I en leilighet i Arendal med utsyn mot et yrende folkeliv tar klimaministeren en pause mellom slagene. Hele 37 ulike arrangementer skal han delta på denne uka. Klima er definitivt den store saken i Arendal i år.

– Vi lever i en veldig, veldig alvorlig tid, sier Barth Eide til NTB.

Bakteppet er et Europa herjet av tørke og nedbrente avlinger. Et Arktis som smelter vekk raskere enn noen har turt å spå. Et India som har lagt lokk på eksporten av hvete. Og krigen i Ukraina som både har bidratt til matkrisen og skapt en energikrise i Europa.

Advarsel

Dyrere mat og en strømpris som daglig når nye høyder, kan imidlertid bare være en forsmak på det vi har i vente. Samtidig øker ropene om støtteordninger i styrke. Både strømstøtte og privatøkonomi er ventet å bli temaer på partilederdebatten torsdag kveld.

Klimaministeren kommer på sin side med følgende advarsel:

– Jeg tror vi går inn i en periode som er politisk krevende, der veldig mange vil prioritere det umiddelbare framfor det langsiktige. Summen av ønsker av hva staten bør betale for, overstiger det selv verdens rikeste stat kan gjøre.

– Det er riktig at staten skal stille opp i krisesituasjoner, men det er veldig viktig at vi politikere, næringslivsledere, fagforeninger og så videre, er enige om at Norge må være et omstillingssamfunn, ikke et kompensasjonssamfunn, sier Barth Eide.

Ingen gratis lunsj

– Vi kan ikke trylle bort markedskreftene og oppheve sannheten om at hvis det er knapphet på en vare, så går prisen opp. Det er samfunnsøkonomiens første bud. Litt for mye av ordskiftet nå bærer preg av at man bare ønsker å trylle bort problemene og få den gamle verdenen tilbake, føyer han til.

Han mener folk må være forberedt på at omstillingen til et grønnere samfunn vil koste.

– Dette er ingen gratis lunsj. Omstillingen vil koste, det må vi være ærlige på. Men det koster mer å la være. Jo mer klimakrisen utvikler seg, jo mer penger må vi bruke på klimatilpasning. Og det vil bli dyrt, slår Barth Eide fast.

Gir større fart

Samtidig tror han ikke fokuset på strømpriser og energikrise bidrar til å overskygge klimakrisen

– Energikrisen vil tvert om gi enda større fart i Europas grønne giv, sier han og peker også på at USAs president Joe Biden nylig fikk gjennom tidenes største klimapakke i den amerikanske Kongressen.

– Vesten gjenoppstår nå mer og mer som en klimaleder. Dette påvirker rammevilkårene for alt vi driver med, mye mer enn de fleste skjønner, sier han og peker på at markedet stiller stadig strengere krav til lave utslipp i produksjonen. Ett eksempel er Audis elbil e-Tron som lages med aluminium fra Høyanger.

– Ikke fordi den er billigst, men fordi den er renest, sier Barth Eide, som sier han er stadig mer optimistisk med tanke på å finne utslippsfrie løsninger.

– Stadig flere investorer, store fond og innovatører går i en veldig tydelig grønnere retning. Og det er fordi det lønner seg.

50,5 prosent av kuttene igjen

En fersk undersøkelse fra PWC viser imidlertid at blant de 100 største norske bedriftene er det kun 10 som sier de vil greie å oppfylle målene i Parisavtalen.

Norge har som mål å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Men i fjor falt utslippene med bare 0,3 prosent, og siden 1990 har nedgangen vært på 4,5 prosent.

– Det er altfor dårlig. Vi må gjøre mer. Men siden 1990 har utslippene i fastlandsindustrien gått ned med 40 prosent, sier Barth Eide.

– Det viser at det er mulig å gjøre noe. Problemet er at andre utslipp har gått opp.

Klimaplan og naturregnskap

For første gang skal denne regjeringen levere en klimaplan i høst i forbindelse med statsbudsjettet.

I tillegg er Bath Eides departement i gang med å utarbeide et eget naturregnskap. I juni ble et eget naturrisikoutvalg satt ned. Blant annet skal de vurdere hvor det kan bygges vindkraft på land.

– Vi må bli flinkere til å økonomisere med naturen og prise de ulike naturverdiene. Da kan man ta beslutninger på en rasjonell og ikke en emosjonell måte, sier Barth Eide.

(©NTB)