- Jeg har aldri opplevd at barnevernet betaler den ene parten og tar initiativ til å endre et rettsforlik, sier advokat Erik Bryn Tvedt.

Han representerer barnefar i en barnefordelingssak som skal opp i lagmannsretten. Mor og far inngikk først forlik, slik at barnet skulle være like mye hos mor som hos far. Deretter gikk mor, med full økonomisk støtte fra barnevernet, til sak mot far for å begrense samværet og frata ham foreldreansvaret.

- Barnevernet gir penger til den ene parten, og bare sier at de skal ha et resultat, sier advokat Tvedt videre.

Barnevernet har involvert seg fordi de mener at høyt konfliktnivået mellom mor og far går utover barnet. Dette kommer godt fram i den første dommen, fra tingretten.

Nettavisen omtaler ikke navn på partene av hensyn til barnet.

Les også: Tusenvis av reisende møtes av disse reklameplakatene: - Politiet må fjerne dette

- Gode omsorgspersoner

Domstolen mente i utgangspunktet at både mor og far er gode omsorgspersoner, men lyttet altså til barnevernet da de konkluderte med at konflikten mellom foreldrene påvirker barnet negativt utenfor hjemmet, og at dette vil bli bedre hvis far får mindre samvær og ikke foreldreansvar.

Dommen er anket til lagmannsretten. Et hovedargument i anken er at barnevernets engasjement i saken har skapt uro hos barnet, og at det er barnevernet og ikke far som har skyld i denne uroen.

Faren har lav inntekt og får fri rettshjelp på vanlige vilkår gjennom fylkesmannen. Han får dekket 75 prosent av «nøkterne og nødvendige kostnader». I dag er inntektsgrensen for fri rettshjelp for foreldre i sivilsaker på 246.000 kroner.

Mor har derimot for høy inntekt for fri rettshjelp. Men nå har hun altså fått økonomisk hjelp av barnevernet. Det begrunner de slik:

- Når den ene parten gis fri rettshjelp kan den annen part føle seg tvunget til å inngå et forlik som ikke er til det beste for barnet, skriver barnevernet i en redegjørelse til kommunen.

Les på Nettavisen Pluss:

- Bestiller et resultat

Dette reagerer altså fars advokat kraftig på.

- Det mest alvorlige er at barnevernet dekker alle omkostninger for den ene parten uten selv å være en part. De kunne vært hjelpeintervenient ved å delta på mors side. Da hadde de fulgt hovedforhandlingen i retten og vurdert den underveis. Og på den måten sett om det var grunnlag for forlik. Nå har de bare bestilt et resultat og betalt for det, sier advokat Tvedt.

I denne saken er barnevernet derimot sakkyndig vitne samtidig som de betaler for den ene parten.

Tvedt har 35 års erfaring med barnevernssaker og er autorisert familiemekler. Hans mening er:

- Når et barn opplever at foreldrene havner i konflikter, vil det beste for barnet være at foreldrene greier å løse konfliktene. Når barnevernet ikke deltar i saken, får barnevernet ikke belyst utviklingen i saken og vurdert om foreldrene nå greier å løse konfliktene.

- Barnevernets arbeidsmetode er svært uheldig når de på forhånd inntar et bestemt standpunkt, sier Tvedt.

Les også

Mia var klassens revystjerne og skarp nok til å vinne en nasjonal quiz-konkurranse. Nå har hun sittet 16 måneder i varetekt og har prøvd å ta livet sitt 41 ganger

Snudd styrkeforholdet

Barnefaren selv er svært oppgitt over situasjonen. Han mener at barnevernets økonomiske inngripen på mors vegne, har snudd pendelen til hans disfavør.

I redegjørelsen til kommunen, skriver barnevernet:

- Barneombudet har blant annet foreslått at det beste er at begge parter får fri rettshjelp dersom den ene av partene har krav på det. Det er problematisk når økonomi begrenser mulighetene for å fokusere på barnets beste.

Faren sier til Nettavisen:

- Her har mor tilgang til ubegrenset juridisk bistand, mens jeg har egenandel og må være forsiktig med kostnadsbruken. Jeg opplever at barnevernet har bestemt seg for å ta meg, og at konflikten er oppkonstruert av barnevernet. Det er ikke høyt konfliktnivå i dag og barnet har ikke problemer i dag, mener han.

Nettavisen har vært i kontakt med morens advokat. Hun ønsker ikke å kommentere saken, men sier at hun har taushetsplikt både om hvem som er hennes klienter og hva de snakker om.

- Har skjedd to ganger

Rådmannen i kommunen er godt kjent med saken, og sier at barnevernet i kommunen en gang tidligere har støttet en av foreldrene i en sivilsak på lignende måte.

- Vanligvis betaler partene disse kostnadene selv, men dette er heller ikke vanlig praksis hos oss, sier rådmannen.

- Jeg skjønner at det reises spørsmål ved dette, men jeg kan ikke si noe annet enn at denne vurderingen har barnevernet gjort til det beste for barnet, sier han til Nettavisen.

- Det ble besluttet å dekke advokatutgifter som et hjelpetiltak for barnets beste, og det har ikke blitt vurdert som nødvendig eller hensiktsmessig å opptre som hjelpeintervenient, sier rådmannen.

Les også

Mor dømt for ærekrenkelser i barnevernsak

Bufdir: - Ikke noe i veien for det

Anders Henriksen er avdelingsdirektør Barnerett, i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir). Han sier at barnevernet ikke må være nøytral i en foreldretvist, men skal basere sin virksomhet i saken på en faglig vurdering av hva som vil være til barnets beste.

- Dette gjelder også ved uenighet om samvær. Barneverntjenesten vil normalt ikke dekke kostnader knyttet til sivile søksmål, men det er ikke rettslig sett noe i veien for at barnevernet unntaksvis dekker slike omkostninger som et hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven § 4-4 dersom det vil være til barnets beste, uttaler han til Nettavisen.

«Står fritt til å velge hjelpetiltak»

Det står ingenting direkte i barnevernloven § 4-4 om at barnevernet kan dekke advokatutgiftene til en av foreldrene i barnefordeling-saker. Det står heller ikke noe om dette i veilederen fra Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet (ekstern pdf).

Advokat og assosiert partner Andreas Poulsson i Codex, har familierett som spesialfelt. Han sier at barnevernet skal yte økonomisk stønad til hjelpetiltak som er direkte rettet mot barnet.

- Ettersom økonomisk stønad etter barnevernloven bare kan ytes som hjelpetiltak for barnet direkte, kunne man tenke seg at Barneverntjenesten ikke kunne dekke slike advokatkostnader, sier han og fortsetter:

- Bufdir har likevel uttalt i brev til fylkesmannen datert 26. juni 2017 at direktoratet mener at dekning av advokatutgifter anses som en form for økonomisk stønad.

I dette brevet til fylkesmannen i Tromsø skriver Bufdir:

«Det er imidlertid vanskelig å se at dette er et hjelpetiltak som ytes direkte for barnet. I mange tilfeller vil det antagelig også være vanskelig å se det vil være barnets særlige behov som er begrunnelsen for å dekke advokatutgifter i en undersøkelsessak. På den annen side understreker departementet at barneverntjenesten bør utvise fleksibilitet og kreativitet ved valg av hjelpetiltak, og står fritt til å velge tiltak ut fra barnets og familiens individuelle behov. Dette må innebære at det ikke er noe i veien for at barneverntjenesten dekker advokatutgifter som et hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4.»

- Ikke vanlig

Poulsen tror likevel at det ikke er vanlig for barnevernet å dekke saksomkostninger slik. Det tror heller ikke avdelingsdirektør Henriksen i Bufdir.

- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ikke oversikt over hvor mange slike vedtak som er fattet av de kommunale barnevernstjenestene. Det vil imidlertid helt unntaksvis være aktuelt å dekke saksomkostninger til én av foreldrene i en sivilsak om samvær, sier han.