*Nettavisen* Nyheter.

Barnehage-lotteriet

Som vanlig er det enkelt å kåre vinnerne i det årlige barnehage-lotteriet: De som får et knapt gode stadig billigere, med solid pengestøtte fra taperne.

Vi nærmer oss en ny høysesong for den helt urimelige barnehage-tombolaen. Avisene over hele landet er fulle av reportasjer av mødre (som regel) som ønsker seg tilbake på jobb etter svangerskap, men som finner veien stengt med bom. Dette hinderet for å komme tilbake i yrkeslivet er åpenbart i strid med all uttalt politikk.

Fortsatt mangler mange titusen plasser før vi er i nærheten av full barnehagedekning, og de geografiske forskjellene er grove. I Finnmark har man heldagsplass til 63 prosent av barna under fem år - i Oppland er dekningen såvidt over 32 prosent.

I de fleste kommuner er barnehagelotteriet utformet slik at velfungerende par med godt lønnet arbeid stiller bakerst i køen. De betaler mest inn til fellesskapet, men får minst tilbake i denne ordningen.

Men på ett punkt har barnehagepolitikken lykkes: De som har trukket vinnerloddet, får stadig bedre uttelling. Etter innføringen av maksprissystemet har foreldrebetalingen for høyinntektsgrupper sunket med 5,4 prosent på ett år!

Nå er det selvsagt ingen ulykke at det blir billigere å ha barn i barnehage for de fleste, men det er noe som skurrer når verden blir så mye lettere for de heldige utvalgte - samtidig som lite eller intet skjer for å få full barnehagedekning her i landet!

Er full barnehagedekning viktigere enn å sette ned prisen på å ha barn i barnehagen? Diskuter saken på TV 2 Veggavisen (trykk her ).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.