Har du lurt på hvordan det er mulig å pådra seg over 100 betalingsanmerkninger? Her er oppskriften.

Terje Bjørlo er sjefsdetektiven ved Lindorffs norske hovedkontor og jobber med inkassosaker over hele Europa. Den tidligere politimannen har mange års erfaring i å spore opp folk som systematisk rundlurer norske banker og kredittkortselskaper.

Etter å ha lest Nettavisens artikkel om landets tre verste betalere, der det går fram at en østlending, en vestlending og en trønder til sammen har rundt 300 betalingsanmerkninger, har han følgende kommentar;

- Artikkelen røper ikke identiteten til de tre, men jeg er ganske sikker på jeg vet hvem de er, sier Bjørlo.

Erfaring fra politiet
Som leder av Lindorffs Investigation Unit jobber han daglig med å spore opp folk som systematisk ikke gjør opp for seg.

Enheten består av tre personer, alle med erfaring fra politiet.

- Vi jobber kun med spesialsaker som ikke lar seg løse på vanlig måte. Vi mottar cirka tre hundre saker årlig. Av disse løser vi cirka 60 til 70 prosent, sier Bjørlo.

Er langt fra dumme
- Hvordan er det mulig å pådra seg mer enn hundre betalingsanmerkninger?

- Vel, jeg liker ikke å si det, men flere av disse kjeltringene er meget smarte, faktisk så nærmer enkelte av dem seg det jeg vil kalle for genier i måten de utviser kreativitet på når de gang på gang tilegner seg penger eller kreditt de aldri skulle ha hatt, sier Bjørlo.

Han illustrerer med et eksempel der en mann fra Vestlandet klarte å tilegne seg flere kredittkort med kreditt på flere hundre tusen kroner. Dette fikk han til tross for at han har null i inntekt, null i formue, flere betalingsanmerkninger og et rulleblad hos politiet som vitner om flere tidligere svindelsaker.

Oppdiktet formue og skult identitet
- Karen, som er en skikkelig luring, sonet for noen år siden en svindeldom. Allerede mens han var i fengsel forberedte han seg på nye sprell. Han innberettet til skattemyndighetene at han hadde en formue på flere millioner kroner. Noe han selvfølgelig ikke hadde. Formuesskatten han ble ilagt av skattemyndighetene førte i sin tur til at han ble ilagt et stort beløp i restskatt. Men denne restskatten hadde han jo aldri i hensikt å betale, sier Bjørlo.

Dermed var første del av mannens utspekulerte plan i boks. Via ligningsattesten hadde han nå dokumentasjon på en formue på flere millioner kroner. Neste skritt var å skjule sin identitet.

Bjørlo forteller at mannen umiddelbart etter at han slapp ut fra fengsel gikk til politiet og meldte sin identitet stjålet. Denne anmeldelsen benyttet han på folkeregisteret til å få en bekreftelse på at han hadde rett på hemmelig identitet. Nå var veien kort til første og beste bank.

Flere hundre tusen i kreditt
- Han troppet opp i banken, fremla selvangivelsen med den fiktive formuen, bekreftelsen på hemmelig identitet og en forfalsket bekreftelse fra et kredittopplysningsselskap på at han ikke hadde noen betalingsanmerkninger. Da han gikk ut av banken igjen hadde han fått et kredittkort med cirka en halv million kroner i kreditt, sier Bjørlo.

Dette var ikke nok for mannen som nå foretok sin kanskje smarteste manøver. Han brukte kreditten i dette kortet til å gjøre opp gammel gjeld. Dermed fikk han kjapt slettet alle sine betalingsanmerkninger og kunne kontakte nye banker i sitt fulle navn. Kort stund senere satt mannen med minst to nye kort, hver med kreditt på flere hundre tusen kroner.

- Metodene denne mannen benyttet var så godt gjennomført at jeg kunne latt meg lure selv. Men heldigvis lærer finansforetakene og de forbedrer hele tiden rutinene slik at denne type saker ikke skal slippe gjennom i fremtiden, sier Bjørlo.

Mannen kunne blitt avslørt dersom bankfunksjonærene hadde sjekket om den falske bekreftelsen fra Lindorff var reell.

- Jeg vil ikke kritisere bankansatte, men heller prøve å beskrive hva slags typer vi snakker om. De er ekstremt dyktige på å selge seg selv. Via snakketøyet - de er ekstremt dyktige på å ordlegge seg - og en overbevisende fremtoning, klarer de å inngi tillit. De er i tillegg smarte og klarer derfor å utnytte huller i systemet, sier Bjørlo.

Huller i systemet
Noen av hullene i systemet har oppstått i den senere tid.

- Før sto en anmerkning i minst ett år fra den var pådratt. Nå slettes de umiddelbart etter at gjeld er gjort opp og det gjør tilværelsen lettere for mannen i eksempelet mitt, sier han.

Ifølge Lindorffs sjefetterforsker er det også et problem at politiet og Økokrim har begrensede ressurser.

- Politiet henlegger tidvis denne typer økonomisaker, ofte på grunn av en beinhard prioritering, mens Økokrim kun har kapasitet til å etterforske noen få saker per år.

Betyr dette at dere enkelte ganger må gi opp å kreve inn penger?

- Noen få ganger ja. Det går alltid en grense for hvor mye ressurser våre oppdragsgivere er villige til å bruke på en sak, sier Bjørlo.

Få bedre råd med Nettavisens tjenester:

Minstrøm:Bytt strømleverandør og spar tusener.

Minrente:Bytt bank og spar minst 5000 kroner i året.

Mittoppdrag:Få tilbud fra håndverkere.

Minkreditt:Finn det billigste forbrukslånet.

(Tjenestene er gratis for Nettavisens lesere).