- Jeg ville selv vært helt forskrekket, hvis jeg hadde lest det enkelte utdraget fra boken som har blitt trukket frem i mediene, men hvis man leser boken i sin helhet, så vil man forstå at det er en rekke hendelser som kulminerer i disse utsagnene fra en liten gutt. Det er et barn som tenker dette, ikke en voksen, og dette perspektivet er helt avgjørende på hvordan man leser denne fortellingen.

Det sier Nisrin Maktabi Barkouki. Hun har tidligere jobbet som seniorrådgiver ved Nasjonalbiblioteket, sitter i Norsk Pen sitt flerkulturelle utvalg og jobber som bibliotekleder ved Deichman Holmlia og Deichman Bjørnholt i Oslo.

Hun avviser at «Sitronlimonaden» er rasistisk eller at forfatter Hilde Henriksen har skrevet ned syriske kvinner.

Les også: Anne Holt: - «Sitronlimonaden»-striden minner om kritikken fra homobevegelsen

- Dette er ikke noe forfatteren har skrevet for å tråkke ned på innvandrerkvinner, sier Barkouki.

Nettavisen har tidligere skrevet om den sterke kritikken som barneboken «Sitronlimonaden» har fått fra ivrige antirasister gjennom den offentlige debatten i høst. Forfatter Hilde Henriksen sa til Nettavisen at det er en stor påkjenning å bli anklaget for å henge ut syriske kvinner.

Kritikken

Den offentlige debatten startet da samfunnsdebatant Mina Adampour klaget inn boken til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Nettavisen har ikke klart å komme i kontakt med henne. Hennes mening er hentet fra LDO-klagen og fra debattinnlegg om boken.

LDO-klagen har tittel «Rasistisk innhold i barnebok». I klagen står det blant annet at «formidlingen trenger ikke være rasistisk ment, men de skriftlige observasjonene skrevet av Henriksen er klart rasistiske». Hun viser da til en passasje av boken der lille Nasir er sint på mammaen sin.

I dette debattinnlegget i Klassekampen (PDF) forklarer Adampour det slik: «I «Sitronlimonaden» er moren dum, hun er alltid hjemme, hun vet ikke hva som er lov og kan heller ikke regler, i sin dumme hijab. Det lukter krydder og hun er hjemme og lager mat. Nasir vil ha mor som vet hva som er lov, som snakker norsk. Han vil ha en mor med norske klær. Forfatteren vil det slik at det å være norsk settes opp mot det å ikke se eller høres norsk ut.»

Forlegger Svein Størksen sa at en hatkampanje hadde pågått mot boken før debatten ble offentlig, og at Adampour formaliserte kampanjen da hun klaget boken inn til LDO.

- Barnets stemme

Barkouki sier hun kan forstå reaksjonene som Adampour fremmer, men poengterer at passasjene i boken må sees i sammenheng.

- Denne boken er ikke rasistisk. De setningene man diskuterer er barnets stemme og man kan ikke vurdere utdraget uten å ha lest boken, sier hun.

Barkouki har gjennom sin jobb holdt mange foredrag om litteraturtilbudet for arabiske barn i Norge. Hun har ofte løftet fram «Sitronlimonaden» som en norsk barnebok som adresserer de mange utfordringene arabiske barn, med en fot i hver kultur, trolig har opplevd eller har følt på.

- Jeg har selv vokst opp med foreldre med innvandringsbakgrunn og kjenner til tematikken som blir tatt opp i denne boken. Lojalitetskonflikt og identitetsspørsmål er helt reelle problemstillinger barn med flerkulturell bakgrunn lever med til daglig, sier hun.

- Så dette er ikke noe forfatteren selv har funnet på. Det er ikke alltid gøy at mamma eller pappa ser annerledes ut, og ikke behersker de norske kodene, og det er nettopp det Hilde Henriksen får frem i «Sitronlimonaden».

Her kan du selv lese barneboken «Sitronlimonaden» og gjøre deg opp din egen mening.