Da Vilde Morso Avseth (19) døde i drukningsulykken i havna i Vadsø natt til 17. mai, var det hennes foreldre som fikk vite det sist. Nå ber mor Laila Morso og stefar Harry Johansen om at rutinene endres, skriver Finnmarken.

Natt til 17. mai opplevde Laila Morso alle mødres mareritt. Hennes yngste datter var utsatt for en ulykke, og ingen kunne svare på hvordan tilstanden var.

- I tretida på natta ble Harry oppringt og informert om at det hadde vært en ulykke og at politiet var på vei til oss for å gi mer info. Vi fikk ikke vite hvem det gjaldt eller hva som hadde skjedd, men jeg fikk med én gang følelsen av at i alle fall ett av barna mine var innblandet, sier Laila Morso.

Hun hadde rett. Det viste seg at hennes yngste datter, Vilde, og hennes yngste sønn, Lars, hadde vært med i bilen som havnet utenfor kaia i Vadsø. I tillegg var Lars' kjæreste, Mia, og Vildes kjæreste, Abel, i bilen.

Seinere på formiddagen døde Vilde. Offentligheten ble informert først. De aller nærmeste fikk beskjeden flere timer etter.

Ble lovet hjelp
Da politiet kom på døra om natta, fikk Laila Morso magefølelsen bekreftet. Sammen med samboeren Harry Johansen dro hun direkte til helsesenteret i Vadsø.

- Vi ble fortalt at vi skulle bli møtt av et kriseteam, uansett om vi valgte å dra til Tana bru eller Vadsø. Vi valgte å dra til Vadsø, fordi det var der Lars lå og det var der alt hadde skjedd, sier Laila.

I Vadsø presenterte en representant fra kriseteamet seg for Laila og Harry. Det ble derimot med dét. De fikk svært lite informasjon om hva som hadde skjedd og hva som ble gjort videre. Det eneste de fikk vite, var hvordan tilstanden til Vilde var før hun ble sendt til UNN, og at dersom de ønsket å reise til Tromsø for å være sammen med datteren på sykehuset, måtte de bestille flybilletter selv. De fikk ingen trøstende ord eller varme klemmer.

- Vi stiller oss bak kritikken som familien til Mia kom med i Finnmarken lørdag. At kriseteamet i Vadsø kaller seg et kriseteam, er en skam. Det var ingen hjelp å få, sier Laila.

Les: Datteren druknet - fikk ingen krisehjelp

Paret ble også møtt av bryskt helsepersonell på helsesenteret, som de mener ikke viste empati.

Heller ikke Lars hadde et godt møte med helsevesenet denne natta. I to døgn lå han alene på sykehuset i Kirkenes uten å bli tilbudt å snakke med noen profesjonelle.

Mediene og Facebook
Laila og Harry bestemte seg for å kjøre tilbake til Harrys bolig i Torhop. Harry satte seg ned for å bestille flybilletter.

- Jeg satt på nettet og kikket etter billetter. Litt seinere var jeg inne på sidene til Finnmarken og Facebook. Da jeg klikket meg inn på finnmarken.no, leste jeg at to personer omkom i ulykken, sier Harry.

Da var det allerede bekreftet at Mia hadde mistet livet. Den eneste andre personen som var i fare, var Vilde. Først trodde og håpet Harry at Finnmarken hadde skrevet dette ved en feil. Familien var jo ikke varslet, og hvordan kunne da mediene ha fått denne informasjonen?

- Jeg ringte til kommuneoverlegen for å spørre om han var på vei hit. Han bekreftet at han, presten og lensmannen var på vei, og da skjønte jeg selvfølgelig hvorfor. De skulle komme med dødsbudskapet. Da gikk jeg og vekket Laila, slik at hun kunne få beskjeden fra meg, og ikke noen fremmede, sier Harry.

Uverdig
Klokka 11.30 kunngjorde prost Stein Ovesen begge dødsfallene i sin 17. mai-gudstjeneste.

Under 17. mai-arrangementet i Austertana fikk flere familiemedlemmer SMSer om dødsfallet. Saken om dødsulykka, hvor det bekreftes at to personer omkom, ble oppdatert på finnmarken.no 11.45.

Like etter ble det gjengitt på flere enkeltpersoners Facebook-sider.

Det tok altså to timer før den avdødes nærmeste fikk den offisielle beskjeden fra lensmann og kommunelege. Mellom klokka 06 og 13.30 fikk ikke familien en eneste beskjed fra det offentlige hjelpeapparatet.

- Det føltes helt grusomt og ikke minst uverdig. Hele Vadsø viste at Vilde var død før oss. Det gjorde svært vondt å lese om dette både i mediene og på Facebook. Der spredte det seg svært raskt, og vi fikk også mange SMSer om dette, sier Laila.

Endring
Ifølge Politidirektoratet er det politiet som er ansvarlig for formidling av dødsbudskap ved ulykker. Politiet kan eventuelt gi denne oppgaven til annet personell. Formidling av dødsbudskap ved brå død og ulykker skal skje med oppmøte og raskest mulig.

Laila Morso og Harry Johansen mener denne metoden er foreldet.

- I en sånn krisesituasjon vil man bare vite der og da. Alt er bedre enn å leve i uvisshet. Å skulle vente på at noen skal komme på døra di og fortelle at noen som står deg nær er død, er grusomt. Et kvarter føles da som en evighet. Da er det bedre å få en telefon med dødsbudskapet enn å få det via mediene og SMS, sier Morso.

Flere ganger i år har det vist seg at politiets varslingsrutiner ved brå død ikke har fungert. Både etter skuterulykken i Tana i mars, hvor Asle Guttormsen (30) omkom, og etter dødsulykka i Vadsø, hvor Mia Berg Kestilæ (17) og Vilde Morso Avseth (19) mistet livet, fikk flere av de nærmeste pårørende dødsbudskapet via medier og SMS.

Nå vurderer politiet i Øst-Finnmark å endre sine rutiner.

- I dag blir vi utfordret på et nytt mediebilde, hvor informasjonen går veldig raskt. I dag er mobiltelefoner med kamera blitt allemannseie, i tillegg til Facebook og Twitter. Summen av dette er at politiet nå møter en annen virkelighet enn vi hadde for kort tid tilbake, sier Lars Blix Olsen, politiinspektør og stabssjef i Østfinnmark politidistrikt til avisen torsdag ettermiddag.

- Varsling skal i kontrollerte former
- Det kan være vi i større grad blir tvunget til å gjennomføre varslinger per telefon og ikke personlig. Det er en måte å varsle på som vi ikke ønsker, men i forhold til den tida vi lever i må slike endringer tvinges fram, sier Blix Olsen.

Han understreker at etikken står sterkt når et dødsbudskap skal overbringes.

- Vi ønsker at en varsling skal foregå i rolige og kontrollerte former, helst med personlig oppmøte fra prest eller politimann. Da får man tatt hånd om dem som får dødsbudskapet. Det er ikke like enkelt på telefon, og det er derfor vi i utgangspunktet ikke ønsker denne ordningen. Men vi erkjenner at vi må gjøre endringer, sier Blix Olsen.

Politiet har ved to anledninger det siste året gjennomført varslinger om ulykke per telefon.

Også ros
Kriseteamet i Tana, kommunelegen, politiet i Tana, presten og venner og bekjente har gitt mye god hjelp til familien etter ulykken.

- Vi har vært i kontakt med kriseteamet i Tana etter ulykken, og fått hjelp der. Lensmannen her har også vært svært behjelpelig og ordnet det slik at vi har fått se overvåkingsvideoen som viser ulykken og vi har fått se ulykkesbilen, sier Laila, som vil rette en spesiell takk til kommuneoverlege Lars Kristian Kvalheim.

- Han opptrådte helt fantastisk, og hjalp oss masse, sier Laila.

Hun roser også Abel, som var rask med å varsle politiet.

- Lars hadde brudd tre steder i ryggvirvelen og ett brudd i brystbeinet. Han klarte ikke å komme seg opp av vannet selv, og var avhengig av Abels hjelp for å bli reddet. Vi setter stor pris på det Abel gjorde der og da, sier hun.

Finnmarken har beklaget
Ansvarlig redaktør Kari Karstensen sier at Finnmarken har beklaget overfor de pårørende at det på finnmarken.no ble offentliggjort at det var to omkomne etter ulykken på kaia 17. mai, før dette var offisielt bekreftet fra UNN og politiet.

- Selv om dette var gjort kjent fra prekestolen i Vadsø kirke, og det var grunn til å tro at det da var bekreftet offisielt, skulle vi kryssjekket dette. Vi beklager den ekstrabelastningen dette har vært for familien Morso Avseth, venner og bekjente, sier Karstensen.

Spesialenheten kobles inn
Spesialenheten for politisaker innhenter nå informasjon for å avgjøre om politiets innsats i Vadsø skal etterforskes

Faren til avdøde Mia Berg Kestilæ mener politiet kunne gjort mer for å redde henne og Vilde Morso Avseth, og har derfor anmeldt Østfinnmark politidistrikt. Advokat Brynjar Meling bekrefter overfor NRK at det er levert en anmeldelse.

- Det er grunn til å stille spørsmål om hva som skjedde, og om det som ble gjort av redningsarbeidet var tilstrekkelig i forhold til hva som var mulig, sier advokat Brynjar Meling til NRK Nordnytt.

Spesialenheten for politisaker skal nå vurdere om det er grunnlag for å etterforske politiet i Øst-Finnmark etter dødsulykka. Blant annet politiets egne rapporter skal gås etter i sømmene.

Selv om saken nå er anmeldt, er det mulig at redningsarbeidet rundt dødsulykka ville blitt etterforsket uansett.

- Spesialenheten fatter interesse for tilfeller der politiets tjeneste er blitt kritisert, eller påstander om tjenesteforsømmelse. Det har vi en interesse av, sier Thomas Nordberg, etterforskningsleder i spesialenheten for politisaker. Politimesteren i Østfinnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta, er positiv til en eventuell etterforskning.

- Det at spesialenheten ser på saken, ser jeg på som utelukkende positivt. Da har vi mulighet til å forbedre oss hvis det er nødvendig. Jeg har gjennomgått dokumentene i saken, og så vidt jeg kan se har vi løst oppdraget på en god måte, sier Hætta til NRK.

Les flere saker fra Finnmarken her.