Et gryende opprør er på gang i Miljøpartiet de Grønne (MDG) om kjernekraft. Grønn Ungdom mener partiet må ta et omstridt valg allerede på landsmøtet i mai.
- Det brygger opp til en ordentlig kamp om kjernekraft, som jeg vet er kontroversielt, men vi har valgt å gå for det likevel, sier nasjonal talsperson i Grønn Ungdom, Tobias Stokkeland, til Nettavisen.
MDGs ungdomsparti har derfor sendt inn en resolusjon til MDGs landsmøte som avholdes 6.-8. mai, der de ber landsmøtet vedta følgende:
«Utrede bygging av moderne statseide kjernekraftverk, både i utlandet og i Norge».
Les hele resolusjonen lenger ned.
Les også: MDG er halvert: - Dette er en krisemåling
- Ikke som på 80-tallet
Som Nettavisen skrev i forrige uke, vedtok også Oslo Frps årsmøte at kjernekraft, eller atomkraft som det også kalles, må prioriteres både lokalt i Oslo og ellers i landet.
Grønn Ungdom er altså helt enig, og mener det er nødvendig at Norge sier ja til kjernekraft - en kraftproduksjon som anses som tilnærmet utslippsfri.
- Vi ønsker dette fordi klimakrisa og naturkrisa krever at vi produserer mye mer energi framover, og det har tidligere vært gode argumenter mot kjernekraft og sikkerhet. Men moderne kjernekraftverk er tryggere, de produserer mye energi og er ikke lenger det de var på 80-tallet, argumenterer Stokkeland.
- Men det er jo forbundet med en strålefare, og fare for at alvorlige ulykker kan skje?
- Med nye kjernekraftverk er sjansen for at noe skal gå galt ekstremt liten, og selv hvis det skulle gå galt så vil konsekvensene være forholdsvis små. Det vi vet er at sjansen for å ikke løse klimakrisa uten mye mer kjernekraft er større, og konsekvensene langt verre, sier han.
Einar Wilhelmsen: Atomkraft i Norge? Hent popcornet til tidenes lokaliseringsdebatt
- Vanskelig å komme unna
Talspersonen for Grønn Ungdom viser også til Det internasjonale energibyrået (IEA), som slår fast at vi må ha mer kjernekraft for å løse klimakrisa.
- Da blir det også vanskelig for oss å komme unna det. Vi må derfor tørre å ta debatten, og det er ingen bedre tidspunkt å ta det på enn nå, mener Stokkeland.
Les også: Strømprisene til himmels: - Oppriktig bekymret for hvor dette skal ende
I 2021 vedtok imidlertid et knapt flertall på MDGs landsmøte å ta inn et nytt punkt om kjernekraft i partiprogrammet. I det nye programpunktet fastslås det at MDG «mener at moderne kjernekraftteknologi har en viktig rolle i det grønne skiftet».
Men det er langt fra nok, ifølge Stokkeland:
- Det var positivt i form av at vi anerkjenner at vi trenger mer kjernekraft i verden, men det var blottet for veldig konkrete tiltak - og det er det vår resolusjon vil gjøre noe med, sier han, og legger til:
- Det er viktig at vi ikke bare snakker om kjernekraft, men tar stilling til hva vår faktisk kjernekraftpolitikk skal være.
- Kan ha det ved stuedøra
- Du sier dette er kontroversielt i MDG. Så du regner med kraftig motstand?
- Ja, det å kjempe for kjernekraft er som å banne i kirka i deler av miljøbevegelsen. Dette er et spørsmål vi er splittet i, og det har jeg respekt for. Mye av motstanden mot kjernekraft i Europa har jo kommet fra miljøbevegelsen, men også flere grønne partier i Europa har blitt mer kjernekraftpositive de siste årene, sier Stokkeland.
Grønn Ungdom tar i resolusjonen ikke stilling til antall kjernekraftverk, eller lokalisering. Men Stokkeland ser gjerne for seg et kraftverk der han bor.
- Vi ønsker en utredning, fordi vi vet ikke nok om hvor mange kjernekraftverk vi trenger, eller nøyaktig hvordan kjernekraft best kan passe inn i den norske strømmiksen. Det er for tidlig å snakke om hvor eventuelle kjernekraftverk bør være, men jeg tar gjerne et kjernekraftverk ved stuedøra - om det er det som skal til, sier Stokkeland
- Men vi har jo både vannkraft og skal satse på vindkraft. Holder ikke det?
- Det er ikke snakk om enten eller. Vi må satse på fornybar energi, men det er ikke et argument for å ikke satse på kjernekraft, sier Stokkeland.
Les også: Sp-topp vil stanse elektrifisering av sokkelen - får ikke med seg partiet
- Unødvendig i Norge
MDGs energipolitiske talsperson og finansbyråd i Oslo, Einar Wilhelmsen, gikk tidligere i uka kraftig ut mot Oslo Frps vedtak om atomkraftverk i et leserinnlegg.
«Men ærlig talt, dette har vi ikke tid til nå! Atomkraft i Europa tar lang tid å bygge, det er dyrt og krever kompetanse. For jeg regner med at Oslo FrP ikke vil bestille et nøkkelferdig anlegg fra Russland eller Kina?», skrev Wilhelmsen.
Han utdyper sin motstand overfor Nettavisen:
- Jeg er ikke mot atomkraft, og er også enig i at vi globalt også trenger atomkraft for å løse klimakrisa. Men jeg mener utbygging av atomkraft i Norge er unødvendig, at det er dyrt og svært tidkrevende, sier Wilhelmsen.
Wilhelmsen viser også til at Norge mangler kompetanse på området, og at det vil ta mange år å realisere et kjernekraftverk.
- Jeg vil fraråde å kjøpe kinesisk eller russisk teknologi. I tillegg er det slik at atomkraft har en militær side og mange land som har atomkraft, som Storbritannia, har atomkraft og kompetanse på dette også for å opprettholde militær bruk, sier han.
Samtidig trekker han fram kostnadene ved å bygge et slikt kraftverk.
- Finland har akkurat bygget et nytt atomkraftverk. Det tok 17 år bare å bygge, mens kostnadene økte fra 30 til 100 milliarder, påpeker Wilhelmsen.
Les også: MDG vil gi 1.500 milliarder kroner til Ukraina
- Har et kjempepotensial
MDG-politikeren mener alternativene til kraftproduksjon er bedre.
- Vi har et kjempepotensial for solenergi og energisparing i bygningene våre, og dette kan vi bygge ut raskt. På lengre sikt har vi et stort potensial for havvind. Fordi Norge har mye vannkraft kan vi bygge ut mye ny fornybar energi og avlaste vannmagasinene våre, sier han, og samtidig legger til:
- Atomkraft kan være et klimanøytralt alternativ, men Norge må være et av de landene i verden som trenger det minst.
Hadde fire reaktorer
Tidligere har Norge hatt fire atomreaktorer, i hovedsak til forskning, men disse er alle lagt ned. De siste reaktorene ble tatt ut av drift i 2018 (Halden) og 2019 (Kjeller).
Til sammenligning har Sverige nå sju kjernereaktorer i drift, som sørger for rundt 40 prosent av landets samlede produksjon av elektrisk energi. Ukraina, som nå er under angrep fra Russland, har fire atomkraftverk - mens Russland har åtte.