- På Oslo sentralstasjon gikk det på en guttegjeng på 10-15 stykker. De satte seg ved siden av oss og var klengete, selv om hele toget var ledig, forteller de to guttene (18) til Nettavisen.
De var 17 år gamle da de ble ranet på lokaltoget ut av Oslo mot Ski. De forteller at guttene var vennlige i begynnelsen, men ganske snart tok den ene raneren fram en kniv.
- En av guttene tok fram en kniv, la den på låret sitt og ba oss ta av jakkene våre. Vi skjønte ikke helt hva som skjedde, men så sa han det en gang til, og da skjønte vi at det var alvor. Da var han ikke så blid lenger.
Hendelsen denne oktoberkvelden i 2018 har preget guttene, og den er langt fra unik:
Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo
Nettavisen setter i denne artikkelserien søkelys på ungdomskriminalitet og hvordan man kan bekjempe problemet.
Nettavisen har gjennomgått 58 dommer avsagt i Oslo tingrett i 2019, der domfelte var under 18 på gjerningstidspunktet.
84 mindreårige ble domfelt - sju jenter og 77 gutter. Flere av disse ble dømt for flere forhold.
Det store flertallet av de domfelte har adresse på Oslo øst. Bare tre domfelte hadde i dommen oppgitt adresse på Oslo vest.
De aller fleste av de domfelte er norske statsborgere. Av de 84 domfelte hadde 73 av dem navn som tilsier at foreldrene har en annen kulturell bakgrunn enn norsk.
Totalt ble:
- 33 dømt for ran
- 41 dømt for vold
- 3 dømt for voldtekt
- 34 dømt for narkotika eller andre forhold
24 dømt for vold eller trusler mot offentlig tjenesteperson, primært politi. Flere var dømt for flere forhold.
De færreste ungdommer blir dømt til fengsel. Straffereaksjoner er:
- 37 dømt til samfunnsstraff
- 21 dømt til ungdomsstraff/ungdomsoppfølging
- 7 dømt til bare betinget fengsel
- 22 dømt til fengsel. Flere av disse fikk noe av dommen gjort betinget.
Har du tips eller innspill som du mener bør formidles i serien, ta kontakt med journalist Kjetil Mæland på epost her.
Tidligere artikler i serien:
- Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019
- Blogg fra nyhetsleder Carina Alice Bredesen: - Vi må tørre å snakke om koblingen mellom integrering og ungdomskriminalitet - men hudfarge har ingenting med saken å gjøre
- Unge kriminelle gjengangere: - Enten må vi la dem seile ellers må samfunnet bruke mye, mye mer penger på disse ungdommene
- Erfaren forsvarsadvokat: - Kriminelle miljøer i Oslo er så sterke at også ungdom fra familier som «har gjort alt riktig» blir dratt inn i det
- Dette er risikofaktorer for unge kriminelle: - Ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak
-
Eks-gangster får ungdom ut av gjengmiljøer: - Oppdager de hvor attraktivt det er, er det for seint
- Jeg burde ha vært redd
Nettavisen har gjennomgått dommene mot mindreårige i Oslo tingrett for 2019. I dommene er det et tyvetalls unge og eldre ransofre.
Flere ransofre forteller at de ikke var redde under hendelsen. En av dem, som ble ranet på Tåsen t-banestasjon, fortalte at han flere ganger tidligere hadde blitt utsatt for blind vold, og derfor skjønte hva som foregikk da de unge ranerne ba om verdisaker.
- Det er vanskelig å være sur på folk som har hatt en så dårlig oppvekst, sier et av ofrene til Nettavisen. Mannen i 60-årene ble overfalt og ranet av fire mindreårige ranere i Frognerparken i desember 2018.
Han ble sparket gjentatte ganger i ansiktet og på kroppen, samt ranet for store verdier.
- Jeg var ikke redd da det skjedde, selv om jeg kanskje burde ha vært det, sier mannen.
I dag hjelper eks-gangster Mikael Ali ungdom til å unngå en kriminell løpebane. Her forklarer han hvorfor noen ungdom raner andre.
Traumatisert
Andre, spesielt yngre ofre, har fortalt i retten at de har blitt svært påvirket av ranene, og at de har trengt hjelp av psykolog.
Et av ofrene ble først ranet, og deretter omringet og banket opp av en ungdomsgjeng. Han ble deretter truet til taushet ved at ranerne sa de ville drepe ham og familien hans hvis han sa noe. 17-åringen opplevde hendelsen traumatiserende og fortalte i retten at han hadde vært mye redd etter hendelsene, og turte ikke gå ute på kvelden. Han fikk 15.000 kroner i oppreisning.
Nettavisen har gjennomgått 2018-dommene mot unge ranere (mellom 15 og 17 år) i Oslo tingrett.
- Alltid ble ranene gjennomført av flere. Det gjelder også i de tilfellene der bare én ble domfelt for ranet.
- Ofte ble ranene gjennomført ved eller i nærheten av transportmidler som tog og t-bane.
-
25 av 28 ransofre har navn som tilsier at de har norsk kulturelt bakgrunn. Som Nettavisen har skrevet tidligere, hadde de aller fleste gjerningspersonene blant de domfelte under 18 år i Oslo tingrett i 2019 minoritetsbakgrunn.
Politiinspektør Rune Swahn er leder for forebygging i Oslo politidistrikt. Han påpeker at selv om et ran er ett ran for mye, så er det ikke mange slike ran i Oslo politidistrikt (kommunene Oslo, Asker og Bærum).
- I Oslo politidistrikt bor det 912.000 mennesker. 97 prosent av ungdommene under 18 er aldri i kontakt med politiet, verken som offer eller gjerningsperson. I 2019 ble det i distriktet anmeldt 109 ran der fornærmede var under 18 år, sier Swahn.
Ransraid
Ungdomsgjengen som ranet de to guttene på lokaltoget til Ski, ble pågrepet samme kveld. Etter hendelsen gikk 17-åringene av på Hauketo og ringte politiet, som satte igang en større aksjon for å finne ranerne.
To av de 10-15 ungdommene ble tiltalt og domfelt. Den ene ble dømt til ungdomstraff for ranet, og for trusler mot en politimann. Den andre ble dømt til 250 timer samfunnstraff.
Mange ungdomsran i Oslo i 2019 ble utført av samme ungdomsgjeng. Seks ungdommer mellom 16 og 22 ble i oktober dømt i Oslo tingrett dømt for til sammen elleve ran og en rekke voldshendelser. En av gjenglederne ble også dømt for grove trusler mot politiet. Aftenposten lagde en større sak om de 19 dagene i september da ungdomsgjengen herjet.
I noen tilfeller lurte gjerningspersonene ofrene til å tro at de ønsket å være kamerater. På den måten fikk de med ofrene bort fra folkerike områder, slik at ranene kunne skje uten at mange så det. Flere av ofrene ble banket opp av flere ungdommer på en gang, også mens de lå nede. Ungdommene ble dømt til samfunnstraff/ungdomsstraff.
Samfunnstraff ungdomstraff og ungdomsoppfølging
Samfunnsstraff innebærer at domfelte vederlagsfritt utfører et visst antall timers samfunnsnyttig arbeid i sin fritid, og i tillegg står under tilsyn av kriminalomsorg i frihet. Alvorlig eller gjentatt brudd på arbeidsplikten kan føre til at domfelte må sone en subsidiært fastsatt fengselsstraff (snl.no).
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff kan gies til lovbrytere under 18 år. Ungdomsoppfølging kan ilegges av påtalemyndigheten og har en øvre gjennomføringstid på ett år. Ungdomsstraff kan idømmes av domstolen og har en øvre gjennomføringstid på tre år. Hensikten er å forebygge ny kriminalitet. Begge reaksjonsformene krever samtykke fra ungdommen og vergen.
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er strafferettslige reaksjoner som bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess. Konfliktrådet har ansvar for reaksjonene. Det er en tredelt reaksjon der:
1. Ungdommen forplikter seg til å være med i ungdomsstormøte.
2. Delta i utarbeidelsen av en ungdomsplan.
3. Gjennomfører planen under tilsyn av et oppfølgingsteam.
(kriminalitetsforebygging.no)
Den utpekte gjenglederen (22) ble dømt til to år ubetinget fengsel, og et år betinget fengsel, for ranene og for å ha ledet de yngre guttene til å begå ran.
Noen sliter psykisk
De to 18-åringene som Nettavisen møtte, har måttet bearbeide hendelsene på toget i 2018.
- Ser jeg slike gjenger med ikke etnisk-norske ute, så blir jeg veldig ukomfortabel og føler meg generelt ikke trygg, sier den ene av 18-åringene til Nettavisen. De fikk begge 15.000 kroner i oppreisningerstatning, en sum som ikke er uvanlig i slike saker.
Guttene opplever ikke at de har hatt behov for mye hjelp for å komme over hendelsen.
- Vi snakket med en psykolog på skolen i noen uker etter hendelsen, og fikk tilbud om mye forskjellig profesjonell hjelp, men for oss holdt det med et par ganger via skolen, sier de.
Ransofre i andre saker har fortalt i retten at de ikke tør å være ute om kvelden og må kjøres av foreldre. Andre igjen, har kommet seg videre til tross for omfattende voldsbruk.
Slått og sparket på bakken
Mannen i 60-årene som ble overfalt og ranet i Frognerparken, sier at han tror guttene som overfalt ham trenger bedre rollemodeller, og at slike overfall hadde blitt færre hvis fordelingen av goder i samfunnet hadde vært bedre, og at Oslo hadde unngått ghetto-dannelser i Oslo.
Også de to ungdommene som ble ranet på toget, mener at det er behov for å forebygge denne typen kriminalitet.
- Jeg tenker at mye av problemet ligger i familiene og oppdragelsen og sånn sett tror jeg man burde gripe inn i tidlig alder for å bekjempe ungdomskriminaliteten, sier en av dem.
Tilbud til unge ofre
- Noen blir veldig traumatisert av slike hendelser, og ser seg over skulderen hele tiden. Noen blir skvetne og vil ikke bevege seg i det området de ble overfalt. Andre blir ikke veldig påvirket, sier Spesialrådgiver Kjetil Friisø Ramborg i RVTS (Ressussenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) sier at mennesker reagerer ulikt på slike hendelser.
Han sier at det er viktig å skape trygghet for ofre, slik at de kan bearbeide traumene og senke garden.
Ofre for kriminalitet kan få råd og hjelp gjennom Støttesenter for kriminalitetsutsatte. Barnehuset har også klinisk barnefaglig oppfølging av barn som blir avhørt der. Oslo politidistrikt har sammen med Oslo, Asker og Bærum kommune i tillegg et lavterskeltilbud som kalles Trygghetsprogrammet. Dette er et tilbud til alle under 18 år som har blitt utsatt for en kriminell handling.
- De får tilbud om en trygghetssamtale og en egen personlig trygghetsguide. Dette skal hjelpe den unge med å gjenopprette tryggheten og komme gjennom hendelsen. Hittil i år har vi gjennomført cirka 100 samtaler, sier politiinspektør Rune Swahn, som er leder for forebygging i Oslo politidistrikt.
Han poengterer at Trygghetsguidene ikke gir helse- og psykologfaglig hjelp, men at de ofte anbefaler ungdommene å oppsøke lege eller psykolog.
- Alle bør oppsøke lege
Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse sier at alle, også de som ikke føler de har behov for hjelp etter vold- og ranshendelser, bør oppsøke lege:
- Jeg vil anbefale alle å oppsøke fastlegen sin for å få en vurdering om man bør gjøre noe aktivt for å bearbeide hendelsen, sier Gundersen.
Hun sier at det er normalt å reagerer på slike hendelser, for eksempel med mye tankekjør og tap av nattesøvn. Det er heller ikke unormalt å føle seg tilsynelatende upåvirket av hendelsen.
- Når det gjelder psykologiske traumer og reaksjoner, så kan de komme mange uker og år etterpå, sier Gundersen.