RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ba innvandrere søke - ingen ble kalt inn

Monika Strzelecka (25) blir provosert og lei seg over at Drammen kommune velger å velge bort samtlige søkere med unorske etternavn.
Monika Strzelecka (25) blir provosert og lei seg over at Drammen kommune velger å velge bort samtlige søkere med unorske etternavn. Foto: Sven-Erik Røed (Drammens Tidende)
Sist oppdatert:
- Jeg blir provosert og lei meg, sier Monica Strzelecka (25).

RAMMEN(dt.no): Monika Strzelecka (25) og nesten 30 andre med unorske etternavn meldte sin interesse for den ledige sekretærjobben hos kommunaldirektørene i Drammen. Men ingen av dem hørte noe mer.

Søkerlista er innholdsrik; 159 kvinner og ni menn, 30 med unorske navn.

Og blant dem:

Dataingeniører

Oversettere

Ambassademedarbeidere

Finansrådgivere

Og flere sekretærer.

To av dem som signerer umiskjennelig unorsk er Arta Sulejmani (26), saksbehandler fra Drammen, og Monika Strzelecka (25), oversetter og kontormedarbeider med master i engelsk og adresse i Nedre Eiker.

Men ingen unorske etternavn er å finne blant de åtte som ble innkalt til førstegangs intervju med kommunaldirektør Kari Høyer, skriver dt.no.

Provoserende

En smilende Monika Strzelecka hilser med fast håndtrykk og på prikkfritt norsk. Som flere av de andre søkerne med innvandrerbakgrunn som Drammens Tidende har tatt kontakt med, er hun ikke overrasket over dette.

– Men jeg blir provosert og lei meg når jeg hører at den manglende interessen ikke bare gjelder meg, men absolutt alle med et litt annerledes etternavn, sier hun.

Monika har polske foreldre og rakk så vidt å bli født i Polen. Men hun vokste opp i Solbergelva, gikk på skolen der og har vennene sine der. Nå begynner hun likevel å tro at etternavnet hennes alene er nok til at hun havner nederst i bunken i arbeidslivet, også i det offentlige.

Les også: «Leiligheten leies ikke til norsk og somalisk folk»

Vil ikke endre navn

– Jeg har hørt så mange historier, og har noen venner som har opplevd det samme. Men jeg har hele tiden sagt at det umulig kan stemme!

Nå, siden hun var ferdig med masterstudiet i engelsk i fjor høst, har hun søkt mange forskjellige jobber, men venter fortsatt på et positivt resultat.

Monika Strzelecka liker ikke ideen om å bytte navn.

– Jeg kan jo ikke gi opp, men det er frustrerende, innrømmer hun.

STOLT: Kommunaldirektør Kari Høyer har god samvittighet for innvandrerandelen i Drammen kommune.


– Det er urettferdig

Arta Sulejmani har familiebånd til Kosovo, vokste opp i Kragerø, bor i Drammen, er norsk statsborger og har jobbet som saksbehandler hos Lindorff.

– Det er helt ok at en nordmann får denne jobben i Drammen kommune, presiserer Arta, men hun synes det er urettferdig at kommunen velger ikke å innkalle en eneste person med utenlandsk bakgrunn til intervju.

– Det virker som om Drammen kommune bare later som om de ønsker å ha utenlandske medarbeidere i jobb, mens beviset sier noe helt annet.

Radia Rida (39) har marokkansk bakgrunn, er språkutdannet, bosatt i Holmestrand. Hennes erfaring er at det nesten er umulig for utlendinger i det norske arbeidsmarkedet.

– Hvis man ikke har kontakter eller kjenner noen, sier hun til dt.no.

Les også: I tre år har Julia kjempet for å få lov til å bli lege

– Fant ingen med riktig kompetanse

Kommunaldirektør Kari Høyer har god samvittighet for innvandrerandelen i Drammen kommune.

– Vi hadde en grundig gjennomgang, men fant ingen i søkermengden med annen etnisk bakgrunn enn norsk kombinert med de rette kvalifikasjonene, sier Høyer.

Kommunaldirektøren, som for øvrig har inkluderings- og mangfoldsarbeid som ett av sine ansvarsområder, presiserer at formuleringen «oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke» alltid er med i alle kommunens stillingsannonser.

Kari Høyer er for øvrig stolt over å ha vært med på å heve andelen ikke-etnisk norske blant Drammen kommunes 4.300 ansatte fra ni til rundt 17 prosent.

– Også i administrasjonen. Men vi er ikke i mål. Vi ønsker at de ansatte i kommunen gjenspeiler mangfoldet i byen.

– Diskriminering et problem

Forskning viser at likt kvalifiserte søkere med norske og ikke-norske navn behandles ulikt.

Arnfinn H. Midtbøen konstaterer at etnisk diskriminering er et problem i Norge. Forskningen hans viser imidlertid at situasjonen er litt bedre i det offentlige enn i det private næringslivet, og at det er store forskjeller mellom ulike yrkesgrupper.

I privat sektor er det 36 prosent større sannsynlighet for at søkere med norske navn kalles inn til et intervju sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med unorske navn. I offentlig sektor er tallet 16 prosent, viser undersøkelsene.

Les også: Så lett får polakker jobbe i Norge

Noen gir opp

Zahra Moini leder Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Hun kjenner ikke denne konkrete saken fra Drammen kommune, men kommenterer generelt:

– Vi hører fra mange av våre deltakere at de opplever diskriminering i arbeidsmarkedet. Det er også én av grunnene til at enkelte velger å gi opp å søke jobber og heller etablerer egen bedrift, sier Moini.

Zahra Moini ved Norsk senter for flerkulturell verdiskaping.

Les også: Én av åtte i Norge er født i utlandet

Større utfordringer

Anita Sørensen ved Reaktorskolen i Drammen er medhjelper for innvandrerkvinner som er på vei ut i arbeidslivet.

– Det er nok ingen tvil om at kandidater med innvandrerbakgrunn har større utfordringer med å komme inn i ordinært arbeid, sier Sørensen.

Samtidig minner hun om at jobbkonkurransen nå er hard også blant etnisk norske.

Les flere saker på dt.no!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere