– Soldatene drepes, men likevel fortsetter de å komme. Mange av oss lurer på om de er dopet ned. Hvordan kan de ellers storme til den sikre døden, mens de går over likene til kollegene sine? Du kan bli litt gal.
Dette sier en ukrainsk soldat til The New York Times. Soldaten skal ha vært stasjonert ved fronten i Bakhmut, en by som har fått kallenavnet «kjøttkverna» på grunn av de blodige kampene som har foregått der i månedsvis.
Flere anerkjente medier har omtalt oppførselen til de russiske soldatene i området, og beskriver dem som zombier. Men de norske ekspertene er ikke like overbevist av ryktene om at de russiske soldatene er dopet ned.
– Jeg ville trodd at vi hørte mer om det hvis det var sant, fordi vi får veldig mye informasjon om krigen, til dels fordi russiske soldater legger ut veldig mye på sosiale medier. Jeg har ikke hørt noe om det, sier sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, til Nettavisen.
Russisk krigsforbryter hevder han kan avsløre Putins dobbeltgjenger
Brutale ledere
Selv om Bukkvoll er kritisk til påstandene de ukrainske soldatene kommer med, ser han ikke bort ifra at brutale russiske ledere som Jevgenij Prigozjin og Vladimir Putin kunne støttet slike virkemidler.
– Det er kjent grep som tas har vært brukt under tidligere kriger, og ikke bare fra Russlands side. Hvis de fant ut at det tjener dere sak, så tror jeg ikke de ville hatt noen problemer med det, nei. De sender jo folk i døden nærmest for en slikk og ingenting for tiden, når de er villige til å gjøre det, er de villig til å gjøre ganske mye, sier Bukkvoll.
Fakta om Wagner-gruppen
* Den russiske Wagner-gruppen er et privat, militært selskap med leiesoldater. Gruppen har sin base sørvest i Russland, nær den annekterte Krim-halvøya.
* Hvor mange fra gruppen som har deltatt for Russland i krigen i Ukraina, er ikke kjent. Ifølge britisk etterretning har rundt 1.000 soldater fra Wagner-gruppen kriget i Ukraina, mens andre eksperter mener det er snakk om over 20.000 personer – mange av dem rekruttert fra russiske fengsler.
* Gruppen har tidligere deltatt i konflikter i land som Syria, Libya, Mali, Den sentralafrikanske republikk, Sudan og Mosambik.
* Leiesoldater fra Wagner-gruppen anklages for krigsforbrytelser i Syria, Libya og Mali.
* Gruppen ble grunnlagt av den tidligere GRU-offiseren Dmitrij Utkin og blir trolig finansiert av oligarken Jevgenij Prigozjin. Prigozjin omtales til tider som Putins kokk fordi han tidligere drev et cateringselskap som leverte mat til Kreml.
* EU og Storbritannia har innført sanksjoner mot Wagner-gruppen, og Prigozjin er etterlyst av FBI.
* Fredag 13. januar ble Andrej Medvedev, en tidligere avdelingsleder i Wagner-gruppen, pågrepet i Pasvik. Han har søkt asyl i Norge etter å ha vært på flukt etter at han 6. juli rømte da kontrakten med gruppen gikk ut.
(Kilde: TT, BBC, NTB)
Heller ikke etterretningsekspert og hovedlærer ved Forsvarets Ukraina-prosjekt, Tom Røseth, har sett kilder han setter sin lit til bekrefte påstandene.
– Jeg har ikke sett noe solid på det. Men med måten de stormer frem på, må de få motivasjonen fra et sted, for risikoen er jo veldig høy. Man kan ikke utelukke at de kan være under en form for påvirkning, sier Røseth.
Andre motivasjoner
Ifølge Røseth finnes det helt andre grunner til at de russiske soldatene går med på de blodige kampene, som sies å kreve svært mange russiske liv. Han er heller ikke overbevist om at neddopede soldater er en bærekraftig løsning for Kremls krigføring i Ukraina.
– De har stor frykt for ledelsen. Så er det jo pressmidler og trusler om avstraffelse, blant annet med slegge for de som deserterer. Det å nekte å storme frem er vanskelig når man vet at konsekvensene er så store. Et spørsmål er hvordan krigseffekten er hvis man doper soldatene. Det er ikke sikkert man får de beste soldatene på sikt ved bruk av slike virkemidler. Jeg stiller meg litt avventende til disse ryktene, men utelukker det ikke helt, sier Røseth.
I området rundt Bakhmut, i Donetsk, øst i Ukraina har tidvis de russiske soldatene blitt omtalt som kanonføde.
– Du skyter dem, men det kommer bare flere og flere konstant, sa en annen soldat i samme område til det franske nyhetsbyrået AFP.
– Ingen valg
Røseth får støtte fra sin kollega, Geir Hågen Karlsen som er oberstløytnant i Forsvarets Stabskole. Han forklarer hvordan Russland og Wagner-gruppen kjemper i området.
– Måten de gjør det på er at de sender inn en første bølge med de dårligst trente soldatene først. Dermed røper ukrainerne posisjonen sin, blir beskutt med artilleri og stridsvogner, og da sender russerne inn andre bølge og kanskje en tredje hvis det er behov for det. Denne taktikken fører til store tap. Det er en måte å håndtere at man har veldig dårlige trente styrker, det er en helt avsindig taktikk og en vi aldri ville brukt i Norge og som heller ikke ukrainerne bruker. Russerne kan gjøre dette helt til tapene blir så store at det fører til protester hjemme, men selv da har de jo et apparat som kan slå ned protestene ganske raskt. Det må bli ganske ille før det får noen konsekvenser for politikerne innad i Russland.
Forsvarssjefen med knusende dom: – Kan være veldig farlig
Karlsen sier at en form for mytteri likevel ser ganske fjernt ut per dags dato, selv om man ser konturene av den voksende misnøyen blant de russiske soldatene.
– Vi ser jo enkelte protester med klager til Putin på sosiale medier, men det er ikke et omfang som er truende for makta ennå. Det man ser også er jo at de som ytrer seg kritisk fort blir sendt til angrep i de mest blodige områdene
Det å rømme fra fronten skal heller ikke være verdens enkleste oppgave, skal vi tro oberstløytnanten.
– De har jo ikke et reelt valg. De som nekter straffes hardt, og Wagner-gruppen har jo vært svært brutale. Er du først sendt til kjøttkverna og ved fronten, så har du lite valg. Man kan liksom ikke bare stikke av, sier Karlsen.
Historisk sammenligning
Tidsskriftet Time Magazine skriver at bruken av det sentralstimulerende stoffet amfetamin og rusmiddelet metamfetamin ble hyppig brukt av soldater under andre verdenskrig, blant annet av stormakter som Japan, USA og Storbritannia, men aller hyppigst hos nazistene i det tyske forsvaret Wehrmacht.
Ifølge rusopplysningen er metamfetamin er en kraftigere og mer lengevirkende variant av amfetamin som hovedsakelig brukes som rusmiddel.
«Lave doser metamfetamin gjør brukeren rolig og konsentrert og gir økt arbeidskapasitet. Ved bruk i høyere doser er det vanlig å oppleve eufori, økt energi og kroppslig uro. Mens moderat bruk i lave doser ikke er spesielt skadelig for friske personer, er overdrevet bruk forbundet med skade på hjernen, hjerteproblemer, depresjon og avhengighet. Metamfetamin kan utløse psykoser ved søvnmangel eller overdoser».