*Nettavisen* Nyheter.

Bergen har regel mot spytting. Det har de ikke i Oslo.

Foto: Eirik Langeland Fjeld (Bergensavisen)

- Det er en del vedtekter som for noen kan høres litt uforståelige ut, sier bergenspolitiet.

(Bergensavisen) Det norske lovmaterialet er omfattende, og i tillegg reguleres en rekke forhold i lovhjemlede forskrifter, herunder lokalt gitte politivedtekter.

Dermed er det en naturlig følge at en ikke nødvendigvis kjenner til alle landets regler, som for eksempel denne:

For eksempel heter det i forskrift om politivedtekt for Bergen kommune, paragraf 22 at «[s]irkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse». I samme bestemmelse heter det også at du ikke kan la geiter, storfe, hester eller sauer gå løs på offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.

Har nytteverdi
– Det er en del vedtekter som for noen kan høres litt uforståelige ut, sier Bengt Angeltvedt, politioverbetjent ved ordenpatruljen i Hordaland politidistrikt til BA.

Han mener imidlertid at den bakenforliggende hensikten, som regel har nytteverdi.

– Nå har jeg jobbet en del år i etaten, og jeg kan ikke huske å ha hatt noen løse geiter eller kyr i bybildet, men regelen er sånn sett fornuftig. Dyr følger ikke trafikkreglene og kan grise til offentlige steder, påpeker han.

At offentlig tilgrising ikke er greit, er nok noe de fleste vet. En rask kikk på et av byens fortauer kan imidlertid tyde på at mange bryter forbudet om å kaste tyggis på bakken. Kaster du fra deg et bananskall på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted, har du brutt samme paragraf, nemlig 19 (1). Regelen gjelder også glass, flasker, spiker, papir eller annet avfall.

Likeså er det ifølge ordlyden forbudt å spytte, i motsetning til i vedtektene i Oslo, hvor dette ikke nevnes spesifikt i en vedtekt som ellers er stort sett identisk.

Folkeskikk
Angeltvedt mener imidlertid at du ikke uten videre vil få straff ved spytting på fortauet.

– Vi anmelder ingen for spytting, men det er forbudet mot det bakenforliggende, tilgrising, som håndheves.

Dermed er det neppe noen reell forskjell mellom Oslo og Bergen, ettersom det er tilgrisingen, og ikke spyttingen i seg selv, som er poenget.

– Når det er sagt, er spytting på bakken ikke særlig innbydende. Å ikke gjøre dette, kan nok gå inn under alminnelig folkeskikk og atferd. Bergen kommune har en veldig god reklamesnutt på kinoene [hvor en mannsperson på byen blir en gris og vekker avsky hos en kvinne han møter, etter hvert som han kaster fra seg boss, journ.anm.], som egentlig er veldig talende for hvordan byens befolkning ønsker å ha det rundt seg, sier Angeltvedt, og eksemplifiserer:

– Om du har sett lysløypen i byen en søndag morgen, så ser det ikke ut. Den enkelte kunne gjort litt mer for å putte papir fra pølser og kebab i bosspann, påpeker politioverbetjenten.

Andre regler retter seg mer mot sikkerhetsmessige hensyn.

I paragraf 7 heter det at politiet kan forby aking og «annen form for sport, lek eller spill» på et offentlig sted, om dette er påkrevet av hensyn til ferdsel eller alminnelig orden.

Har du markiser, må du dessuten overholde påbudet om at underkanten skal være minst to og en halv meter over bakken. Dette står i paragraf 6, hvor det også heter at fremspringende kjellernedganger som ikke er forsvarlig inngjerdet, må lukkes eller dekkes med lemmer.

Og har du en kjellerglugge eller lysåpning som stikker frem i offentlig gate, må disse til enhver tid være overdekt med «solide jernrister, lemmer eller patentglass i plan med fortauets overflate».

Ifølge Angeltvedt er dette noe politiet følger godt med på.

– Når det gjelder sikring av kjellernedganger og -glugger, er det noe vi påpeker når vi ser det. Der er vi veldig forebyggende, med god hjelp fra kommunen. Og vinterstid er det viktig å ta fatt i dette med is på takene før det skjer et uhell.

Les flere saker fra Bergensavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.