- Barn lyver sjelden om overgrep. Det er et større problem i Norge, at foreldre og barn som varsler om vold ikke blir trodd, enn at noen «drar overgrepskortet» i barnefordelingssaker, sier advokat Thea Totland til Nettavisen.
Hun er barneadvokat og leder for stiftelsen Barnas rettigheter.
Mandag skrev Nettavisen om Robert som er under etterforskning for overgrep mot datteren. Etter to år er han ennå under etterforskning. Imens har han null kontakt med datteren.
Mange fedre har kontaktet Nettavisen og sier de kjenner seg igjen i beskrivelsen.
Anklagene kom i forbindelse med en samværssak, og Robert mener de er skapt for å stoppe hans samvær med datteren. Hans advokat, Solveig Brorson Olsen, sa at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.
- Trussel mot rettssikkerheten
- Politiet bruker utrolig lang tid på å etterforske barneovergrep, og det er en trussel mot rettssikkerheten. Når de bruker så lang tid, så blir det ofte henleggelser også. I slike Robert-tilfeller, der man ikke helt vet, så tar etterforskningen vinter og vår, og det er ikke bra for noen av partene, sier Totland.
Totland reagerer på at advokatkollega Solveig Brorson Olsen sier at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.
Jeg har kontakt med mange menn og kvinner som ikke blir trodd når de varsler om vold eller overgrep mot barna sine
Stor risiko med falske anklager
- Jeg har kontakt med mange menn og kvinner som ikke blir trodd når de varsler om vold eller overgrep mot barna sine. Det er utrolig tøft når disse barna endelig tar mot til seg og forteller hva som har skjedd, så blir de ikke trodd, sier Totland.
Totland erkjenner at manipulerende foreldre finnes, og at slike påstander kan bli brukt i barnefordelingssaker, men hun mener at det er unntakene og ikke regelen.
- De omkostningene det er å starte en falsk sak på vegne av barnet ditt, er så store. Du får betydelige advokatkostnader, hele livet ditt handler om dette, og hvor mye status er det knyttet til å ha fått barn med en slik mann? spør hun retorisk og legger til: - Og risikoen er virkelig at du mister barna helt, sier hun.
Totland er bekymret for at det skal sette seg en oppfatning som gjør at varslene om overgrep ikke blir trodd, med den konsekvens at overgriper får hovedomsorgen.
- De jeg har sett, er ungene som ofte havner hos den de har fortalt forgriper seg på dem. Jeg begynner å miste tellingen, men i et 30-talls saker har jeg sett dette. Advokat og psykolog Grethe Nordhelle har tidligere fortalt til Nettavisen at dette skjer.
Lav andel falske anklager
Totland forteller om amerikansk forskning som viser at anklager om seksuelle overgrep mot barn i skilsmissesaker er falske i mellom 2,5 og 8 prosent av tilfellene.
I 2004 publiserte forsker Kristin Skjørten en gjennomgang av alle lagmannsrettsavgjørelser om fast bosted for barn i perioden 1998 til 2000. I 30 saker ble det fremmet påstander om vold og seksuelle overgrep.
I de ti sakene der det var kommet påstander om seksuelle overgrep, hadde ikke retten lagt til grunn at det hadde skjedd overgrep i noen av sakene.
Skjørten sier til Nettavisen at hun nå jobber med en ny gjennomgang av dommer, for å se om dette har endret seg etter at endringene i barneloven kom på midten av 2000-tallet.
Psykolog Ellen Wessel har forsket på avhør av barn og voksne i forhold til løgn og troverdig.
Wessel sier at forskning viser at 2,5 til 5 prosent av små barn lyver om seksuelle overgrep, men at prosenten øker til over 10 prosent hvis man tar med de tilfellene der barn har blitt påvirket av voksenpersoner, slik at det er skapt falske minner hos barna.
Wessel sier at barn kan bli fortalt en historie slik at de tror at den har skjedd, og at de fyller inn egne detaljer for å dekke over huller i hukommelsen.
-Barn er lett påvirkelige, og noen ganger er løgnen motivert av den ene forelderen, sier Wessel til Nettavisen.
Ønsker barnedomstol
Totland mener at tallene til Skjørten og Wessel viser til, illustrerer at domstolen for sjelden legger til grunn av overgrep har skjedd.
Advokat Totland mener at det er behov for forandringer i det norske rettsvesenet, slik at domstolen klarer å dømme riktigere i saker som gjelder barn.
- Jeg ønsker en særdomstol - en barnedomstol - der det sitter dommere som er spesielt interessert i barnerett, som kan en del om barns utvikling, og om foreldres manipulasjon, sier Totland.
Hun ønsker at denne domstolen skal kunne behandle saker både innenfor straffeloven, barnevernsloven og barneloven, slik at barna slipper å møte i ulike instanser, slik de ofte må i dag.
Totland mener også at de sakkyndige ikke skal ha en så sentral rolle i disse sakene.
- Vi skal ha sakkyndige, men jeg synes ikke de skal konkludere i rapporten slik de gjør i dag. Rapporter i dag har preg av dom, og jeg synes det er dommeren som skal vurdere bevisene, og ikke de sakkyndige.
Nettavisen kommer til å skrive flere artikler om emnet. Vi håper at dere tar kontakt med Nettavisen her.
Lik Nettavisen på Faceboook og få ferske nyheter og friske meninger!