Gå til sidens hovedinnhold

Avspiser vaksineofre: - Papirlegene til staten er en rettssikkerhetsfare

Mens kvinnen fikk 12 millioner i erstatning etter kamp mot staten i domstolen, har de fleste i hennes situasjon fått null.

Politikerne har bestemt at staten skal legge lista lavt når erstatning etter vaksinasjon skal vurderes. Likevel kjemper embetsverket med nebb og klør for å begrense statens ansvar og utbetalinger.

Det mener advokat Helge Husebye Haug. Han bistår et stort antall mennesker som mener de ikke får erstatningen de har krav på av staten.

Norsk Pasientskadeerstatning avviser virkelighetsbeskrivelsen som Haug gir i denne artikkelen. Les mer lenger nede i saken.

Før helgen vant hans klient igjennom i Borgarting lagmannsrett. Hun har nå fått utbetalt til sammen over 12 millioner kroner i erstatning.

Les: Vant kamp om millionerstatning etter vaksine

Tror mange flere skulle hatt erstatning

Kvinnen fikk ME (kronisk utmattelsessyndrom) etter å ha tatt svineinfluensavaksinen Pandemrix i 2009. Hun var ikke alene om å få ME etter vaksinen, men er en av de svært få som har fått erstatning for det.

«Av de 202 sakene som gjelder personer som mener de har fått ME, har sju personer fått medhold og 195 fått avslag» skrev Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i denne artikkelen fra 2019, der NPE oppsummerte ti år med erstatning etter svineinfluensaen.

Husebye Haug mener at disse tallene skjuler mange som skulle hatt erstatning, men som blir utmattet etter lang behandling i NPE og Pasientskadenemnda, og som ikke orker psykisk eller økonomisk påkjenning ved å saksøke staten.

Les også: Tre søkere får erstatning etter AstraZeneca-vaksinering

- Jeg tror jeg snur 70-80 prosent av disse avslagene nesten uten siling. Jeg stoler på den skadelidtes følelse av å ha blitt urettferdig behandlet, og finner gjerne feilen underveis i domstolsprosessen, sier Haug.

- Systematisk mistro

Advokat Haug mener at systemet har en iboende mistro mot folk som mener de har blitt syke etter vaksine, og utnytter sin makt og posisjon til å begrense utbetalingene som følge av vaksineskader påført av av det han kaller «vaksinefellesskapet», altså staten.

- Staten har sakte men sikkert utviklet ett system der staten som skadevolder utreder skader og økonomiske tap. Tenk deg at du ble slått ned på gaten og at det var voldsmannen som skulle utrede skadene du ble påført. I den prosessen brukte han sine egne leger, advokater og økonomer. Du fikk ikke engang dekket kostnadene ved å benytte egen advokat for å skape noenlunde balanse i utredningsprosessen. Slik er systemet staten har bygd opp, sier Haug.

Les også: 153 har fått erstatning for koronasmitte på helseinstitusjoner

Haug gir de såkalte «papirlegene» en helt sentral plass i systemet. Dette er leger hyret inn og betalt av NPE eller Helseklage (sekretariatet til Pasientskadenemnda), og som ikke møter pasienten. De baserer sine vurderingen på papirer. Papirene er gjerne skrevet av leger med tilknytning til den innklagede hendelsen/skaden - altså den potensielle skadevolder selv.

- Systemet støtter seg til «papirleger» som gjennomgående er svært proteksjonistiske. Det er de skeptiske legene som blir værende som statens rådgivere i pasientskadesystemet. Mitt inntrykk er at disse skeptikerne har ofte misforståtte holdninger, som at «befolkningen slutter å ta vaksine dersom det kommer frem at alvorlige bivirkninger kan forekomme».

- I strid med lovgivers intensjon

- Derfor avslår de svært mange søknader om erstatning etter vaksineskader. Dette i strid med lovgivers intensjon om at det i en opplyst befolkning vil fremme oppslutningen om vaksiner, at de helt få, men alvorlige bivirkninger kompenseres med det økonomiske tap bivirkningen påfører den skadde, sier Haug.

Han viser til denne Høyesteretts-dommen som slo fast at terskelen for å få erstatning ved vaksinering skal være lav. Det skal holde at skaden «kan» skyldes vaksine, og det er staten som har bevisbyrden hvis staten mener at skaden ikke kan skyldes vaksine.

Haug sier at til tross for Høyesteretts-dommen, som omhandlet MMR-vaksine og utvikling av sykdommen Multippel Sklerose (MS), så forsøker NPE/Pasientskadenemnda/Helseklage (sistnevnte fører disse sakene for retten) å sette begrensninger for hvem som kan få utbetalt erstatning ved utvikling av MS. Han viser til en dom som nylig falt i Sør-Rogaland tingrett, og ble omtalt her i Jærbladet, der staten forsøkte å begrense sitt ansvar ved å hevde at det hadde gått for lang tid (to måneder) fra vaksinasjon til utbrudd av sykdom. Retten viste til Høyesteretts-dommen og avviste en slik rigid tidsbegrensning.

- Dikterer oppgjørene

Totalt sett gir NPE medhold i rundt 30 prosent av alle pasientskadesaker. For vaksine knyttet til Folkehelseinstituttet er tallet cirka 11 prosent opplyser NPE på denne siden.

Helseklages årsrapport (side 18) for 2020 sier at av de som klagde på vedtak, fikk 11 prosent omgjort vedtaket.

Haug mener at antall avslag er alt for høyt.

- Den norske befolkning er oppegående og mener de seg «urettferdig» skadet, er de normalt det – da smaker det svært dårlig med høye avslagsprosenter. Så mitt syn er at svært mange får feilaktige avslag og de fleste får utmålt for lav erstatning, sier han.

De færreste sakene havner i domstolen

Resultatet er at mange skadelidte aldri får erstatningen de egentlig har krav på etter loven. Enten aksepterer de avslag, eller tar til takke med en utbetaling som er langt lavere enn de faktiske tap som skaden har påført dem, mener Haug.

- Folk gir opp. De orker ikke mer etter at systemet har brukt fire, fem år på å komme frem til en endelig utmåling. I tillegg er det alltid en prosessøkonomisk risiko ved å gå videre til domstolen. Dermed kan NPE og Pasientskadenemnda/Helseklage nær sagt dikterer oppgjørene, og som representant for kanskje Norges største skadevolder, mener de å ha som oppgave å holde igjen, sier Haug og legger til at det også gjelder når ansvar erkjennes og erstatning skal utmåles.

- Staten som skadevolder utreder hva den skadde eventuelt har tapt -og da er det jo ikke så sikkert det blir så mye graving rundt forhold som kan tilsi at erstatningen skal opp - som for eksempel en grundig utredning av hvilken karriere denne skadde kunne hatt om skaden ikke hadde oppstått, sier Haug med henvisning til kvinnen som også fikk utbetalt millioner for tapt karriere.

Foreslår å fjerne «papirlegene»

- Det er på tide at staten ser på hele systemet med nye øyne, sier Haug.

- En mulighet kan være å innføre en generell objektiv erstatningsordning slik at pasienten uansett skyld fra helsevesenets side får erstattet den «mer-skade» som påføres under sykehusoppholdet, men uansett bør det gjøres grep som kan innføres umiddelbart. La den skadde velge legen(e) som skal utrede saken og la disse legene ikke bare vurdere papir, men hele skadesaken, herunder den skaddes egen historie, sier Haug.

Slik det er i dag, møter altså ikke de utredende legene personen det gjelder (derav Haugs økenavn «papirlege»).

Haug mener også at saksbehandlingstiden i seg selv, er med på å redusere utbetalingene etter skade, i tillegg til at de skadelidte altså må vente i årevis på penger som de faktisk trenger.

Mens de fleste sakene i NPE blir behandlet på mellom tre og 12 måneder (NPE-tall), bruker Helseklage i gjennomsnitt 19 måneder på å behandle klage. Ved utgangen av 2020 hadde Helseklage 943 saker som de hadde brukt over to år på å behandle (årsrapport side 18).

- De kan utrede en problemstilling i to tre år, så får den skadde tre uker på å mene noe etter at deres utredning er ferdig. Er man ikke rask nok til å svare, så fatter de bare et vedtak. Slik saksbehandling fremmer verken rettssikkerheten eller målsetning om riktige avgjørelser, sier Haug.

- Feilaktige og useriøse påstander

- Advokat Helge Husebye Haug kommer med feilaktige og useriøse påstander om pasientskadeordningen. Det er uheldig og rammer mennesker i sårbare situasjoner. Vi har ikke noen maksgrense for hva som skal utbetales og ingen interesse av å begrense erstatningsutbetalinger. Vår oppgave er å sørge for at de som har krav på det får utbetalt riktig erstatning, sier kommunikasjonssjef Øystein Solvang i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til Nettavisen etter å ha lest artikkelen over.

- Vi gir erstatning når det er sannsynlig at vaksinen kan være årsak til bivirkningene og at dette støttes av medisinsk forskning. Til nå har 161 personer fått medhold etter å ha fått svineinfluensavaksinen, og det store flertallet av disse har fått minst en million kroner i erstatning. Så langt har vi i alt utbetalt 383 millioner kroner.

- Avslag har blitt gitt fordi vaksinen ikke kan være årsak til skaden eller at det finnes andre mer sannsynlige årsaker enn vaksinen. Vi forstår at det kan være vanskelig å forstå eller å akseptere et avslag for den enkelte. Det er viktig for erstatningssøkeren at vi gir en god forklaring når det skjer og det tilstreber vi naturligvis i hvert enkelt tilfelle, sier Solvang.