UTENRIKSDEPARTEMENTET (Nettavisen): I Norge er nesten alle enige om at vi skal bruke mye penger på bistand. SSB kan fortelle at 9 av 10 er positive. Slik har det vært i flere tiår.

Det vanskelig å komme på noe annet som nordmenn er mindre uenige om.

Les også: Norge har brukt 280 milliarder på bistand - mer enn 52.000 kroner for hver eneste innbygger

- Fikk ikke ett eneste spørsmål

Når alle er enige, blir det heller ingen debatt debatt om hvordan Norge gir bort stadig flere milliarder. Bistand har i politikken blitt redusert til et prosentmål. Så lenge bistanden er i nærheten av én prosent av BNI, er de fleste fornøyde.

Så kan du spørre deg selv: Vet du hva BNI egentlig er for noe - og hvordan det skiller seg fra BNP?

Dette bekymrer bistandsminister Dag-Inge Ulstein (KrF):

- Helt siden vi kom i regjering har vi ønsket debatt om bistand, fordi det er store midler som skal forvaltes. Men da jeg var i spørretimen i Stortinget nylig, fikk jeg ikke ett eneste spørsmål. Spontanspørretime er jo kanskje den mest publikumsvennlige og forstålige diskusjonen som foregår i Stortinget, der man tar opp det som er dagsaktuelt og hva de vil utfordre statsrådene på. Jeg skulle jo veldig gjerne ønske at de ville diskutere feltet, sier Ulstein til Nettavisen.

Han tror det handler om at man både på høyre- og venstresiden i norsk politikk i er enige om hovedgrepene: Utdanning, helse og klima.

Stor støtte, fallende tillit

Behovet for debatt er stor, for det er stor forskjell på hva folk føler og hva de vet. SSBs tall viser at vi blir stadig mer skeptiske til at bistanden gir gode resultater.

I 2006 mente over 70 prosent at at bistand ga gode resultater. I 2017 var det bare 42 prosent som mente det samme.

Og når folk blir spurt om hvilke land Norge gir bistand til, er bare 1 av 3 som kan nevne ett eneste av de rundt 100 landene som Norge bidrar til. Spesielt ille er det blant unge.

- Det er noe av grunnen til at jeg bruker mye av tiden min på de unge. Dette er fremtidens ledere, det er de som skal ta arbeidet vårt videre. Jeg har besøkt utallige videregående skoler, universitet og høyskoler for å engasjere dem i bistandsarbeidet, og noe av det første jeg gjorde da jeg kom inn som minister, var å invitere ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner til å gi meg innspill til arbeidet mitt, sier Ulstein.

Les også: Norge har gitt bistand til 116 land - hvordan har de havnet på den listen?

Bistanden har endret seg

På de siste 20 årene har Norges bistand nesten firedoblet seg. Økningen har vært på 29 milliarder på 20 år.

Men det er ikke bare mer penger til det samme: Pengene brukes på en helt annen måte enn tidligere:

- Måten man tenker bistand på har endret seg, heldigvis, sier Ulstein.

Tradisjonell u-hjelp har fått massiv kritikk opp gjennom årene, ikke minst fordi gaver har en tendens til å ødelegge den lokale økonomien. Det er vanskelig å drive butikk når hjelpeorganisasjoner deler ut mat og klær gratis.

Det har ikke hjulpet at mottakerlandene ofte selv ikke har hatt noe eierskap til prosjektene som utlendinger med gode intensjoner har dukket opp med.

- Må arbeide seg ut av fattigdommen

- Måten vi jobber med bistand er helt annerledes enn for 10-15 år siden. Nå handler det ikke først og fremst om penger, men om kunnskapsoverføringer. Ta Riksrevisjonens arbeid i Rwanda som et eksempel: Det er utrolig viktig at de kan jobbe med anti-korrupsjon eller ulovlig kapitalflukt ut av landet - eller få på plass et skattesystem. Vi har Skattedirektoratet som har team på plass i Liberia og Sierra Leone. Sentralbanken er engasjert i Mosambik.

Målet er i mye større grad å hjelpe land til å kunne hjelpe seg selv:

- Det handler ikke om penger, men det handler om kunnskap og erfaringer. Det handler ikke minst om at det er landene selv som eier prosjektene, der de selv må arbeide seg ut av fattigdommen. De er våre «partnerland», der er ikke vi som kommer inn ovenifra-og-ned med penger. Det handler om hvilke planer de kan utvikle og hvilke kunnskap de kan få av oss, sier bistandsministeren.

Hos Norad kaller de avdelingen som jobber med dette for Kunnskapsbanken. Prosjektene jobber med å å styrke kompetansen hos, og utveksle erfaring med, utviklingsland på områder hvor Norge har spesialkompetanse, som for eksempel fiskeriforvaltning, energi, skatt, forskning og utdanning. På den måten blir fattige land bedre i stand til å drive effektiv forvalting av egne ressurser.

- Så man går bort fra u-hjelp og inn med kunnskap?

- Begrepet u-hjelp tror jeg folk kan koble mot nødhjelp i krig eller etter sultkatastrofer. Dette er den akutte hjelpen giverland går inn med når kriser oppstår, og det skal vi selvsagt fortsatt drive med. Men den virkelig viktige jobben vi gjør, er den langsiktige hjelpen, den vi fortsetter med når tv-kameraene etter en katastrofe er slukket. Vi ønsker virkelig å bruke tid hos dem og bygge kapasitet. De må eie prosjektene og lede arbeidet.

Fra mange til få prosjekter

- Et annet poeng er at vi er på vei bort ifra å ha et veldig, veldig spredt fokus. Vi har siden 2013 gått fra rundt 7000 til 3000 avtaler, sier Ulstein.

- Det er også særdeles viktig at FN og bistandsmiljøet er blitt bedre på å koordinere innsatsen. Jeg husker ikke tallene nøyaktig, men for å karikere litt: Et planleggingsministerium brukte 75 prosent av kapasiteten sin bare til å sortere alle prosjektene som kom inne fra forskjellige giverland. Da får man ingen eierskap til det, og slik kan det ikke være. Det har vært veldig bra å gå ned på antall avtaler og fokusere på noen land, mener bistandsministeren.

Ulstein er derimot ingen tilhenger av å kutte ned antall prosjekter til å utelukkende fokusere på noen få, store oppgaver:

- Det er noen enkeltprosjekter som kan nå veldig langt. Noen har bygget opp tillit i et land over lang tid og har tilgang som ingen andre har. De jobber i områder hvor store fond og banker ikke kan gå inn. Jeg ønsker at vi skal ha en balanse i dette fortsatt, påpeker han.

Han viser blant annet til et prosjekt Kirkens Nødhjelp har hatt mot kjønnslemlestelse i Etiopia for å understreke viktigheten av mindre prosjekter.

Ønsker å fokusere bistanden mot Afrika

U-hjelp til Afrika er nærmest blitt en floskel, og norsk bistand har over mange år spredt seg ut til nær hele verden. Men en del av endringene de siste årene har nettopp handlet om igjen å fokusere mer på Afrika.

- Afrika sør for Sahara kommer til å stå for enorme utfordringer fremover. På 90-tallet var 15 prosent av verdens ekstremfattigdom som befant seg der, nå er det over 50 prosent. Bare for å holde tritt med befolkningsveksten i Afrika trenger man 20 millioner nye arbeidsplasser hvert år. Det er der klimaendringene rammer hardest, det samme med antall flyktninger.

FNs befolkningfremskrivninger viser en kraftig vekst i mange land. Nigeria antas å bli dobbelt så mange frem mot 2050. Hele Afrika antas å vokse med rundt 1,2 milliarder mennesker.

Det er 3,3 millioner flere mennesker hver måned i 30 år.

Mye av veksten vil skje i land med svake myndigheter og mye korrupsjon.

- Det er ekstremt viktig å få endret på korrupsjonen og den ulovlige kapitalflyten. Det gjør at det nok er en del organisasjoner som synes det er synd at vi ikke ønsker å fortsette prosjektene de har i Mellom-Amerika eller i asiatiske land, men det er en del av jobben med å konsentrere innsatsen, sier Ulstein.

Dokumentasjon til besvær

En annen ting som har endret seg betydelig for de som jobber med bistand de siste årene, er kravene til dokumentasjon for alt som gjøres.

- Det er mange organisasjoner som er oppgitt over det som går på rapportering og oppfølging. Vi har fått strengere og strengere krav til hva som skal rapporteres, og hva som skal tilbakebetales hvis man ikke kan bevise at pengene har gått til det som er avtalt. Det kan oppleves som et styr for mange av organisasjonene, men jeg tror det er viktig for å opprettholde tilliten til at vi bruker så mye penger på bistand, sier Ulstein.

- Var det ikke nettopp for lite dokumentasjon på hva pengene går til som Riksrevisjonen kritiserte?

- Riksrevisjonen sier ikke at det ikke er resultater, for vi vet veldig godt hvor pengene går, men de sier at det er for lite dokumentasjon av resultatene av pengene, og det er en ganske stor forskjell. Vi vet at vi har gitt skolegang til «så mange», men vi må bli mye flinkere til å vise resultatene. Vi utvikler nå en resultatportal som skal lanseres senere i år, og der vil man få denne statistikken. Her kan du følge pengene ned til enkeltprosjekter.

- Jeg forstår at det kan være krevende for mange organisasjoner, og har hatt besøk på mitt kontor av folk som mener at det er for strenge regimer på rapportering, og hvordan man skal føre inn en bensinkanne i statistikken. Men det er ofte i det små man kan se at det starter, når man ser hvordan litt større korrupsjonssaker rulles opp.