Etter at kvikkleire skapte problemer for utbyggingen av Follobanen og området ved Ski stasjon, fremmet Bane Nor krav mot flere forsikringsselskaper under prosjektets polise som dekker Bane Nor og involverte entreprenører. Kravet relaterte seg til tap grunnet store forsinkelser og kraftig økte kostnader som følge av masseutglidningen ved Ski stasjon sommeren 2017.

– Våre klienter er fornøyd med resultatet, og at Oslo tingrett har kommet til den samme forståelse som våre klienter, sier advokat Jon Andersen, som er prosessfullmektig for forsikringsselskapene.

Bane Nors kommunikasjonsrådgiver, Hilde Marie Braaten, uttaler for Bane Nor: – Vi har mottatt dommen, og den er til vurdering. Foreløpig er det ikke tatt stilling til om den skal ankes. Utover dette kan vi ikke kommentere dommen nærmere.

Problemene i Blixtunnelen: Bane NOR: Drypp av forurenset vann medvirkende årsak til trøbbel på Follobanen

Bane Nor mener at masseutglidningene 14. og 22. juli 2017 skyldes at arbeidet ble feil utført av entreprenørene, og ikke feil i selve planleggingen av arbeidet. I søksmålet som ble tatt ut, ba Bane Nor om erstatning utmålt etter rettens skjønn. Bane NOR mente at de hadde rett til 88,8 millioner kroner i forsikringsutbetaling, men påpekte overfor Oslo tingrett at den reelle kostnaden var vesentlig høyere. Spesielt gjaldt dette kostnader knyttet til forsinkelsen av hele prosjektet.

Forsikringsselskapene mente riktignok at jordskredene medførte forsikringsutbetaling, men at utbetalingen var langt lavere enn Bane Nor krevde. Selskapene tilbød 12,7 millioner kroner og mente at dette tilbudet i realiteten var høyere enn det faktisk dekningsmessige tapet.

Les også: Flere dager i januar har ukrainsk jernbane vært mer i rute enn norsk

Oslo tingrett har i en nylig avsagt dom gitt forsikringselskapene fullt medhold, og dømt Bane Nor til å betale saksomkostninger på 5,5 millioner kroner.

Ustabil grunn var velkjent

Et sentralt tema i rettssaken, var om det i utgangspunktet var tatt høyde for god nok sikring av grunnen under Ski stasjon, før man startet arbeidet med å bygge den nye stasjonen. Oslo tingrett konkluderer med at sikringen som ble gjort både før og mellom de to bruddene, var for dårlig, og at feilen må tillegges Bane Nor.

Partene er enige om at det var velkjent at grunnforholdene under Ski stasjon var utfordrende. Under arbeidet tidlig i 2017 ble det i flere rapporter kommentert at arbeidet er utfordrende på grunn av kvikkleire. Under et møte i mai - to måneder før jordskredene - anbefalte en uavhengig fjerdepart at pelene skulle bli satt i en gitterstruktur, i tråd med håndbok, i stedet for den prosjekterte enkeltvise pelingen. Entreprenøren mente imidlertid at sikringen ble god nok med «hammering av enkeltvise peler». Dette ble akseptert av den bekymrede fjerdeparten under møtet.

Det første raset

Det første jordraset ved Ski stasjon skjedde 14. juli 2017. Østlandets Blad omtalte masseutglidningen i denne saken da det skjedde.

Oslo tingrett mener det er sannsynlighetsovervekt for at det første grunnbruddet ble utløst av en utførelsesfeil da det ble gravd ut til anleggsvei med for bratt helning, og uten at terrenget var senket i forkant.

«Samtidig mener retten det er sannsynlighetsovervekt for at det var en avgjørende del av årsaksbildet at man verken i prosjektering eller praktisk gjennomføring hadde tatt tilstrekkelig høyde for det godt kjente kvikkleire innslaget i grunnen, og at enkeltvis kalksementpeling som man hadde foretatt var utilstrekkelig for de rådende grunnforholdene» skriver Oslo tingrett.

Det første jordraset utløste nye diskusjoner om sikring av grunnen. En ekspert fra Multiconsult skrev til Bane Nor at han var bekymret for at spanske Obrascón Huarte Lain (OHL) ikke sikret grunnen godt nok med peler etter det første raset, og spurte om Follobanen Prosjekt Service (FPS), som var tredjepartskontrollør for prosjektet, skulle mobiliseres. Bane Nor mente imidlertid at det ikke var nødvendig. Dager etter gikk det andre raset.

«Selv om det første grunnbruddet gjorde massene mer sårbare, vil den opprinnelige prosjekteringen slik retten forstår de geoteknisk sakkyndige være å anse som utilstrekkelig. På denne bevismessige bakgrunnen finner retten det klart sannsynliggjort at mangelfull prosjektering var en vesentlig del av årsaken til forsikringstilfellet. Det endrer ikke rettens syn på dette at FPS, som var uavhengig tredjepartskontrollør, i og for seg hadde «godkjent» den foreliggende prosjekteringen før det første grunnbruddet, og heller ikke at Bane Nor valgte å «unnlate mobilisering» mellom de to grunnbruddene» skriver Oslo tingrett.

Den andre utglidningen

Det andre jordraset, 22. juli, utløste behov for reparasjon og omprosjektering før arbeidet kunne fortsette. Blant annet ble det nå gjort et betydelig arbeid for å sikre grunnen mot ytterligere jordras. Dette ble gjort ved å installere et stort antall kalksementpeler i grunnen.

Etter at dette reparasjonsarbeidet var gjennomført, endret entreprenøren på rekkefølgen i utgravningsarbeidet for områdene «SP 12» og «SP 13». Dette er begge områder som ligger under dagens Ski stasjon.

Denne endringen førte til forsinkelser og store kostnadsøkninger i arbeidet. Bane Nor tillegger denne endringen skylden for at plattformene ved Ski stasjon ble satt i drift sommeren 2019, og ikke sommeren 2018 som planlagt.

Årsaken til den voldsomme forsinkelsen var at Bane NOR mente at det aktuelle arbeidet ved Ski stasjon bare kunne utføres i noen få uker om sommeren når Østfoldbanen er stengt for trafikk. De siste årene har Bane Nor stengt banen i forbindelse med fellesferien. Pendlere har i denne perioden tatt buss på strekningen. Fordi man ikke kan belaste pendlerne med å stenge Østfoldbanen utenfor fellesferien, måtte man altså vente til neste såkalte «sommerbrudd» med å ferdigstille arbeidet.

Store budsjettoverskridelser

Oslo tingrett mener derimot at det egentlig ikke var nødvendig å endre arbeidsplanen etter at jordrasene hadde funnet sted. «Retten mener det ikke er sannsynliggjort at det var nødvendig å endre sekvensrekkefølgen med utgraving av SP 12 før SP 13 som følge av skaden, selv om dette kan ha vært hensiktsmessig for det samlede prosjektet» skriver tingretten.

Tingretten mener også at gravearbeidene kunne ha pågått mens Østfoldbanen var i drift, hvis anleggsområdet hadde vært sikret godt nok mot jordras.

Retten mener også at graverarbeidene ved Ski stasjon ville blitt forsinket, selv om jordrasene ikke hadde inntruffet, og konkluderer med at hele prosjektet uansett har vokst kraftig utover opprinnelig budsjett, og at det derfor blir vanskelig å vurdere hvor stor betydning enkelthendelser har fått.

«Helt overordnet kommer man ikke bort fra at Follobanen som samlet prosjekt har vist seg å ikke kunne utvikles innenfor de rammene som var lagt. Prosjektet med budsjetter og planer har vært dynamisk og i bevegelse. Som allerede nevnt var den opprinnelige kostnadsrammen på om lag 14 milliarder kroner kommet opp i om lag 36 milliarder kroner på tidspunktet for hovedforhandlingen. Det er da vanskelig for retten å la øyeblikksbilder av budsjetter eller periodevise prosjektrapporter få stor vekt i vurderingen av sannsynlig framtidsscenario på et gitt tidspunkt» skriver tingretten.