Gå til sidens hovedinnhold

Betalte 286.048.900 kroner i fartsbøter

Fotoboksene i Norge blinket hvert 2,4 minutt i hele 2009.

Gå til Nettavisen Motor

Antall kontrollerte kjøretøy i fotobokser har økt i løpet av de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig at antall fotobokser har økt, men også at stadig flere fotobokser har digitale kamera som gjør kan stå ute lenger av gangen før de må sjekkes.

I 2009 ble 139.128.557 kjøretøy kontrollert i Automatisk trafikkontroll (ATK). Det viser tall fra Politidirektoratet.

Av dette ble det registrert 223.696 fartsovertredelser, hvor 129.693 ble bøtelagt.

Les også:Disse mister lappen oftest

Les mer:Rekordbeslag av førerkort

Boksene blinket hvert 2,4 minutt
Det betyr at fotoboksene i gjennomsnitt registrerte hele 25 fartssyndere hver time, hele døgnet i 2009.

Rundt om i hele landet, blinket det altså i en eller annen fotoboks hvert 2,4 minutt.

I fjor var bøteinntektene på 286.048.900 kroner, hvilket betyr at for hvert sekund som gikk i 2009, fikk Staten inn 9,2 kroner i bøteinntekter.

15 bøtelagt i timen
Ikke alle får bot, enten fordi bilskiltet er uleselig, eller fordi de ikke er gjenkjennelig på bildet. Det finnes også en del utenlandske kjøretøy som ikke blir bøtelagt.

I 2009 ble 15 personer bøtelagt i timen. Det vil si at hvert fjerde minutt ble noen bøtelagt for sine fartsovertredelser.

Derfor får ikke alle bot
42 prosent av de som ble fotografert i boksene i 2009, ble ikke bøtelagt. I 2008 slapp 34 prosent unna.

- Økningen skyldes delvis en ny lov som har med rettssikkerhet å gjøre, som skal sikre at føreren får bot av rettmessige årsaker, forklarer politiinspektør Jan Morgan Guttormsen i Politidirektoratet til Nettavisen.

Sikkerhetskriteriene for bøteleggelse ble innskjerpet etter en høyesterettsdom i juni i 2009. Siden da har flere sluppet unna boten.

Det er meget viktig for politiet at disse kriteriene følges, for å opprettholde tillit mellom politi og bilfører, samt tillit til det tekniske apparatet.

Politiet har tre punkter med kriterier som må oppfylles før de kan bøtelegge førere:

1. Fart
Guttormsen forteller at ved fotoboksene ligger det nedfelt to ledninger i bakken med en avstand på 3 meter.

- Disse måler gjennomsnittsfarten når bilen kjører over den første og den siste ledningen. Tiden er avgjørende for å konstatere om man har kjørt for fort eller ikke, sier Guttormsen.

Les mer:14.323 flere slipper unna

Her tillater systemet et avvik på 2 km/t. Årsaken er at føreren kan komme til å bremse ned eller akselerere ved målingspunktene.

2. Akselavstand
Samtidig registrer dette utstyret bilens akselavstand. Vanlige personbiler har 2 aksler, vogntog har flere.

Bilakslene må ha en tilnærmet lik hastighet for at kriteriet skal oppfylles.

Avstand og tid vet man, men akselavstanden må politiet gjøre manuelt via en database (Autosys).

Dersom differansen mellom akslene er + / - 2 prosent enn det som er normal akselavstand, så er dette kriteriet oppfylt.

En ulempe er at utenlandske biler ikke står registrert i politiets database, og dermed finner man ikke kjøretøyets akselavstand. Dermed henlegges saken.

3. Foto
- Når systemet har funnet ut at begge av bilens aksler har kjørt for fort, så tas det et bilde, forteller Guttormsen.

Det tekniske utstyret beregner hvor og når bildet skal tas i den registrerte hastigheten.

- Bilen skal være fremme ved en fotolinje på en bestemt tid. Delen av det første hjulet skal være på denne fotolinjen, med et tillatt avvik på + / - 40 cm. Er den det – blir dette en godkjent måling, er den ikke innenfor denne avstanden så henlegges saken, påpeker Guttormsen.

Politiet må også se etter fotolinjen på bildet.

- Denne kan av og til bli vanskelig å få øye på dersom det er mye snø i veibanen, og da hender det at saken må henlegges.

- Menn topper statistikken
Tidligere UP-sjef Odd Reidar Humlegård har påpekt en rekke ganger overfor Nettavisen at fotoboksene er trafikksikkerhetens stumme tjenere, og sørger for at gjennomsnittshastighetene blir redusert.

De er til god hjelp for politiet. Men når UP slår til, er det helst unge menn som blir stoppet.

- Ved ATK er det annerledes. De som topper statistikken her er førere mellom 36-55 år, og de er helst menn, sier Guttormsen.

Guttormsen tror at noe av årsaken ligger i at de unge førerne ofte er mer oppmerksomme på hvor fotoboksene er. Det er også sannsynlig at det er flere unge enn eldre som har GPS-varslere i bilen.

Les også:Her er Norges dødsveier

- Lave hastigheter
- Antall førere som mister lappen i ATK, er svært få. 97,5 prosent av antall prikker som blir gitt, gis på den nederste prikkskalaen på trinn to og tre. Det vil si der hvor farten er 10-15 kilometer over fartsgrensen, forteller Guttormsen.

I 2009 ble 976 førerkort beslaglagt i ATK, noe som er lavt sammenlignet med hva UP beslaglegger.

Det er nemlig UP som tar verstingene. I 2009 har UP beslaglagt flere førerkort for fart, rus og atferd i trafikken enn noen gang tidligere. Økningen i beslag de siste fem årene er på hele 79 prosent.

Les også: Disse mister lappen oftest

I fjor stoppet politiet 7222 førere som mistet lappen på stedet på grunn av fart, og beslagla ytterligere 2424 førerkort for atferd.

- Færre tas i fotoboksene
Fotoboksene dekker et visst behov for overvåking, og er plassert på steder der hvor man ønsker å få ned hastigheten.

- Det er meget positivt at vi tar færre i fotoboksene enn noen gang før, påpeker Guttormsen.

Antall kontrollerte kjøretøy i ATK har nemlig steget med 12,8 millioner biler i 2009 sammenlignet med 2008. Bare 0,16 prosent av bilene som passerer boksene kjører for fort, og tallet har gått ned de siste fem årene.

- Flere passerende biler har blitt registrert, fordi vi har tatt i bruk digitale kameraer som kan stå ute lenger uten å sjekke de, forteller Guttormsen.

Han påpeker likevel at bilistenes holdninger til fart må bedres.

- Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt viser at fotoboksenes virkning strekker seg kun noen få kilometer før og etter kontrollpunktet, sier han.

Les også:- Jenter dør som guttens passasjer

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Reklame

Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk

Kommentarer til denne saken