Jernbaneselskapet har ikke hatt flere timer med forsinkelser på 14 år. Ferske tall fra Bane Nor viser at det i snitt har vært 187 timer med forsinkelser i 2023s første ti dager, eller 1.871 timer totalt. (Se tabell lenger ned i saken)

Skandalen rundt prestisjeprosjektet Follobanen, som vil være stengt fram til tidligst 1. februar, samt jevnlige problemer med Romeriksporten og Bergensbanen viser at problemene rammer både Østlandet, men også vest i Norge.

Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonssjef i Bane Nor, er klar på at 2023 ikke har hatt noen god start for selskapet. forklarer problemene med flere ting: Problemene med Follobanen, heftig vær med mye snø og is, samt gammel infrastruktur.

– Vi ønsker å si unnskyld til de reisende, spesielt de som hadde gledet seg til å ta i bruk nye Follobanen, skriver Bolstad Picard til Nettavisen.

Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund sa torsdag at Follobannen skal åpnes som planlagt.

– Vi står fortsatt på at vi kommer til å være klare til å åpne i løpet av januar. Det er ingen endringer i det, sa Frimannslund under en pressebrifing torsdag.

– Gammel infrastruktur

Tallet viser også at starten på 2023 knuser året før, med dobbelt så mange forsinkelsestimer. 2022 ble totalt sett det verste året siden 2010 med 20.879 forsinkelsestimer totalt.

– Vi leverte ikke presise nok tog i 2022, og dessverre har vi også hatt utfordringer på starten av 2023. Samtidig er det mange reisende som har et godt togtilbud hver eneste dag, og det er vi glad for å kunne levere.

Ronny Aukrust, leder i Indre Østfold pendlerforening, kjøper ikke forklaringene til jernbaneselskapet.

– 2023 har vært en katastrofe for norsk jernbane. Det er det ingen tvil om, konstaterer Aukrust.

– Mange større hendelser for Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Romeriksporten som får enorme konsekvenser for de reisende. Normalt sett opplever man at det er enkelthendelser, men nå er det noe strukturelt feil over hele linja, fortsetter han.

Minimalt skyldes Follobanen

Ifølge Bane Nor utgjør stengingen av Follobanen kun 80 av de 1.817 forsinkelsestimene i 2023.

Kommunikasjonssjefen deler forsinkelsene inn i fire kategorier:

  • Feil på Bane Nors infrastruktur
  • Feil som operatørene er ansvarlige for
  • Utenforliggende årsaker som vær og klima
  • Følgeforsinkelser, altså tog som blir forsinket av andre forsinkede tog

– På Østlandet, spesielt i området rundt Oslo S, står det tett med tog på toglinjene. Fordi vi ønsker å tilby de reisende mange togavganger, spesielt i rushtiden, blir også konsekvensene større når det skjer noe som stopper trafikken. Hver feil gir flere forsinkelsestimer nå enn for bare få år siden. Siden 2010, som du sammenligner med, kjører vi totalt 15–20 prosent flere kilometer med person- og godstog. Det går altså langt flere tog, men infrastrukturen de kjører på, er stort sett den samme.

Bolstad Picard er tydelig på at infrastrukturen på norske toglinjer er stort sett den samme som i 2010, mens togtrafikken øker.

– Vi får med andre ord mer slitasje, og flere tog blir dessverre påvirket når noe skjer, skriver hun.

I år skal det brukes 31,5 milliarder kroner på jernbanen i Norge. Det er imidlertid ikke nok for å holde tritt med vedlikeholdsetterslepet. Bane Nor la fram en rapport i fjor høst som viste at gapet øker.

– Tar ikke ansvar

Ronny Aukrust er tydelig på at selskapet må gå nøyere gjennom hvordan de jobber med jernbanen i Norge.

– Jeg kjøper ikke de unnskyldningene. De kan ikke skylde på Østfoldbanen for at Vestfoldbanen og Romeriksbanen har hatt store problemer. Da tar de ikke ansvar for problemene. Det er heller ikke noe nytt at været i Norge er preget av mye snø om vinteren. Det kan heller skyldes på at det vedlikeholdes alt for oppdelt og oppstykket, forteller han til Nettavisen.

Bolstad Picard i Bane Nor lover pendlerne at det skal bli bedre.

– Feil som skyldes vår infrastruktur, jobber vi kontinuerlig med å fjerne gjennom både feilretting og fornyelse. Dessverre har vi mye gammel infrastruktur som forfaller raskere enn vi klarer å fornye den, men vi vet at det vil bli bedre. Vi jobber blant annet med å bytte ut hele signalanlegget med et digitalt signalanlegg som blir felles for hele Europa, ERTMS.

Bane Nor jobber stadig mer med overvåking ved hjelp av sensorer i sporet for raskere å kunne fange opp feil.

Men selv om anlegg er flunkende nye, fungerer ikke alltid alt som det skal.

– Dessverre har vi en del midlertidige problemer når vi skal sette i gang nye anlegg. Her må vi forbedre oss, for de nye anleggene skal jo nettopp gi et bedre togtilbud og en mer robust jernbane, opplyser Bolstad Picard til Nettavisen.

– Funker jo ikke

Christian Riis er blant pendlerne som rammes av forsinkelsene til Bane Nor. Fire ganger i uken pendler han mellom Hamar og Oslo med tog.

– Det er klart at man legger inn en ekstra sikkerhetsmargin for å være sikker på at man rekker ting. Jeg skulle for eksempel i et 40-årslag etter jobb for en tid tilbake. Da la jeg inn en sikkerhetsmargin på to timer for å være sikker på at jeg rakk det, sier Riis til Nettavisen.

Kari, som ikke ønsker å stå fram med etternavn, pendler fra Tønsberg via Vestfoldbanen til Oslo der hun jobber.

– Det har ikke vært spesielt hyggelig å pendle den siste tiden. Det har vært mange forsinkelser, sier hun og fortsetter:

– For meg betyr det at jeg må ta igjen ting på hjemmekontor fordi jeg ikke rekker å komme meg på kontoret i tide, og jeg rekker heller ikke å komme meg hjem i tide. Da blir det ekstraarbeid på kvelden, så det er ikke hyggelig, sier Tønsberg-kvinnen som har pendlet til og fra Oslo i mange år.