Gå til sidens hovedinnhold

Ber Norge ta høyde for 22.000 sykehusinnleggelser under coronaepidemi

Folkehelseinstituttets ekspert anslår 1700 sykehusinnleggelser på det meste - 22.000 totalt - når coronaepidemien treffer Norge.

OSLO (Nettavisen): Coronaepidemien har ennå ikke truffet Norge for alvor. Når den gjør det, er den anslått å vare fra seks måneder til to år. Smittevernekspert Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet ber Norge forberede seg på et «krevende scenario» med 22.000 sykehusinnleggelser.

- Vi tror epidemien vil komme til Norge før eller senere, men nå har vi bare noen enkelttilfeller. Spørsmålet er da hvor mange som blir smittet i hele perioden som kan vare fra et halvt til to år, sa Aavitsland på et nettseminar mandag.

Folkehelseinstituttet presenterte sine foreløpige risikovurderinger for en coronaepidemi på seminaret og ba om tilbakemeldinger fra andre instanser.

Følg Nettavisens nyhetsstudio med det siste om coronaviruset

Har testet rundt 2000 personer

- Vi har nå testet rundt 2000 personer, og vi har funnet cirka 160 tilfeller så langt. De fleste av disse er import-tilfeller fra Italia, personer som i stor grad har kommet hjem til Norge fra vinterferie i Italia. Vi har også sett noen tilfeller de siste dagene med personer som har vært på ferie i Tyrol i Østerrike, sa Aavitsland og understreket at situasjonen foreløpig er oversiktlig.

- Et helt annet bilde enn i Nord-Italia

- Vi tror det i liten grad er ukontrollert spredning i Norge. Det er et helt annet bilde enn det Nord-Italia hadde. De oppdaget sin epidemi først da det dukket opp alvorlige tilfeller. Det er et tegn på at epidemien har spredd seg under radaren i flere uker. Vi tror vi er litt mer i forkant her, sa Aavitsland.

Det scenariet Aavitsland mandag presenterte for et norsk utbrudd er at en tredel (33 prosent) av pasientene som blir smittet med covid-19 blir syke. Videre tror han at andelen av syke som må legges inn på sykehus kan bli 3 prosent, mens 25 prosent av disse igjen blir innlagt på intensiven.

Aavitsland understreket at det er mye usikkerhet knyttet til disse forutsetningene.

Anslår et halvt til to år med epidemi

Med disse forutsetningene lagt til grunn, og med tanke på at epidemien vil vare i inntil to år, må det planlegges for 22.000 sykehusinnleggelser og 5500 intensivinnleggelser. På det meste må man da ta høyde for 1700 sykehusinnleggelser og 600 intensivinnleggelser.

- Det er et ganske krevende scenario, men ikke så annerledes enn det som ligger i planene fra 2014, sier Aavitsland og viste til planene som er lagt for et større influensautbrudd.

Kan man bli smittet flere ganger? var et av spørsmålene Aavitsland fikk.

- Det ser nok ut til at man blir immun etter denne sykdommen. Men det er uklart hvor lenge denne immuniteten varer. Men man får nok bare denne sykdommen en gang, svarte eksperten.

- Når er man smittefri?

- Når er man smittefri og når kan man gå på jobb igjen? var et annet spørsmål til Aavitsland.

- Det er foreløpig litt usikkert. Det er gjort noen studier av folk som har sykdommen der man tar virusprøve hver eneste dag for å se hvor lenge det er virus. Vi har vel foreløpig sagt at man i hvert fall skal være helt symptomfri, og at det skal gå noen dager i tillegg. Vi vil komme med mer konkrete råd om det når man kan så å si oppheve isolering både i og utenfor sykehus. Men i hvert fall noen dager etter at man er helt frisk.

Epidemi i fire faser

Aavitsland sier at covid-19-epidemien kan inndeles i fire faser:

- Fase 1 er der vi her i Norge, med importtilfeller og ett til to ledd videre smitte, men der vi vet hvor de er blitt smittet. Vi har ikke noen som dukker opp ut av det blå med smitte. Etter hvert vil vi gå over i en fase to, der vi fortsatt har importtilfeller, men også flere klynger med tre ledd eller flere med innenlands smitte, sier Aavitsland.

- Deretter går vi over i en fase (fase 3 red.anm.) der epidemien begynner. Da er det lokale utbrudd som flyter sammen, og de fleste tilfeller kan vi ikke vite hvor kommer fra. Det er for mye for å kunne følge opp hver enkelte tilfeller Og da nærmer vi oss selve epidemien, sier Avvitsland.

Neste fase, som er fase fire, innebærer at epidemien er i full gang og passerer toppen og til slutt er i retur.

- I Lombardia-regionen i Italia er de et sted mellom tre og fire, kanskje i fase fire. Mens vi er i fase en i Norge.

Les også: Flyreisende fra Nord-Italia passerte uten virussjekk på Torp

Uklart hvem som er i risikogruppen

- Hvordan skal helsepersonell som er i risikogruppe, forholde seg på arbeidsplassen?

- Det tror jeg man må diskutere med sin arbeidsgiver. Nå er det foreløpig litt uklart hva som er risikogrupper og hva som ikke er risikogrupper, bortsett fra hjertesyke, lungesyke og eldre. Jeg vet at man i enkelte kommuner diskuterer nå i en gitt situasjon om man får dårlig kapasitet av helsepersonell, om man da skal hente tilbake noen pensjonister. Der må vi tenke oss nøye om, i og med at eldre folk er spesielt utsatt for denne infeksjonen. Men inntil videre foreslår jeg at man diskuterer med arbeidsgiver. Etter hvert kan det bli aktuelt at vi må foreslå å omplassere noen arbeidstakere i helsetjenesten fra pasientarbeid til arbeid der det ikke er så stor risiko for å treffe på denne typen pasienter, sier Aavitsland.

- Er astma- og lungesyke i risikogruppen?

Les også

Helsedirektoratet: - Flypassasjerer fra smitteområder må håndteres likt

- Det vi ser er at risikoen for et alvorlig forløp for denne sykdommen, først og fremst er knyttet til alder. Risikoen øker fra 70-årsalderen. Dødsfall oppstår først og fremst i 90 prosent av tilfellene blant folk som er eldre enn 70 år, særlig de som er eldre enn 80 år. Om astma er et problem for yngre mennesker, er ikke avklart. Om kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) er et problem for yngre, ser heller ikke ut til å være avklart. Men det kan uansett se ut som at røykere har større risiko for alvorlig forløp.

Kommentarer til denne saken