RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bin Laden ble avslørt av én telefonsamtale

(Scanpix/FBI)
Sist oppdatert:
Les historien om jakten på Osama bin Ladens kurér.

Verdens mest ettersøkte person stolte verken på høytstående Al-Qaida-medlemmer eller fotsoldater når det gjaldt beliggenheten til skjulestedet i den pakistanske byen Abbottabad.

Men da en av Osama bin Ladens mest betrodde medarbeidere tok en telefonsamtale i fjor, så førte dette amerikanerne rett til dørterskelen til terrorlederens hemmelige skjulested. Dette skal ha vært hjemmet til terrorlederen de siste seks årene.

Amerikansk etterretning hadde avlyttet telefonsamtalene til en Al-Qaida-mistenkt i en lengre periode. Denne telefonovervåkingen førte dem til bin Ladens betrodde kurér.

Amerikansk etterretning kom på sporet av bin Ladens kurér i kjølvannet av terrorangrepene i New York og Washington i 2001.

Viktig brikke i jakten på bin Laden
USA fikk nyss om ham under avhør i de omstridte CIA-fengslene i Øst-Europa, og skjønte raskt at han var en viktig brikke i jakten på bin Laden.

Kuréren gikk under kodenavnet al-Kuwaiti, men er nå blitt identifisert som Abu Ahmed.

Da amerikanerne pågrep Al-Qaidas operative leder Khalid Sheikh Mohammed i 2003, som skal ha vært mesterhjernen bak terrorangrepet i USA, bekreftet han sitt kjennskap til Abu Ahmed al-Kuwaiti, men understrekte at han ikke hadde noe å gjøre med bin Laden.

Men i 2004 ble et annen høytstående Al-Qaida-medlem anholdt av amerikanerne i Irak. Han bekreftet overfor CIA at al-Kuwaiti var en kurér som var viktig for terrororganisasjonen.

Han var spesielt viktig for Faraj al-Libi, som hadde tatt over som operativ leder i Al-Qaida etter pågripelsen av Khalid Sheikh Mohammed.

Forfremmet til operativ leder
Deretter ble al-Libi pågrepet av amerikanerne i mai 2005. Faraj al-Libi tilsto at da han ble forfremmet til operativ leder, fikk han budskapet via en kurér. Men han oppga et falskt navn på denne kuréren og benektet ethvert kjennskap til al-Kuwaiti.

Dette anså CIA som en endelig bekreftelse på at både al-Libi og Mohammed forsøkte å beskytte kuréren, noe som styrket troen på at al-Kuwaiti var en svært viktig person for terrornettverket.

Hvis de fant denne mannen, så ville han føre dem til bin Laden.

Det var USAs omstridte bruk av blant annet vanntortur som til slutt førte til bin Ladens skjulested. USA har fått massiv kritikk for bruken av tortur, men tidligere CIA-tjenestemenn sier i ettertid at det var verdt kritikken.

- Vi fikk juling for dette, men de tiltakene førte fram til denne fantastiske dagen, sier den pensjonerte CIA-offiseren Marty Martin til ABC News.

Men det tok flere år før CIA til slutt klarte å identifisere kurérens virkelige identitet - sjeik Abu Ahmed, en pakistaner født i Kuwait.

Forsvunnet fra jordens overflate
Da de først klarte å identifisere ham, var han så godt som forsvunnet fra jordens overflate. Abu Ahmed ble identifisert som en person som hjalp Al-Qaida-medlemmer med å finne trygge skjulesteder. Men Guantánamo-fanger sa under avhør at han hadde blitt drept under invasjonen i Afghanistan.

Men i juli i fjor sommer kom endelig gjennombruddet CIA hadde ventet på.

Abu Ahmed hadde en telefonsamtale med en person som ble overvåket av amerikansk etterretning. Dette bidro til at amerikanerne klarte å spore opp den viktige kuréren.

Pakistanske CIA-agenter kom på sporet av Abu Ahmed i Peshawar i Pakistan i juli måned, og fikk skrevet ned registreringsnummeret på kurérens hvite Suzuki. I den påfølgende måneden fulgte CIA-agentene etter Abu Ahmen over store deler av Pakistan.

CIA visste om boligen
Til slutt så ledet Abu Ahmed CIA-agentene til et bygningskompleks omringet av høye gjerder med piggtråd, bare ti mil fra hovedstaden Islamabad. Amerikansk etterretning hadde kjent til komplekset i Abbottabad i flere år, med CIA var av den oppfatningen av at bin Laden ville være omringet av væpnede sikkerhetsvakter.

Men ingen vakter patruljerte rundt boligen i Abbottabad, og derfor hadde ikke CIA fattet noe mistanke til bygningen.

Men etter hvert innså de at ingen kom inn eller ut fra boligen. Og det var heller ingen telefon- eller Internett-forbindelse til det godt beskyttede komplekset.

Dermed fikk CIA straks mistanke om at dette var skjulestedet til den verdensberømte terroristen. Men de kunne ikke vite med sikkerhet, ettersom det ikke var noe bevegelse rundt boligen.

Amerikanerne skjønte at dette var det nærmeste de hadde kommet bin Laden på flere år, men valgte å holde etterretningen tett til brystet. Ingen allierte, inkludert Pakistan, ble informert om boligen.

Obama ønsket å slå til
I midten av mars måned var amerikanerne overbevist om at det var et høytstående Al-Qaida-mål som skjulte seg bak murene i Abbottabad, og president Barack Obama ønsket å slå til mot komplekset.

Men mulighetene var få. Boligen befant seg i et rolig nabolag i et suverent land. Obama hadde tre valg. Enten kunne han bombe komplekset sønder og sammen. Men dette ville trolig by på diplomatiske problemer, i tillegg til at de aldri kunne forsikre seg om at de faktisk hadde tatt bin Laden.

Det andre alternativet var å gjennomføre en koordinert operasjon sammen med Pakistan, men dette alternativet ble forkastet.

Dermed besluttet Obama å sende inn 24 spesialsoldater fra elitestyrken Navy Seal til å gjennomføre pågripelsen av bin Laden. Det til tross for at de ikke var 100 prosent sikre på at bin Laden faktisk befant seg innenfor murene.

- Presidenten måtte vurdere troverdigheten til denne informasjonen, og tok deretter en beslutning som jeg mener var den modigste beslutningen som er tatt av noen president i nyere tid, sa Obamas antiterrorrådgiver, John Brennan, under en pressekonferanse i Det hvite hus mandag kveld.

Deretter ble flere amerikanske helikoptre sendt fra den amerikanske militærbasen i Jalalabad i Afghanistan. Helikoptrene hadde avansert utstyr som sørget for at de ikke ble plukket opp av pakistansk radar.

Fant bin Laden i tredje etasje
Helikoptrene landet på området på kvelden 1. mai amerikansk tid. Elitesoldatene stormet bygget og fant Osama bin Laden i tredje etasje. Det er uklart om bin Laden avfyrte noe skudd mot de amerikanske spesialstyrkene, men antiterrorrådgiver John Brennan sier soldatene oppfattet bin Laden som en trussel, og at terrorlederen ble skutt og drept under en skuddveksling.

Bin Laden ble skutt i brystet og i ansiktet rett over det venstre øyet. Deler av skallen ble skutt bort, ifølge offisielle kilder. President Barack Obama, utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates var blant dem som fulgte med på aksjonen via direkte TV-overføringer i operasjonsrommet i Det hvite hus.

Elitesoldatene bekreftet at Geronimo, kodenavnet for bin Laden, var uskadeliggjort.

- Vi tok ham, var Obamas umiddelbare reaksjon.

Fotoanalyser og DNA-analyser
Deretter fikk amerikanerne gjennomført fotoanalyser og DNA-analyser som bekreftet at den avdøde var Osama bin Laden.

Kuréren Abu Ahmed ble sammen med sin bror skutt og drept i aksjonen. Anonyme kilder meldte først at kona til bin Laden også ble drept i angrepet, men dette er senere blitt avvist fra offisielt hold. Kona skal imidlertid ha fått skuddskader i det ene beinet.

Ifølge offisielle kilder var det 23 barn og ni kvinner i boligkomplekset til bin Laden. Alle ble fraktet til et ukjent sted etter aksjonen. Skjulestedet skal ha vært hjemmet til verdens mest ettersøkte person i hele seks år.

Spesialsoldatene gjennomsøkte boligen og tok med seg harddisker, dokumenter og DVD-er. Hele aksjonen varte i 40 minutter.

Stedt til hvile i Det indiske hav
Deretter ble bin Laden fraktet til det amerikanske hangarskipet USS Carl Vinson. Amerikanske myndigheter sier de gjennomførte en tradisjonell, muslimsk begravelse og senket ham i Det indiske hav.

- Jeg tror vi alle kan enes om at dette har vært en god dag, sa Obama i en uttalelse mandag.

Osama bin Laden ble stedt til hvile i Det indiske hav klokken 08.00 norsk tid.

Kilder: The New York Times, Associated Press, ABC News, CNN, BBC.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere