk: - Det er snart ingen som kan leve av dette
«Yasmin» er fortsatt rystet etter hendelsen:
– Det var veldig ufint. Jeg kommer ikke til å ta mer taxi, i alle fall ikke Oslo Taxi.
– Da jeg hentet sønnen min i barnehagen så visste alle sammen om dette. Han spurte om jeg hadde ringt politiet, sier hun med en liten latter.
Da sa jeg bare at jeg hadde sendt inn klage, og da ble han veldig glad. Likevel hadde sønnen mareritt i to dager på rad etterpå.
Gutten pleier ikke å sove i sengen hennes, men måtte det disse to dagene, sier «Yasmin».
– En fireåring bør oppleve verden som trygg, sier hun til Nettavisen.
Iran og religion
Ifølge «Yasmin» er det ganske vanlig å opprinnelig være fra Iran og ikke være religiøs.
– Men det er ikke alle som snakker om det, sier hun.
Mina Bai, eksmuslim, iraner og Nettavisen-spaltist, har tidligere skrevet om akkurat dette.
Hun sier at det er veldig vanlig blant innvandrere å spørre om land og religion.
– Så selv om Oslo Taxi sier det ikke er lov, så er dette noe som skjer i praksis, sier Bai i denne sakens anledning.
– Hvorfor er det sånn?
– Jeg vet ikke. Helt siden jeg kom til Norge i 1992 har det vært sånn, men inntrykket mitt er at det har blitt litt bedre de siste årene, sier Bai til Nettavisen.
- Jeg håper NRK kjenner sin besøkelsestid og viser denne dokumentaren
– Har du forståelse for at «Yasmin» ikke vil stå frem med navn og bilde?
– Ja, det har jeg. Spesielt i Oslo, hvor det er mange innvandrere, er det problematisk å stå frem i avisen med dette.
– Hvorfor det?
– Det er en veldig sensitiv sak. Islam er den eneste religionen som straffer de som forlater den. I muslimske land blir man fengslet for det. I 10 land får man dødsdom. Det er staten som straffer deg, men samtidig er det også en sosial kontroll, og familier som fryser deg ut hvis du bryter ut av religionen. Vi trenger åpenhet og forståelse rundt at mange ønsker å forlate en religion, men enkelte blir veldig sinte hvis man gjør det. Det kan være provoserende.
Bai sier til Nettavisen at muslimer, også i Norge, til en viss grad kan være programmert til å spørre innvandrere – fra for eksempel Midtøsten – hvor de er fra og om de er muslim.
– Det er veldig merkelig. Jeg har merket dette selv, at det er vanlig å småprate på denne måten. Det blir en slags kartlegging om man er «en av dem». Om det er bevisst eller ubevisst, vet jeg ikke, avslutter Bai.
Journalist-henrettelse vekker sterke reaksjoner verden over - mens norske medier feiler
Trikkesjåføren som gjorde positivt inntrykk
I etterkant av taxi-opplevelsen sier «Yasmin» at det ikke er første gangen hun opplever noe sånt som dette, men at det er første gang sammen med sønnen sin.
Hun har et godt eksempel på motsatt kundebehandling. Det er ikke så lenge siden hun og fireåringen tok trikken, og opplevde at døren holdt på å treffe dem på vei ut, fordi den lukket seg for raskt.
– Da kom sjåføren ut og begynte å unnskylde til sønnen min, og sa at det var noe feil med døren. Trikkesjåføren skulle ta det opp med selskapet.
– Det syntes sønnen min var veldig stas, at sjåføren snakket til ham, sier «Yasmin» med et smil.
Hun er veldig glad for hendelsen med trikken. Dette er ikke tidspunktet for at den fire år gamle sønnen skal bli redd for kollektiv, i tillegg til taxi.
– Som alenemor uten bil har jeg rett og slett null sjans til å komme meg steder ellers, avslutter hun.