Gå til sidens hovedinnhold

BCC-familie skjulte jente fra politiet for å hindre incest-etterforskning

Ville at menigheten skulle rydde opp. - Jenta følte at familien ofret henne for at far skulle slippe belastning med etterforskning.

En mann i 60-årene er dømt til fengsel i ett år og ni måneder for utuktig omgang med sin datter i 1993, da hun var 12 år gammel. Han må også betale 200.000 kroner i erstatning til datteren.

Forsvarer sier til Nettavisen at dommen er anket. Mer om det lenger nede i saken.

Saken ble først kjent i 1996 da jenta fortalte om det på skolen og skrev om det i skolearbeid. Saken ble den gang etterforsket/undersøkt av politi og barnevern, men familien hindret kontakt med jenta, slik at politi og barnevern ga opp undersøkelsene. Familien ville at problemene skulle håndteres innad i menigheten Smiths Venner, eller Brunstad Christian Church (BCC) som den i dag heter.

Jenta ble sendt ut av Norge til familie og bekjente i utlandet som var tilknyttet BCC. Dermed ble hun utilgjengelig for norsk politi og barnevern.

«Fornærmede forklarte i retten at hun opplevde flyttingen til (sted utelatt, journ. anm.) som spesielt tøff fordi hun følte at foreldrene ofret henne for at faren skulle slippe belastningen og konsekvensene av ytterligere politietterforskning», skriver tingretten fra kvinnens forklaring.

Den gang ble det også sendt et brev til politiet, signert av henne, der politiet ble bedt om å ikke etterforske saken. 20 år etter fortalte kvinnen til Oslo tingrett at brevet ble skrevet av familien eller familiens advokat, og at hun måtte underskrive det.

I 2020 ble saken gjenåpnet. Det skjedde da kvinnen etter nøye overveielser besluttet å forlate sitt tidligere standpunkt om å ikke forklare seg til politiet.

Påvirket også i voksen alder

Kvinnen fortalte i Oslo tingrett at overgrepene har preget henne sterkt også i voksen alder. Både utdannelse og hennes følelsesliv har tatt skade av det faren gjorde mot henne som barn.

«Retten er ikke i tvil om at fornærmede gir en sannferdig og balansert framstilling av sine plager etter hendelsen og fram til i dag. Retten er heller ikke i tvil om at overgrepene fra faren er en helt sentral del av forklaringen på hvorfor ting har blitt så vanskelige som de har blitt», skriver Oslo tingrett.

I sin erkjennelse til barnevernet i 1996 forklarte faren at han hadde vært plaget med en seksuell tiltrekning mot sin eldste datter fra hun var ganske liten, og at han fra 1993 ikke klarte å motstå fristelsen.

«Tiltalte har forklart at han ikke opplevde dette som en konstant fristelse fordi det var begrenset hvor mye han var hjemme på grunn av jobben, men at følelsen av fristelse var noe som kom over ham når han kom hjem og skulle slappe av», gjengir tingretten.

Les også: Bestefar dømt for grove overgrep mot barnebarn

Tingretten anser hans erkjennelse av overgrepene i 1996 og i Oslo tingrett som formildende omstendigheter.

«Tiltaltes erkjennelser utgjør en viktig del av grunnlaget for domfellelsen i dag og retten vil også anta at det har lettet fornærmedes situasjon noe at faren ikke stilte seg helt avvisende til det hun fortalte i 1996», står det i dommen.

- Må bære byrden med å tilgi

Da overgrepene ble kjent gjennom skolen i 1996, skrev helsesøster til barnevernet:

«(Jentas navn, journ. anm) har det i dag ganske vanskelig, med alle de vonde tankene inni seg i forhold til far og det som har skjedd. Hun er også under et psykisk press fra far - om at hun må tenke på familien, og i første rekke ta hensyn til alle sine søsken. Hun må også skjønne at far har det vanskelig.»

Skolelegen skrev til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP): «(Jenta) har et oversiktlig forhold til de konkrete handlingene som er skjedd, og hun snakker greit om dem. Imidlertid sliter hun med mye skyldfølelse og sannsynligvis også sorg over sviket fra både mor og far. Far har brukt mye tid til å beklage det som er inntruffet, og jeg får sterkt inntrykk av at dette er skjedd på en slik måte at det belaster jenta ytterligere. Hun må i tillegg til det hun har opplevd, også bære byrden med å tilgi.»

Jenta var også redd for hva som ville skje med sine søsken og var dypt deprimert. I Oslo tingrett i 2021 fortalte hun at hun flere ganger tenkte på å ta sitt eget liv etter at det skjedde.

Forstanderen i menigheten skulle passe på

I forbindelse med disse undersøkelsene skrev den nå domfelte faren brev til barnevernet hvor han erkjente å ha forgrepet seg på datteren. Han ga uttrykk for at han ønsket at familien skulle få hjelp fra menigheten til å løse sine problemer.

«Foreldrene sier at overgrepene har stoppet og at mor og forstanderen i menigheten har tilgitt far og passer på at det ikke skjer igjen», skrev barnevernet da.

Barnevernet ønsket å fortsette undersøkelsene og å hjelpe jenta, men dette ble hindret av foreldrene. Først ble jenta tatt ut av skolen og familien sørget for at hun ikke var alene med mennesker utenfor familien.

De fulgte henne til avsluttende prøver på skolen, slik at hun ikke skulle snakke med andre. Datterens oppfølging hos psykolog ble avbrutt mot klare anbefalinger fra alle de som var involvert fra det offentliges side.

Deretter ble hun sendt ut av Norge. I tillegg fikk barnevernet brev fra advokat om at videre hjelp ikke var ønskelig.

«Det anses som svært bekymringsfullt at to parter som i utgangspunktet har motstridende interesser, nå benytter samme advokat i kontakten med barneverntjenesten», skrev barnevernet da, men konkluderte med å henlegge saken.

«Barneverntjenesten tar til etterretning at ingen av partene ønsker hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten har ikke mottatt opplysninger som gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre tiltak mot partenes samtykke. Undersøkelsessaken henlegges.»

- Måtte underskrive brev til politiet

Politiet fortsatte etterforskningen og forsøkte blant annet å avhøre jenta gjennom politi i utlandet.

Dette ble stoppet da et brev, underskrevet av jenta, ble sendt til politiet. Brevet ga uttrykk for at hun ikke ønsket å avgi noen forklaring i saken og at hun ønsket at politiet skulle la familien være i fred.

I Oslo tingrett fortalte kvinnen at brevet ble skrevet av foreldrene eller av deres advokat og at hun signerte det. Etterforskningen ble henlagt i 1997.

«Retten sitter igjen med et klart inntrykk av at fornærmedes ve og vel ble satt til side for at tiltalte skulle komme unna med de overgrepene han hadde utsatt henne for», skriver tingretten i dommen.

«Sett i lys av de skriftlige og muntlige erkjennelsene som foreslå i 1996 kan det imidlertid også stilles spørsmål ved om samfunnets institusjoner (barnevern og politi) sviktet fornærmede da de valgte å henlegge undersøkelsene», skriver retten.

Anket

Forsvarer Marianne Darre-Næss opplyser til Nettavisen at dommen er anket over lovanvendelsen knyttet til «betydelig skade», straffutmålingen og saksbehandlingen.

Det skal her nevnes at kvinnen også har forklart seg om overgrep som fant sted før og etter hendelsene i 1993, men påtalemyndigheten har ansett disse hendelsene i dag er foreldet, og at han dermed ikke kan dømmes for dette.

Forsvarer mener at mannen har blitt dømt for forhold som lå utenfor tiltalen, og som er foreldet.

- Dommen er også anket med henhold til rettens bevisvurdering under straffutmålingen og påført skade.

- Dersom det ikke foreligger en betydelig skade er straffeansvar og erstatningsansvar falt bort som foreldet, sier Darre-Næss.

- Vi anerkjenner politi og barnevern

- Dette er hjerteskjærende å lese, og ser ut til å dreie seg om svært vonde og vanskelige private forhold. BCC tar avstand fra enhver form for overgrep, misbruk eller grenseoverskridende adferd, og anerkjenner fullt ut barnevernets, politiets og domstolenes ansvar og håndtering av alle slike saker, sier informasjonsansvarlig Berit Hustad Nilsen i Brunstad Christian Church (BCC) til Nettavisen.

Hun forteller at BCC i flere tiår har jobbet for å sikre gode rutiner for å reagere dersom det oppstår saker knyttet til deres menigheter.

Les også: Enorme pengegaver til Smiths venner – styreleder avviser gavepress

- Vi jobber aktivt forebyggende slik at menighetene skal være åpne og trygge møteplasser, sier hun og viser blant annet til denne BCC-siden som informerer til barn, unge og voksne om hva som er greit og ikke greit i relasjon med hverandre, og hva man skal gjøre hvis man opplever vonde ting.

Bufdir: Barn har sterkere beskyttelse i dag

Avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir sier til Nettavisen at før 1. juli 2016 hadde barnevernet få muligheter til å handle hvis et barn var ført ut av Norge.

Endringer i barnevernloven 1. juli 2016, og samtidig ratifisering av Haagkonvensjonen 1996, gjorde at barn som reiser ut av landet, fortsatt vil være under norsk jurisdiksjon dersom barnets vanlige bosted er i Norge. Det vil si at barnevernloven, med visse begrensninger, nå også gjelder for barn som oppholder seg i utlandet, men som har vanlig bosted i Norge.

Les også

Slik danker Smiths venner ut konkurrentene med dugnadsarbeid

- Konvensjonen er sentral i barnevernssaker på tvers av landegrenser og ratifisering og anvendelse av den har medført en styrking av barns beskyttelse i internasjonale saker. Etter at Norge ratifiserte Haagkonvensjonen er det blitt mindre vanlig at barneverntjenesten blir hindret i å hjelpe barn som oppholder seg i utlandet og som den vet trenger hjelp. Fra 1. juli 2016 kan barneverntjenesten, dersom vilkårene foreligger, fremme sak om omsorgsovertakelse etter at barnet har forlatt landet. Dette var saker som barneverntjenesten tidligere måtte avslutte og henlegge, sier Ugstad Steinrem.

Det betyr at selv om barneverntjenesten i noen tilfeller kan være forhindret fra direkte å hjelpe barnet, kan den få koblet på andre lands myndigheter som kan bistå barnet. Hjelpen til barnet kan derfor komme fra andre lands myndigheter. Bufdir bistår med dette, og det etablert et godt internasjonalt samarbeid på tvers av stater for beskyttelse av barn.

- Dersom det foreligger bekymring for et barn som reiser ut av landet, vil barneverntjenestens primære oppgave være å oversende andre lands myndigheter informasjon om de forholdene som gjør at den norske barneverntjenesten er bekymret for barnets omsorgssituasjon. Det finnes også andre alternativer for internasjonalt samarbeid i konkrete saker som kan benyttes.