Gå til sidens hovedinnhold

Behandlet topphemmelige sikkerhetsplaner med en 14-åring i rommet

Det kommer frem i intervjuet politidirektør Ingelin Killengreen ga til 22. juli-kommisjonen.

Oslo (NTB-Anne Marjatta Gøystdal): Justisdepartementet detaljstyrte Politidirektoratet og lot politisk viktige saker overkjøre faglige innsigelser, ifølge tidligere politidirektør Ingelin Killengreen.

Kontrollen ble stadig mer aktiv etter 2003, slik at delegeringen til direktoratet ble stadig mindre reell. Det innebar at handlingsplaner, rapporter og veiledere som ble laget i Politidirektoratet (POD) måtte inn til godkjennelse i Justisdepartementet. Der stoppet de ofte opp, og man laget dem om til politiske handlingsplaner, går det fram av intervjuet Killengreen ga til 22. juli-kommisjonen.

Det ble forbud mot å utarbeide handlingsplaner i POD fordi man bare skulle ha politiske handlingsplaner, beskriver Killengreen i intervjuet.

Killengreen satt som politidirektør fra 2000 til 2011, og sluttet i jobben bare noen få måneder før terrorangrepene.

– Vi ble veldig detaljstyrt på en helt annen måte enn før – egenvurderingen og selvstendigheten til Politidirektørens stilling ble atskillig begrenset i løpet av denne tiden, forklarte hun.

Stadig mer skulle måles

Det gjaldt også hvordan ressurser ble disponert og hvilke tiltak som ble prioritert. Det ble gitt svært strenge direktiver for hva POD fikk bruke penger til, noe som førte til at ikke ble satset på beredskap, etter Killengreens mening. Potten var tom etter at alle øremerkede midler og driften av politidistriktene var tatt hånd om.

Prioriteringen fulgte først og fremst de politisk viktige sakene, og tok mindre høyde for driftsutgifter og andre faglig viktige saker, mener hun.

Som et eksempel på detaljstyring beskriver Killengreen hvordan Politidirektoratet ga politidistriktene sju-åtte delmål som de skulle styre etter. Til sammenligning fikk direktoratet selv 120 mål og tiltak, som alle skulle vurderes og resultatrapporteres.

– Når POD var i styringsdialog med JD (Justisdepartementet), satt det åtte-ti saksbehandlere fra departementet og kryssjekket listen med mål, ned på detaljnivå, beskriver hun.

Status om sikring kom ikke fram

Killengreen beskriver videre hvordan hun var svært opptatt av at sikringen av regjeringskvartalet tok lang tid. Hun opplevde at Justisdepartementet manglet forståelse for problemstillingen. Blant annet ble en statusrapport, som departementet skulle sende videre til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, aldri videresendt.

– Det er helt ubegripelig, jeg kan den dag i dag ikke skjønne det, og jeg har antatt som en selvfølge at dette hadde gått videre til FAD for rask oppfølging, sier hun.

Den tidligere politidirektøren ønsket selv å stenge både Grubbegata og Akersgata for trafikk, men opplevde sterk motstand. Hun trekker fram hvordan hun ble latterliggjort som en hysteriker i Aftenposten, og at det var betydelig motstand i Oslo kommune.

Killengreen beskriver hvordan de topphemmelige sikkerhetsplanene ble behandlet i byutviklingskomiteen i Oslo kommune i 2007 mens ett av komitémedlemmene hadde med seg sin 14 år gamle sønn. Hun forsøkte å si at det ikke var hensiktsmessig med slike diskusjoner foran en tenåring, uten å få gehør for det. (©NTB)

MEST LEST PÅ NETTAVISEN:

Reklame

Her får du tak i valpekalenderen 2021