Fremskrittspartiet går mest fram på Sentios stortingsmåling for Nettavisen og Amedia i september. Partiet får en oppslutning på 12,4 prosent, som er fram 3,5 prosentpoeng fra august.
- Dette passer jo ikke inn i trenden fra valget, så jeg tror dette har noe med de siste dagers drama å gjøre, sier administrerende direktør i Sentio, Arve Østgaard, til Nettavisen.
Se resultatet for alle partiene lenger ned.
Framgangen for Frp-leder Siv Jensen og hennes partifeller, kommer samtidig som det stormer mellom regjeringspartiene Frp og Venstre, etter at stortingsrepresentant Abid Raja forrige fredag hevdet i en kronikk at Frp driver med brun propaganda.
Ordfører-mareritt for Frp: - Trist
Jensen: - Vitamininnsprøyting
Rajas utspill har skapt sterke reaksjoner hos Fremskrittspartiet, blant annet fra Jensen, som er glad for tilbakemeldingen målingen nå gir.
- Dette er en hyggelig tilbakemelding fra velgerne og en god vitamininnsprøyting for oss. Frp skal fortsette å være tydelige både i innvandringspolitikken og på andre samfunnsområder, sier Jensen til Nettavisen.
Målingen, der 1000 personer er spurt hva de ville stemt om det var stortingsvalg i morgen, er tatt opp i den første uka etter kommunevalget, der Frp fikk en oppslutning på 8,2 prosent. De siste telefonene ble tatt mandag kveld.
Til sammenligning fikk Frp en oppslutning på 15,2 prosent i stortingsvalget i 2017.
Peker på Listhaug etter ordfører-nederlaget: - Det er så usmakelig, jeg blir fysisk uvel
Venstre: - En del konfliktsaker
Samtidig som Frp går mest fram mens basketaket pågår i regjeringen, går Venstre tilbake med 0,7 prosentpoeng, til en oppslutning på tre prosent.
I kommunevalget fikk Venstre 3,9 prosent av stemmene.
- Nå har vi nettopp avsluttet en lokalvalgkamp som har gitt et dårligere resultat enn vi ønsket. Det har også vært en del konfliktsaker knyttet til Venstre i media i tiden etter valget, som jeg tror kan ha påvirket denne målingen, sier Venstres parlamentariske leder, Terje Breivik, til Nettavisen.
Sentio-målingen, som er tatt opp i perioden fra 10-16. september, har en feilmargin som ligger mellom 1,2 og 3 prosent.
Her er resultatet for alle partiene:
- Brette opp ermene
Tirsdag gjentok Raja sin kritikk av Frps retorikk, i en ny kronikk i Aftenposten, før han senere på kvelden gikk ut og beklaget bruken av uttrykket «brun propaganda» om sin regjeringspartner.
Raja la vekt på at det ikke var hans intensjon å trekke paralleller mellom utspillet hans og nazisme, som brun propaganda ofte kobles til. Han påpekte også at han fortsatt mener at Siv Jensen «nører opp under særs fremmedfiendtlige holdninger» når hun bruker ordet «snikislamisering».
Breivik sier Venstre nå vil «brette opp ermene» for å løfte partiet mot valget i 2021.
- Vi trenger en sterkere innsats innen miljø- og klimapolitikken, å styrke satsingen på å skape en god skole for alle barn og å skape nye arbeidsplasser over hele landet, sier Breivik.
Abid Raja: - Jeg er et av Trines sterkeste kort
Ap: - Selvsagt ikke fornøyd
Mest tilbake går likevel Arbeiderpartiet, med 4,7 prosentpoeng, til en oppslutning på 22,6 prosent. Dette er lavere enn partiets kommunevalgresultat på 24,8 prosent, og den svakeste målingen som Sentio har målt for partiet siden september 2003.
- Ap fortsetter nedturen. De er i fritt fall. Endringen siden august er jo signifikant, sier Østgaard hos Sentio.
Arbeiderpartiets partisekretær, Kjersti Stenseng, er ikke fornøyd.
- Det er naturlig at målingene rett etter et kommunevalg gjenspeiler de samme trendene som selve valget. Det gjør denne målingen for de fleste partier, også for Arbeiderpartiet. Det er et nivå vi selvsagt ikke er fornøyd med, og som vi har ambisjoner om å øke fra framover, sier Stenseng til Nettavisen.
I stortingsvalget for to år siden fikk Ap et resultat på 27,4 prosent.
- Festen fortsetter for Sp
Senterpartiet fortsetter derimot å fosse fram på målingen, til en oppslutning på rekordhøye 16,8 prosent (fram 2,3 prosentpoeng).
Dette er det beste resultatet som Sentio noen gang har målt for partiet, og bedre enn partiets rekordvalg under EU-valgkampen i 1993, da Sp fikk 16,7 prosent av stemmene.
- For MDG og Sp fortsetter festen. Begge ligger godt foran formkurven, sier Østgaard.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum jubler over tallene.
- Det er selvfølgelig veldig gledelig. Vi har jo hatt en vekst over tid, med flere medlemmer og stadig økende meningsmålinger. Vi gjorde også det beste lokalvalget i partiets historie, sier Vedum til Nettavisen, i en pause fra treskingen på gården sin i Stange i Hedmark.
I årets kommunevalg fikk Senterpartiet 14,4 prosent av stemmene, som er fram over fire prosentpoeng fra stortingsvalget i 2017.
- Jeg tror det handler om to hovedsaker. Det ene er at vi har satser på hele Norge, og at sentraliseringen til regjeringen går veldig langt - og vi ønsker tjenester nær folk, sier han, og fortsetter:
- Den andre grunnen er nasjonalt eierskap, der vi er en veldig tydelig røst. Spesielt i energipolitikken, der vi vil ha nasjonal kontroll.
Sp kan få flest ordførere
Han mener framgangen kommer fordi de har vært en annen røst enn regjeringen i mange saker.
- Mens regjeringen har stordrift i veldig mange saker, har vi ment at nærhet er løsningen, som for eksempel i politiet der vi er et veldig tydelig alternativ til kursen regjeringen har lagt. Det er mange som ser at Senterpartiet er et alternativ, mener Vedum.
- Men også Frp går fram, hva tenker du om det?
- Frp går veldig tilbake i forhold til stortingsvalget. Så historisk sett er det et veldig dårlig tall for Frp, sier Senterpartiets leder.
Rødt advarer mot MDG-flørt: - Uryddig
- Et rødgrønt valgskred
Om målingen hadde vært valgresultatet, ville regjeringspartiene mistet sitt flertall. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville fått 88 mandater på Stortinget, og klart flertall på Stortinget.
Mens dagens regjeringspartier, Høyre, Frp, Venstre og KrF, ville fått 63 mandater.
Høyre ville mistet åtte stortingsrepresentanter, Frp fem, KrF seks og Venstre seks. Samtidig ville Ap mistet åtte representanter, Senterpartiet ville fått 13 flere enn i dag, Rødt seks flere og MDG 10 flere enn dagens ene stortingsrepresentant.
- Summen av dette ville vært et rødgrønt valgskred, konstaterer SV-leder Audun Lysbakken overfor Nettavisen.
SV får et resultat i Sentio-målingen på 6,9 prosent (fram 0,5 prosentpoeng).
- Det er inspirerende. Nå har vi bak oss både et stortingsvalg og et lokalvalg hvor vi har gått fram, og da er det naturlig å ha som mål at vi skal gå enda mer fram i valget om to år. Da er slike målinger lovende, sier Lysbakken.
- Upopulær regjering
Lysbakken mener en av grunnene til at SV går fram, er at regjeringen er upopulær.
- Det vi ser nå er at regjeringen er fryktelig upopulær, og det betyr at det neste valget blir et regjeringsvalg. Da er jo vi et tydelig alternativ, sier han, og legger til:
- Samtidig er det en voksende uro rundt to ting. Det ene er den økende ulikheten i makt og rikdom, og det andre er klimakrisen. Jeg tror at den uroen fører blant annet til at SV vokser.
Han tror imidlertid ikke at krangelen i regjeringen er det som er avgjørende.
- Grunnen til at regjeringen er upopulær, er ikke at de krangler, men at de fører en forskjellspolitikk som folk i Norge ikke vil ha, sier Lysbakken.
Siv Jensen: – Om Venstre har et problem med å sitte i regjering med Frp, får de ta konsekvensene
MDG fram, Rødt tilbake
I tillegg fortsetter Miljøpartiet de Grønne (MDG) å gå fram, til en oppslutning på 6,1 prosent (fram 0,6 prosentpoeng).
Andre partier, deriblant Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), går tilbake, til et resultat på 3,6 prosent (tilbake 0,9 prosentpoeng).
Tilbake går også Rødt, som får en oppslutning i stortingsmålingen på 4 prosent (tilbake 0,8 prosentpoeng), mens KrF og Høyre holder seg på omtrent samme nivå som i august.
Sjekk ut Nettavisenes siste stortingsmålinger:
August: Sjokkmåling for Siv Jensen og Frp
Juni: MDG med ny rekordmåling - regjeringspartiene sliter
Mai: Krisemåling for Arbeiderpartiet - Rødt fosser fram
Venstre flest usikre velgere
Ifølge bakgrunnstallene er det Venstre som har flest usikre velgere. 21 prosent av de som stemte på partiet ved stortingsvalget for to år siden, sier de nå er usikre på om de vil stemme på partiet igjen. Venstre er også partiet som har minst lojale velgere. Kun 42 prosent svarer at de vil stemme på partiet igjen i neste stortingsvalg.
En del usikre velgere har også Frp (13,2 prosent), Høyre (11,6 prosent) og KrF (11,1 prosent). Minst usikre velgere har MDG (3,3 prosent).
Det er Senterpartiet og MDG som har de mest lojale velgerne. 80 prosent sier de vil stemme på disse partiene igjen ved neste valg.
Bakgrunnstallene viser i tillegg at Arbeiderpartiet har mistet flest velgere til Senterpartiet og SV siden valget i 2017. Frp har mistet flest velgere til Senterpartiet og andre partier, Høyre har mistet flest velgere til Arbeiderpartiet og Frp - og Venstre har mistet flest velgere til MDG og Høyre.
Av de usikre velgerne fra forrige stortingsvalg, svarer nå flest at de vil stemme på Høyre (12 prosent), Senterpartiet (10 prosent) og Arbeiderpartiet (10 prosent). Nærmere 40 prosent sier de fortsatt ikke vet hva de vil stemme i stortingsvalget.