Beviset på at du må betale uansett

Foto: (Scanpix/Norges Bank/Montasje)

Bankene kan heve renten uten frykt for at kundene stikker av, mener professor.

14.03.13 17:38

De siste ukene har de store norske bankene unisont meldt at de hever renten. Skylden legger de på myndighetene som krever at de skal bygge mer egenkapital. Med andre ord sender de regningen videre til sine kunder.

Bankene kan imidlertid få økt egenkapital på flere andre måter. To slike er å ikke betale ut utbytte til aksjonærene sine eller ved å få eierne til å skyte inn mer egenkapital. For eksempel har DnB betalt ut 16 milliarder kroner til aksjonærene siden 2009, inkludert det foreslåtte utbytte for 2012 på 2,10 kroner per aksje.

Men bankene har så langt avstått fra å ramme de som tjener penger når banken går godt til å sikre fremtidig drift.

I stedet har de varslet at de setter opp renten.

Det mener Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo at de nå kan gjøre fordi konkurransen er så dårlig.

- På grunn av de nye kravene har det blitt mindre konkurranse om kundene, og når det er mindre konkurranse så benytter bankene muligheten til å sette opp renten, sier han til Nettavisen NA24.

Svinebundet
Men nå som kravene har blitt skjerpet er risikoen for at kundene stikker av blitt mye mindre, da bankene i det store og hele har for lite egenkapital til å kunne pynte bruden for de andres kunder.

- Så lenge de store bankene som samlet dekker mesteparten av markedet har lite egenkapital, så er det ingen av dem som kan gå inn og låne ut mye penger for å få tak i de andres kunder, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Erichsen, Jarl Fr.

Heller ikke mindre banker med nok på bok kan endre dette.

- Noen mindre banker har nok en bedre egenkaptalsituasjon, men de har heller ikke nok egenkapital til at de kan kapre en vesentlig del av de store bankenes kunder. Så det er mangelen på egenkapital som skaper liten konkurranse.

Dermed betyr det at den svake konkurransen gjør at bankene ikke trenger å frykte at kundene stikker av, ettersom det ikke finnes reelle alternativer.

- Myndighetenes skyld
En som tidligere har hevdet at konkurransen forringes er finansnestor Peter Warren.

- Det er myndighetene som gjør at bankene kan øke rentemarginen de tar på lån. Finansdepartementet har sagt rett ut at bankene kan få gjøre hva de vil for å styrke sin kapitaldekning. Det er således ikke bankene som er problemet her, men myndighetene. Alle vil jo prøve å selge produktet sitt høyest mulig, og når politikerne fører en politikk som gir dem en slik gavepakke er det naturlig at bankene tar dette imot med åpne armer, sa han for en måned siden til Nettavisen NA24.

Klikk på bildet for å forstørre.

Warren, som har mer enn 30 års erfaring fra det norske finansmarkedet, peker på at bankene har fått en gyllen sjanse der de kan unnskylde seg med at de har fått beskjed om at egenkapitalen skal styrkes.

- Myndighetene og politikerne verner om de store bankene på samme måte som indere verner om sine hellige kuer. Man har ikke forstått at ved å subsidiere og beskytte de største bankene mot konkurranse, så blir samfunnet sårbart på alle måter. For det første blir det mindre konkurranse, noe som gjør at forbrukerne betaler mer for banktjenester enn de ellers ville. Dernest gjør vi det vanskelig for mindre banker å konkurrere ettersom det kun er de største som får særbehandling. For det tredje betyr denne særbehandlingen at de store blir enda større. I kraft av sin størrelse og «samfunnsmessige betydning» ender man opp med å ikke ha reelle maktmidler å bruke når disse kolossene ikke oppfører seg etter forutsetningene eller bryter lover og regler, mener han.

Les mer: - Slik skviser politikerne norske bankkunder

- Høye renter fra bankene
Nå har også Norges Bank kommet med en fersk rapport.

Her kommer det frem at sentralbanken tidligst vil røre renten i juni og at den skal holde seg lav i mange år fremover.

Klikk på bildet for å forstørre.

De bemerker imidlertid også at bankene krever mer enn før for å låne ut penger.

- Bankenes utlånsmarginer holder seg høye. Flere banker har varslet økte utlånsrenter som følge av forventninger om strengere kapitalkrav.

Men samtidig som dette skjer faller også prisen bankene må betale for å hente inn penger.

- Risikopåslaget på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og bankobligasjoner har fortsatt å falle. Utlånsrentene til husholdninger og foretak har samtidig holdt seg oppe.

Sentralbanken skriver også at påslagene i pengemarkedet er i underkant av 0,4 prosentenheter og anslås å holde seg på dette nivået fremover.

- Sjekk banken din
Ekstrapåslaget kan føre til at utlendinger får øynene opp for nordmenn, men det er ikke gitt at situasjonen endrer seg av den grunn.

- Norske kunder er nok mer kredittverdige enn kunder i mange andre land, og man kan kanskje vente seg at det blir mer konkurranse fra utlandet. Men banker i utlandet må også øke sin egenkapital, sier Holden.

Han har følgende forslag til norske kunder.

- For forbrukerne er det nå lurt å sjekke om de kan få bedre lånevilkår i andre banker.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.