Bjørn-Kristian Svendsrud

AUFs virkelighetsfjerne realitet

Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen. 

Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen.  Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Norsk olje og gass er en del av veien mot et fornybart samfunn.

Dette er et meningsinnlegg av Bjørn-Kristian Svendsrud.

Tidligere denne uken kunne vi i Dagens Næringsliv lese om AUF- leder Ina Libaks iherdige forsøk på å henge ut oljeforkjemperne.

Hun sier blant annet at man i fremtiden ikke vil ha råd til velferd dersom vi ikke avvikler oljenæringen, og at det å avvikle oljenæringen er løsningen på utfordringer knyttet til arbeidsledighet.

Dette er selvmotsigelser ut av en annen verden. I 2019 anslås det at statens netto kontantstrøm fra petroleumsnæringen skal være på 286 milliarder kroner. Norsk petroleumsnæring er hele grunnen til at vi i Norge har råd til den velferdsstaten som vi har i dag. AUF er partiet som roper høyest om en sterkere velferdsstat med gratis tamponger, gratis kinobilletter og gratis buss. Men jeg må nok skuffe med en aldri så liten input fra virkeligheten. Man kan ikke både legge ned næringa som skaffer de største inntektene, samtidig som man fortsetter å kaste penger ut vinduet på unødvendige velferdsgoder.

En annen utfordring Libak presenterer er arbeidsledighet. En utfordring hun selv må svare på. Det jobber nærmere 200 000 mennesker i norsk olje- og gassnæring. Det er 200 000 mennesker som mister jobben sin når Libak, AU

Ina Rangønes Libak er leder i AUF. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

F og det påståtte "arbeidernes parti" skal legge ned olje- og gassnæringen.

I håp om at AUF og Libak snart forstår konsekvensen av å legge ned olje- og gassnæringen ønsker jeg å stille henne to spørsmål. Oljenæringen anslås som sagt å ha en netto kontantstrøm på nærmere 286 milliarder kroner. Hvor skal AUF hente disse pengene når de skal legge ned den viktigste næringen vi har i Norge?

Det andre spørsmålet er knyttet til arbeidsledighet.
Hvor skal hun sysselsette de nærmere 200 000 menneskene når de legger ned den viktigste næringen Norge har?

Fornybar energi

Men vi er likevel enige om noe; vi ønsker begge en utbygging av fornybare energikilder. Jeg tror også at det er fornuftig å allerede nå begynne å tenke på flere måter å skaffe energi gjennom fornybare energikilder. Utfordringen er for det første at det ofte er veldig dyrt, samtidig som det er ekstremt tidkrevende å utvikle en helt ny næring. Vi trenger inntektene fra norsk olje og gass for å i det hele tatt ha råd til å forske på andre energikilder som produserer bærekraftig energi. Det vil ta flere år før vi har utviklet en eller flere næringer som kan erstatte norsk olje og gass. Inntil vi har fått en næring som sysselsetter nok mennesker og som skaffer nok inntekter til å erstatte norsk olje og gass, så er det ikke forsvarlig å legge ned norsk petroleumsnæring.

Energibehovet øker

Verden vokser, og vi blir stadig flere mennesker. Verden har behov for energi, og alternativet til norsk olje og gass er kullkraftverkene i Kina og India. Selv Kina har begynt en energiomstilling, men de har fremdeles en lang vei å gå. Norge har den reneste og mest miljøvennlige olje- og gassnæringen i verden, og da mener jeg faktisk det er bedre med verdens reneste olje og gass fra Norge, fremfor skittent kull inn i verdens energimiks.

Arbeidsplasser og klimamål

Libak stiller også noen spørsmål til alle oss som mener det er fornuftig å fortsette med norsk petroleumsvirksomhet. Det første spørsmålet er hva som er vår plan for å hindre arbeidsledighet. Dette er et spørsmål med et såre enkelt svar; Vi skal fortsette med petroleumsnæringen inntil den ikke lenger er lønnsom, og innen den tid har forskning og innovasjon forhåpentligvis gitt de resultater vi alle ønsker, nemlig en næring som kan utkonkurrere fossile energikilder både økonomisk, men også i antall arbeidsplasser. På den måten sørger vi for at alle fortsatt har en jobb å gå til, og det er det som må være fokuset, ikke hva slags næring de jobber i.

Det andre spørsmålet er hvordan man skal nå 1,5 gradersmålet uten en omstilling innen de 10-20 neste årene. Dette spørsmålet har også et såre enkelt svar; dersom vi legger ned den reneste olje- og gassproduksjonen i verden vil det kun føre til at land med store kullforekomster og mindre miljøvennlig petroleumsvirksomhet utvide sin produksjon, og da kan man bare glemme å nå 1,5 gradersmålet. Særlig gass er viktig på veien mot et nullutslippssamfunn. Derfor er det nødvendig at Norge opprettholder petroleumsnæringen. Som nevnt ovenfor handler dette også om kostnadene ved å legge ned oljenæringen. Det er uhyre viktig at vi er forut for vår tid og tenker litt lenger enn nesetippen vår.

Dersom vi legger ned norsk petroleumsnæring før vi har et klart alternativ vil vi tape millioner av kroner hver eneste dag. Det er tapte kroner som bør gå til forskning, innovasjon og fornuftige investeringer i nye, miljøvennlige og fornybare energikilder.

Tro på Norges viktigste næring

Mitt beste tips til AUF og Ina Libak, er å ha litt troen på den norske næringen som har sørget for at 200 000 mennesker har en jobb å gå til, at både hun og jeg har fått muligheten til å ta utdannelse, at vi kan sende våre besteforeldre på sykehjem og at vi får nødvendig helsehjelp når vi trenger det. Fordi det velferdsnivået Norge har i dag hadde aldri vært en realitet dersom det ikke var for petroleumsnæringen (Med mindre vi hadde gjort om hele velferdssamfunnet, men det er en annen debatt). Det å legge ned norsk petroleumsnæring vil være det samme som å sende våre barn og barnebarn inn i en utrygg fremtid hvor de ikke er sikret de grunnleggende velferdsgodene vi er vokst opp med, og det er ikke en fremtid jeg ønsker for mine barn.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Bjørn-Kristian Svendsrud

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag