Gå til sidens hovedinnhold

Biden og Trump: Dobbeltmoral vs ingen moral

I kampen mot Donald Trump kan det fort bli slik at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral i det hele tatt.

I skyggen av korona har #metoo gjort comeback i den amerikanske presidentvalgkampen. Denne gang rettes anklagene mot demokratenes Joe Biden, men de vil antakelig gjøre like lite skade på ham som enda sterkere anklager gjorde på Donald Trump i 2016.

De kan derimot komme til å gjøre skade på kampen mot seksuell trakassering. Ikke anklagene i seg selv, men måten de er blitt møtt på av tidligere forkjempere for #metoo.

Les også: Donald Trump i full klinsj med journalist: Videoen går viralt

De synes nå å ha underordnet denne kampanjen, det høyere, politiske målet å bli kvitt Donald Trump. Slik vil nok mange kalle dobbeltmoral.

Det er en tidligere ansatt som anklager Joe Biden for seksuelle overgrep for 27 år siden. Det hele minner svært mye om det som skjedde da Brett Kavanaugh i 2018 ble nominert til Høyesterett.

Det gjelder både innholdet i anklagene, at det ikke finnes bevis, og at venner kjente til dem fra før, men at de ikke ble offentlig framført før den anklagede var i ferd med å få en mektig posisjon.

Den gang var en samlet kvinnebevegelse - og venstreside - klare på at kvinner har krav på at deres anklager i utgangspunktet blir trodd. Nå er tonen at kvinner har rett til å komme med sine anklager, men at man i dette tilfellet heller tror på Biden.

Det er gjort et stort poeng av at Bidens anklager er en uttalt støttespiller for hans rival Bernie Sanders, og at hun er en litt merkelig figur som blant annet har hyllet Putin på trykk.

Les også: Popcornet smaker ikke godt når folk dør

Når slike forsøk på å diskreditere et offer kommer fra høyresiden fordømmes det gjerne i harde ordelag. Nå synes det å være helt på sin plass.

Den ferske HBO-serien «Mrs. America» beskriver kampen rundt den amerikanske likestillingsloven tidlig på 70-tallet.

Den viser hvordan både feminster og anti-feminister slet med å holde sine koalisjoner sammen, og ikke minst hvordan kvinner som skal nå fram i et politisk landskap dominert av menn må ta i bruk alle de knep og finesser de har tilgjengelig.

Selv om - eller kanskje nettopp fordi - de er smartere enn alle menn i rommet.

Serien har en fantastisk tidskoloritt, men det som nå skjer rundt Biden tyder på at de problemene den tar opp ikke er blitt borte med tiden.

Striden om likestillingsloven (som ble vedtatt av kongressen, men ikke av nok stater til å tre i kraft) startet også en prosess som langt på vei forklarer hvorfor selv #metoo-feminister nå støtter Biden.

Les også: Joe Biden: Hvorfor stiller Demokratene seg bak en muligens dement presidentkandidat?

Det handler om hvordan kvinner stemmer. I USA har kvinnelige velgere historisk sett ofte vært mer konservative enn mannlige. Det har nå snudd, og mange mener den utviklingen startet med nettopp kampen om likestillingsloven og abort.

Uansett årsak er skillet nå svært stort; både Barack Obama og Hillary Clinton fikk rundt 11 prosent flere kvinnelige stemmer enn sine republikanske motkandidater.

Legg til at langt flere kvinner enn menn stemmer ved amerikanske valg, og en av nøklene til å slå Trump åpenbares.

Joe Biden ble valg til kongressen i 1972, samme år som likestillingsloven ble vedtatt. Han er sånn sett en person preget av «Mrs. Americas» tidskoloritt.

Det samme er Donald Trump som i 1971 flyttet til Manhattan, der han ble involvert i store utbyggingsprosjekter. Der stopper mye av likheten, men det er et faktum at begge er blant historiens eldste presidentkandidater.

Les også: Trump versus Biden: En soleklar tendens, men det er en x-faktor

De ble formet i en tid der kvinnene i politikken stort sett holdt kjeft og hentet kaffe. Det er et forhold dagens kvinnelige politikere må forholde seg til, enten de liker det eller ikke.

Så få de heller bruke sine knep og finesser igjen, i visshet om at det finnes tilfeller der dobbeltmoral er bedre enn ingen moral i det hele tatt.

Kommentarer til denne saken