*Nettavisen* Nyheter.

Bergensfrieri på det jevne

Urpremieren på Varg Veum er kostelig urbergensk, men heller ikke mer enn det.

29.10.06 09:39

Falne Engler, premiere Den Nationale Scene, Bergen

Instruktør: Staffan Aspegren

Manus: Gunnar Staalesen

Med: Bjørn Willberg Andersen, Jan Ketil Johansen, Gerhard Pettersen, Anna Bache-Wiig, med flere.

I løpet av det første kvarteret har skuespillerne sagt «rævhol» og «helvete» 10-15 ganger og sunget Brannsangen (da snakker vi klassikeren, ikke den nye). På sitt vis sier dette mye om forestillingen i sin helhet. Den har tempo, er bergensk i sitt hjerte og foregår i omgivelser som gir kostelige møter og minner til den bergenske tilskueren. Gjengivelsen av sjekkespoten Rubinen på 1980-tallet er fornøyelig helt ned til den minste skulderpute, og minner fra bakerste rad på Eldorado kino blir pustet liv i for svermerne. I tillegg går det med noen ti-litere med vann i det ustoppelige regnet som høljer ned på scenen.

SE VIDEO: Slik er Veum-oppsetningen

Men språket og dialogen kan tidvis bli noe plump. Og det spørs om dette skyldes valget å holde stilen til realisme, i stedet for å dyrke krimsjangerens lett parodiske eleganse i oppsetningen. (Et godt eksempel på hvordan dette blir gjort vellykket i samtidskulturen er i tv-serien Sopranos.) Enkelte kommentarer og dialogsekvenser blir noe tam, og det virker som de aktuelle skuespillerne ikke har fått helt nerve til rollen. For hvordan sier man «det var bare et knull» når man skal forsvare menneskelig sett en grusom handling, innenfor et realistisk univers?

I «Falne engler» avdekkes slette handlinger i fortiden i klassisk krimstil, der man nærmer seg mysteriets kjerne som ved å prelle av lagene på en løk Historien er basert på Gunnar Staalesens roman med samme tittel. Staalesen har skrevet om slutten på historien, slik at Veum-menigheten skal slippe å sitte forestillingen igjennom å vite hvordan det ender.

Sentralt i handlingen står bandet Harpers. Disse legemliggjøres av The Alexandria Quartet som får mye spilletid i forestillingen. Klassikere som «Help!», «Crying in the Rain», «Hound Dog» og «It’s All Over Now» glir stødig inn i forestillingen. Og musikerne fremfører med en attityde som man etter hvert skjønner gir frampeik til hvilke handlinger de var i stand til i sin glansperiode i Bergen Beat-miljøet som oppstod på medio 1960-tallet. I handlingens nåtid treffer vi medlemmene i bandet igjen, i et renn av mystiske dødsfall.

Bjørn Willberg Andersen er kjekk som den loslitte Veum, og kanskje best når han runder tre i promille. Den bergenske skuespilleren er kjent som Veum fra Radioteatret og legemliggjør Staalesens romanfigur med fin overbevisning. Anne Bache-Wiig er med stor innlevelse forestillingens sexy «Belinda», og et syn med sine gullklær og overdrevne platinaperm. I andre sentrale roller finner vi Jon Ketil Johnsen, Gerald Pettersen, Karin Stautland, Tore Chr. Sævold og Kim Kalsås.

Scenerommet er stramt konstruert, med en monumental bykulisse med brosteingate i midten. Og med smidig lyssetting skifter dette til blant annet nattklubb og kirkerom. Resultatet er enkelt og virkningsfullt.

«Falne engler» har hatt et forhåndssalg uten sidestykke i år på Den Nationale Scene, og er ventet å bli teatrets store publikumssuksess på tampen av 2006. Og et publikumsfrieri med herlig musikk og godt tempo i handlingsgangen er det dette stykket er mest. Uten at det løfter seg helt inn i den skybrudne bergenshimmelen.

BILLETTSALGET: Bergenserne ville etter Veum

LES OGSÅ:Intervju med Staalesen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.