- Du fremstår som en kanskje er mer enn gjennomsnittlig positivt innstilt til livet, til tross for det du har vært gjennom, konkluderer aktor Svein Holden etter at Ina Rangønes Libak var ferdig med sin forklaring.

22-åringen ble truffet av fem kuler under 22. juli-massakren. Ingen av dem traff vitale organer. Hun måtte likevel gjennom flere operasjoner. Alle var vellykket.

Tidligere i år sa Rangønes Libak til Tidens Krav at hun ikke gruer seg til rettssaken.

– Noen må vitne, og jeg er en av dem. Sånn er det bare. Det er helt greit. Jeg har aldri vitnet i en rettssak før. Jeg aner ikke hva jeg går til, derfor er jeg heller ikke redd, sa 22-åringen.

Et av skuddene knuste kjevebeinet. Jeg fikk en smak i munnen som jeg aldri hadde smakt før

Du kan følge saken direkte på TV 2 her.

Flyktet mens hun holdt kjeven på plass
Ina Libak (22) ble skutt fem ganger før hun klarte å rømme fra kafébygget på Utøya. Et av skuddene knuste kjevebeinet hennes.

- Et av skuddene knuste kjevebeinet. Jeg fikk en smak i munnen som jeg aldri hadde smakt før, og jeg fikk mye blod i munnen. Kulen hadde gått tvers igjennom kjeven, så jeg prøvde å holde den på plass, fortalte Ina Rangønes Libak (22) da hun vitnet i terrorrettssaken tirsdag.

Hun fortalte om de grufulle scenene i lillesalen i kafébygget, og fortalte hvordan ungdommene dro et piano inn i et hjørnet og gjemte seg bak det der. Da politiet kom til bygget, fant de sju ungdommer skutt og drept her. Bildene av blodsølet som ble vist fra i retten talte et tydelig språk om hvordan Anders Behring Breivik skjøt for å drepe alle han så i salen.

Da jeg ble truffet i armene tenkte jeg at «dette kan man overleve», så ble jeg skutt i kjeven og tenkte «dette er mye mer alvorlig». Da jeg ble skutt i brystet tenkte jeg at «dette dør man av»

Husker alle skuddene
- Jeg husker alle skuddene som traff meg. Da jeg ble truffet i armene tenkte jeg at «dette kan man overleve», så ble jeg skutt i kjeven og tenkte «dette er mye mer alvorlig». Da jeg ble skutt i brystet tenkte jeg at «dette dør man av», sa Libak.

Hun har ingen minner om hvordan vennene hun hadde krøpet sammen med bak pianoet ble skutt og drept, og fortalte at hun aldri så Breivik inne i lillesalen.

- Akkurat de sekundene fra jeg sitter bak pianoet, mens han fortsetter å skyte de andre, og til jeg løper ut er helt borte fra hukommelsen min. Jeg husker ingen folk som dør. Jeg husker ansiktene deres rett før det skjer, men husker ingenting deretter, sa hun.

Akkurat de sekundene fra jeg sitter bak pianoet, mens han fortsetter å skyte de andre, og til jeg løper ut er helt borte fra hukommelsen min

- Nå dør jeg, sånn er det å dø
Ina Rangønes Libak (22) ble truffet en rekke ganger inne i kafébygget. På vei ut mistet hun kontrollen over kroppen og var sikker på å dø.

- Det var mange skader, sa aktor Svein Holden etter at Libak i retten mandag hadde gjennomgått sine skader i hendene, kjeven, brystet og ansiktet.

- Det er mange, svarte hun.

- Husker du noe av dette? ville Holden vite.

- Jeg husker følelsen av å bli truffet. Det gjorde ikke vondt, men jeg skjønte det med en gang allikevel. Jeg mistet følelsen i begge hendene og trodde først de var skutt av, sa Libak.

Hun fortalte også om den uvante smaken av kula og blodet som var i kjeven etter hun ble skutt. Men på tross av de mange skadene, klarte hun å løpe ut. Mange lå drept igjen rundt henne, men hun forklarte i retten at akkurat minnene av de drepte er borte fra hukommelsen.

- Jeg løp mot utgangen, men merket at jeg ikke hadde kontroll på kroppen min og tenkte at «nå dør jeg, sånn er det å dø,» forklarte hun.

er man skutt så mange ganger, har man ikke hender nok

På utsiden blir hun stående i nærheten av NATO-doene.

- Det var veldig mye blod, og jeg prøvde å stoppe det. Men blodet var overalt, og er man skutt så mange ganger, har man ikke hender nok. Og hendene funka ikke så bra de heller. Jeg ropte flere ganger at «jeg er skutt, jeg kommer til å dø.» Men da jeg så situasjonen rundt meg, skjønte jeg at det ikke bare er jeg som er skutt, at dette er mye større enn meg, forklarte hun i retten.

Deretter blir hun båret bort fra stedet av vennen Ole Martin Juul Slyngstadli (18).

- Jeg har aldri sett noen løpe så fort eller være så sterk, forklarte hun energisk i retten.

Jeg tenkte, så rart at noe så vakkert fortsatt fins

Holdt motet oppe
Mens Ina Rangønes Libak lå i skjul for gjerningsmannen på Utøya, så hun opp på busker og blader og naturen rundt seg.

– Jeg tenkte, så rart at noe så vakkert fortsatt fins, beskrev hun i tingretten tirsdag.

22-åringen er fylkessekretær for AUF i Akershus og beskrev hvordan venner hjalp henne å holde motet oppe slik at hun ikke døde til tross for svært omfattende skuddskader.

– Hvem kan overleve slike skuddskader, spurte jeg. Da svarte en, «folk har overlevd å bli skutt før».

Samhold

Vennene rundt byttet på ansvaret for å holde på de forskjellige sårskadene til Ina Rangønes Libak. Svært detaljert beskrev hun samholdet i den lille gruppen, og hvordan de passet på hverandre slik at alle kom levende derfra. Også da gjerningsmannen Anders Behring Breivik gikk mot stedet der de lå i skjul, ble alle hos den hardt sårede Ina.

– Ingen av de andre velger å redde seg selv, det her var vi sammen om, så passerer han oss, har jeg fått høre, med to meters avstand. Men gjerningsmannen ser en annen vei, sa hun.

Kunne blitt sett

Hun har etterpå vært tilbake på Utøya og vet at de ikke lå godt skjult. Hadde Breivik snudd seg i en annen retning og sett rett mot gruppen, ville han sett dem.

Fra gjemmestedet hørte de flere skudd nede fra pumpehuset.

Ina Rangønes Libak beskrev hvordan en i gruppen sa «De dør, de dør, vi må redde dem». Da sa en annen «Nå ligger vi jævlig stille».

- Og det gjorde vi, sa 22-åringen.

Hun tror ikke hun så Breivik, men mener hun kanskje så ham på lang avstand. Hun var heller ikke sikker på om hun hørte stemmen hans.

- Det kan jeg ikke si sikkert, jeg husker bare stemmene, jeg husker klare, høye skrik, vi snakket med hverandre og sa vi måtte være stille.

Jeg sa, ikke se på meg, det kan gi traumer å se meg for jeg er så skadd. Da svarte hun, og det var hennes ord; Nei, Ina, du er veldig vakker

- Du er veldig vakker

Etter at en i gruppen fikk en telefon om at gjerningsmannen var tatt, forsøkte gruppen å bære Ina ned til bryggen. Men det lå mange døde der, og 22-åringen måtte selv gå de siste meterne.

- Der var det jo veldig mange mennesker som var døde, så det var jo helt grusomt, da skjønte vi jo omfanget, beskrev hun.

I båten begynte hun å skjelve og mistet nesten bevisstheten. Igjen ble hun reddet av folk rundt seg som holdt henne våken og snakket med henne, blant annet en annen jente.

- Jeg sa, ikke se på meg, det kan gi traumer å se meg for jeg er så skadd. Da svarte hun, og det var hennes ord; Nei, Ina, du er veldig vakker, beskrev 22-åringen.

Ina Rangønes Libak ble operert fem ganger på Rikshospitalet. Hun har deretter fortsatt studiene sine og beskrev et godt samhold i AUF som en av grunnene til at det går så bra med henne.

Tidens Kravs journalist Trygve Strand Joakimsen følger rettsaken i dag. I morgendagens papiravis kan du lese hele forklaringen til Ina Rangønes Libak.

Les artikkelen i Tidens Krav her