Erik Stephansen

Begrepet islamofobi er upresist og må skrotes

Statsminister Erna Solberg (H) og statsrådene Jøran Kallemyr (Frp), Jan Tore Sanner (H), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er enig med styreleder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd om å utarbeide en handlingsplan. Den bør bruke presise begreper. 

Statsminister Erna Solberg (H) og statsrådene Jøran Kallemyr (Frp), Jan Tore Sanner (H), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er enig med styreleder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd om å utarbeide en handlingsplan. Den bør bruke presise begreper.  Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Regjeringen vil lage en handlingsplan mot islamofobi. Det er bra, men da må den først og fremst kalles noe annet.

Jeg er ofte uenig med den kristne Dagen-redaktøren Vebjørn Selbekk. Men vi er helt på linje når han i helga skriver på Twitter:

«Ja, vi trenger en handlingsplan mot muslimhat. Men vær så snill, Kjell Ingolf Ropstad, kall det for det og ikke islamofobi. Vi står ikke overfor en irrasjonell frykt for en religion, men stygge, hatefulle og dehumaniserende holdninger mot muslimer.»

Vi trenger også å se nærmere på begrepet «muslimkritisk». Det skal jeg komme tilbake til.

Begrepet fobi betyr ifølge Wikipedia en «irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker». Du kan for eksempel være sykelig redd for edderkopper (araknofobi), eller sykelig redd for åpne plasser (agorafobi).

Fobier kan føre til angst, drepresjon, kvalme, skjelvinger, brystsmerter og økt hjertefrekvens.

Jeg skjønner behovet enkelte har for å stemple andre mennesker som irrasjonelle, eller i verste fall syke, som retorisk poeng. Det er mer underlig at også professor Tore Bjørgo ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO i et intervju med Dagsavisen bruker begrepene antisemittisme og islamofobi som parallelle begreper.

Antisemittisme, eller jødehat, blir oppfattet som en bevisst, villet ideologi. Hvorfor bruker vi da et upresist liksom-sykdomsbegrep om muslimhat? Er vi ikke da bare med på å unnskylde det?

På den annen side har begrepet islamofobi vist seg å være altfor lett å slenge ut om det som kan være rettmessig kritikk av en religion eller kultur.

Og da er vi ved det andre, merkelige begrepet:

NTB og flere norske aviser kunne i helga fortelle at Frps ordførerkandidat på Nesodden, ble kastet ut av partiet etter å ha spredt islam- og muslimkritiske innlegg på Facebook. Noen mener også å vite at den terrorsiktede Philip Manshaus var muslimkritisk.

Nei, når du ser på muslimer som «dødsfiender», eller går inn i en moske med skytevåpen, da er du ikke muslimkritisk. Da er du noe annet. Da er du muslimfiendtlig, eller islamhater.

Flere av Nettavisens utmerkede skribenter, derimot, som Mahmoud Farahmand og Mina Bai, er islamkritikere. Dette begrepet bør etter min mening forstås på samme måte som det i europeiske historie heldigvis har vært mange som har drevet religionskritikk - eller kritikk av kristendommen.

En religion eller ideologi, eller et samfunn for den del, er avhengig av kritikk for å utvikle seg. Å bruke begrepet «kritisk» på en så negativ, og ja - ukritisk måte er direkte villedende.

Derfor: en handlingsplan mot muslimhat kan ha mye for seg. Men da må vi sørge for å få med noen språkfolk som kan rydde litt i begrepene.

Debatten om islam, integrering og innvandring er kanskje vår tids viktigste debatt. Da trenger vi begreper som er presise. Og at vi er noenlunde enige om hva de betyr.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.