Gå til sidens hovedinnhold

Ble for dyrt å åpne Oslo-bekk - nå vurderer MDG-byråden å åpne 30 andre bekker

- Målet er fortsatt å hente flest mulig av Oslos bekker og elver fram, sier byråden etter vraking av bekkeplan til 100 millioner kroner.

For halvannen uke siden kunne Nettavisen fortelle at bystyret i Oslo skrinlegger de omstridte planene om å åpne Mærradalsbekken i Hovseterdalen på byens vestkant.

Skrinleggelsen skjer etter at kostnadene for bekkeåpningen har økt fra 20 til hele 100 millioner kroner.

- Det har vist seg å bli mye dyrere enn opprinnelig antatt å åpne denne bekken. I tillegg er det stor motstand i lokalmiljøet på Røa og Hovseter mot å åpne akkurat denne bekken. Derfor har vi besluttet at bare den nødvendige opprustingen av vann- og avløpsnettet i dalen skal gjennomføres nå, mens åpningen av Mærradalsbekken legges på is, sier byråd for miljø- og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), til Nettavisen.

For i tillegg til kostnadsøkningen, har naboene på stedet kjempet mot bekken, som ble lagt i rør på 1970-tallet.

Les også: Skrinlegger åpning av Oslo-bekk etter gigantsprekk: - Det ville vært galskap

- Glede for befolkningen

Men til tross for den store kostnaden bekkeåpningen ville fått for Oslo kommune, vil ikke MDG-byråden legge planene for åpning av andre bekker på is.

- Fra 1990-tallet til i dag er over 3000 meter av Oslos vassdrag gjenåpnet. De siste årene har vi for eksempel gjenåpnet Hovinbekken fra Økernområdet, ned mot Ensjø og gjennom Jordal, som har blitt flotte parkområder til glede for byens befolkning, påpeker Berg.

Hun sier planen er å fortsette åpningen av Oslos mange bekker, som nå ligger i rør.

- Målet er fortsatt å hente flest mulig av Oslos mange bekker og elver​ fram. Dette er også bra for dyre- og plantelivet. I tillegg blir faren for flom og oversvømmelser av gater og kjellere mindre når bekkeløpene åpnes, sier byråden.​

Les også: Raser mot bekkeåpning: - Ingen fornuftige mennesker kan være med på dette

- 30 bekker kan åpnes

Berg viser til at lista er lang over bekker byrådet vurderer å åpne.

- Vi må likevel prioritere innsatsen dit vi får mest igjen for investeringen. Om lag 30 strekninger til kan gjenåpnes fremover, og nå jobbes det blant annet med å åpne Østensjøbekken, og det vurderes åpning av Bakåsbekken på Furuset, sier hun.

Prislappen for bekkeåpningene, har hun imidlertid ikke noen detaljer om nå.

I det rødgrønne byrådets byrådsplattform, står det også at byrådet vil:

«Gjenåpne flere elve- og bekkeløp, og etablere flere turtraseer og naturstier langs elver og turområder i byen».

Det vektlegges at dette særlig må gjøres for å håndtere overvann:

«Oslo må rustes bedre mot styrtregn, nedbør og tørke som følge av klimaendringene. Det viktigste vi kan gjøre er å redusere utslippene. Samtidig må vi styrke byens evne til å håndtere overvann og redusere risikoen for oversvømmelser, blant annet gjennom å verne om grøntområder, modernisere vannrør, åpne flere elver og bekker og plante flere trær».

Se video av planene for Mærradalsbekken:

70 prosent er lukket

Selv med høye ambisjoner og store planer, er fremdeles nesten 70 prosent av Oslo bekker og elver lukket, skriver Bymiljøetaten på sine nettsider. I all hovedsak er dette mindre bekker og sideløp, og av de større elvene er rundt 30 prosent lukket.

En bekk som allerede er åpnet, er imidlertid 600 meter av Hovinbekken på Økern.

Dette er ifølge etaten de ti hovedvassdragene i Oslo kommune:

Lysakerelva, Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva, Akerselva, Hovinbekken, Alnaelva, Ellingsrudelva, Ljanselva og Gjersjøelva.

Bymiljøetaten understreker at arbeidet med å gjenåpne bekker og elver er et langsiktig arbeid, der det kan ta lang tid fra de første planene til selve gjenåpningen. Et eksempel på dette er Gaustadbekken som vil bli gjenåpnet i 2022, tjue år etter at de første planene forelå.

- Ikke kostnadssprekk

I Oslo kommunes nyeste kommuneplan, er bekkeløpet i Hovseterdalen utpekt som en av flere strekninger som bør åpnes hvis det er mulig. Planen var derfor å gjenåpne 650 meter av bekken, og Vann- og avløpsetaten fikk i oppdrag å utrede prosjektet fra bystyret. Etter utredningen var etatens råd til politikerne å skrinlegge åpningen.

Byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel, mener imidlertid at det ikke er snakk om en kostnadssprekk, siden det foreløpig ikke er blitt bevilget penger til prosjektet.

- Det er derimot et godt eksempel på at kommunens systemer for å kvalitetssikre prosjekter før de besluttes gjennomført, virker etter hensikten, skriver de i en epost.

I februar vedtok bystyret i Oslo å skrinlegge planene om å åpne bekken, etter en innstilling fra byrådet. Nå vil bare vann- og avløpsnettet i Hovseterdalen bli byttet ut, et prosjekt som er estimert å koste 44 millioner kroner, ifølge byrådsavdelingen.

- Ville være galskap

Etter at kostnadsøkningen til 100 millioner kroner ble kjent i fjor, krevde Frp i Oslo at bekkeplanene måtte stanses. Nå har altså et flertall i bystyret snudd i saken.

- Under normale omstendigheter ville det være galskap å bruke 100 millioner kroner på noe sånt, men i den situasjonen vi er i nå så er det en uendelig lang liste med tiltak som fortjener de pengene før en uønsket bekk, sa Lars Petter Solås i Oslo Frps bystyregruppe til Nettavisen.

Da forprosjektet ble vedtatt av bystyret, var det store naboprotester mot planene - og 405 underskrifter mot åpningen av bekken ble levert til Oslo-politikerne.

Nå jubler også naboene over at bekken forblir under bakken.

- Jeg er kjempefornøyd med det, og glad på vegne av alle som har jobbet for dette - og ikke minst for alle de barnefamilier, skoler og barnehager som bruker området veldig mye både sommer og vinter, sa Aksel Erik Hillestad i Hovseterdalens venner.

- Pengene på andre

Selve gjenåpningen av bekken var anslått å koste 70,5 millioner kroner. I tillegg ville det komme kostnader til prosjektadministrasjon, prosjektering og forventede endringer underveis i arbeidet - totalt en regning på om lag 103 millioner kroner.

Hillestad understreket at han ikke var mot bekkeåpninger generelt, og sa at:

- Det finnes mange andre potensielle prosjekter der man får veldig mye positivt igjen for en bekkeåpning. Når en bekk i Hovseterdalen åpenbart vil ha negative konsekvenser for befolkningen, og ikke bidra vesentlig til andre formål som overvannshåndtering og biologisk mangfold, bør man heller bruke pengene på andre prosjekter, sa han.