– Vi må lytte mer til de som er syke. Først da vil vi få verdige liv, sier Tom «Turbotom» Tjelmeland til Nettavisen.
Han har bipolar lidelse type 1, og mener han flere ganger har opplevd å ikke få den hjelpen han trenger.
– Er det meningen at jeg skal vente til jeg er så syk at jeg blir farlig for meg selv og andre? Slik det er nå risikerer jeg å få et verre forløp, slik at jeg blir enda sykere senere, forklarer han oppgitt.
På det verste har Tjelmeland opplevd at han må bli manisk før han mottar hjelpen han trenger.
– Da blir jeg farlig for meg selv og andre. Det ender ofte i innleggelse, noe som samtidig koster samfunnet mye mer.
Ruth (72) har ventet tre år på ny lege: – Oppleves som en hån
Høye topper og dype daler
Diagnosen fikk han i voksen alder, og selv om Tjelmeland har lært seg å leve med sykdommen, innebærer hverdagen fremdeles opp- og nedturer.
Før jul i fjor opplevde han en vanskelig periode.
– Jeg hadde en sengeliggende periode på tre måneder. Jeg hadde voldsomt stygge tanker og var i perioder suicidal.
Tjelmeland lå søvnløs om nettene, og merket at han ble dårligere og dårligere.
– Hjernen jobber så fort at man ikke klarer å sove. Søvn er viktig for alle, men for en med bipolar lidelse er det enda viktigere, forklarer han.
Til slutt så han seg nødt til å oppsøke hjelp.
Dette er bipolar lidelse
- Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever.
- Bipolar betyr «to poler», som står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).
- Det finnes to variasjoner av bipolar lidelse. Bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.
- Ved bipolar lidelse type 1 må du ha hatt minst to episoder med forstyrret stemningsleie, derav minst én manisk episode.
- Ved bipolar lidelse type 2 må du ha hatt depressive og hypomane episoder, men aldri mani.
- Ifølge Helsenorge søker få personer med bipolar lidelse helsehjelp i startfasen.
- Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmordsadferd.
- Sykdommen kan være arvelig, men alvorlige livshendelser som stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.
Kilde: Helsenorge.no
– De hadde ikke plass til meg
Tjelmeland hadde på det tidspunktet tilgang på en brukerstyrt seng ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) ved Stavanger universitetssykehus.
Det er et lavterskeltilbud hvor pasienten selv kan legge seg inn ved behov.
– Jeg ringte og sa jeg ville ha brukersengen, men fikk beskjed om at det ikke var plass til meg. Jeg forsøkte igjen fem uker senere, men hadde ikke rykket noe lenger fram i køen, forteller Tjelmeland og legger til:
– Det til tross for at jeg fikk beskjed om at de hadde flere ledige senger. Har de ikke nok folk på jobb?
Han forteller at det å ikke få hjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for ham.
– Rundt juletider kommer folk som har det tøft fram. Jeg ville legge meg inn så jeg ikke ble manisk.
Ingen garantier
Stavanger DPS bekrefter at Tjelmeland i perioden før jul hadde tilbud om brukerstyrt sengeplass, men understreker at dette er et lavterskeltilbud, og ingen garanti for akutt behandling.
– Noen ganger kan vi ikke gi tilbud om brukerstyrt seng. Da er enten sengen opptatt, eller det er andre som er på vei inn akutt som trenger den, forklarer avdelingssjef ved Stavanger DPS, Møyfrid Løvbrekke, til Nettavisen og legger til:
– I perioder ved høy tilstrømming av pasienter som henvises fra fastlege, må vi gjøre om den brukerstyrte sengen til en ordinær sengeplass for å behandle de sykeste pasientene.
Hun opplyser videre at prioriteringen på avdelingen skjer i tråd med prioriteringsforskriften.
Løvbrekke er imidlertid klar på at avdelingen ikke har et bemanningsproblem, og at det til enhver tid er nok personer på jobb.
– Vi har tilstrekkelig bemanning ut ifra det tilbudet vi skal gi, og de sengeplassene vi har. I travle perioder vurderer vi også til enhver tid antall personer som er på jobb, og leier inn ekstra når det er nødvendig.
Sofie fikk endelig hjelp – to dager senere mistet legen lisensen
– Slik skal det ikke være
Hun har stor forståelse for at det oppleves vanskelig å få avslag på forespørsel om brukerstyrt seng.
– Den brukerstyrte sengen er viktig for de som har fått tilbudet, og vi har forståelse for at det kan være vanskelig å ikke få tilbudet når man får kontakt.
For pasienter i Tjelmelands tilfelle har hun stor medlidenhet. Hun er klar på at ingen skal måtte risikere å bli sykere for å få hjelpen de trenger.
– Slik skal det ikke være. Når den brukerstyrte sengen er opptatt, går vi i dialog med pasienten for å finne alternative løsninger. I noen tilfeller opplever ikke pasientene at et alternativt tilbud er godt nok. Samtidig er det viktig for oss å si at alle som trenger øyeblikkelig hjelp får dette.
Ser fremover
Heldigvis for Tjelmeland kom han seg igjennom den vanskelige perioden før jul, til tross for at selve julefeiringen ikke ble som planlagt.
– Jeg meldte meg som frivillig for Kirkens Bymisjon for å hjelpe andre som også hadde det tøft. Jeg feiret jul med 500 nydelige personer, forteller han og fortsetter:
– Det ga meg så mye energi, og jeg kom styrket ut av det. Jeg jobbet meg opp psykisk igjen, og gjorde det på min måte.
Nå er Tjelmeland godt i gang med å dele sine erfaringer om bipolar lidelse med andre, både gjennom sosiale medier og foredrag. I tillegg ønsker han å etablere en ny forening for bipolare med navnet «Turbotom».
– Aldri undervurder en med bipolar lidelse. Gir du rette vilkår, jobber han tre ganger så fort som andre, avslutter Tjelmeland.
– Behov for styrket kapasitet
Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en e-post til Nettavisen at behovet for å håndtere psykiske plager og lidelser i Norge er stort.
– Vi mener at det er behov for å styrke kapasiteten i psykisk helsevern generelt, slik at det blir bedre tid til behandling og oppfølging. Dette gjelder særlig av barn og unge og mennesker med alvorlige psykiske lidelser, forteller statssekretær Karl Kristian Bekeng til Nettavisen.
Han er klar på at ingen skal behøve å oppleve det slik Tjelmeland har gjort.
– Hjelpeapparatet klarer ikke alltid å gi god nok hjelp til mennesker med langvarige og sammensatte behov. De kan falle mellom stoler. Det må vi unngå, sier Bekeng og fortsetter:
– Pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer skal ha et godt offentlig helsetilbud uavhengig av økonomi og hvor de bor.
Økt satsing
For å kunne oppnå en styrket kapasitet har regjeringen i statsbudsjettet for 2023 lovet 300 millioner kroner til forsterket innsats på området for rus og psykiatri.
Bekeng forklarer at halvparten av dette skal gå til utvikling av nye tiltak, mens resten går direkte til sykehusene.
– Pengene skal særlig gå til satsinger knyttet til barn og unge både når det handler om psykisk helse og rusproblematikk. I tillegg prioriteres deler av satsingen til tilbud for dem med alvorlig sykdom.
Les også:
Skulle ta sitt eget liv under koronapandemien: – Livet var uhåndterlig
Regjeringen kunngjorde nylig at de i tillegg vil gi 2,5 milliarder kroner til sykehusene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol var da klar på at det ville bidra til å sette sykehusene bedre i stand til å prioritere psykisk helsevern og rask tilgang til helsehjelp.