*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Blir arbeidsnekten et større samfunnsproblem enn korona-viruset?

KRANGLING: Et vanlig fenomen når familiefreden trues av økonomiske problemer.

KRANGLING: Et vanlig fenomen når familiefreden trues av økonomiske problemer. Foto: Getty Images

Norge stenges ned. Titusenvis av arbeidstakere permitteres, mens de selvstendig næringsdrivende får påbud om å stanse sine virksomheter. Det vil være naivt å tro at disse tiltakene - over tid - ikke vil påvirke folks livskvalitet i negativ retning.

Ingen vet hvor lenge permitteringene vil vare. Ingen vet når det anses trygt for de selvstendig næringsdrivende å starte opp igjen. Noen sier krisen vil maksimeres til sommeren. Andre sier den vil vare i to år. Usikkerheten råder.

Vantroen erstattes av frykt

Initialt har nok de fleste som har blitt permittert eller fått arbeidsnekt, reagert med vantro og undring. Har jeg ikke lenger en jobb å gå til?

Etter hvert blir imidlertid forbløffelsen erstattet av en gjennomgripende frykt for at man ikke skal klare sine økonomiske forpliktelser. Hvordan leve uten inntekt? Kommer jeg til å gå konkurs?

Les også: Følg siste nytt om korona-viruset i Nettavisens livestudio

Frykten til den permitterte

Befinner man seg plutselig i rollen som permittert arbeidstaker, vil man hele tiden være redd for at arbeidsplassen skal være tapt for alltid. For kanskje vil krisen føre til varig nedbemanning, eller i verste fall kan jo bedriften gå konkurs.

Det er nemlig grenser for hvor lenge en stor eller middels stor bedrift kan holdes kunstig i live med lånte midler.

Et spørsmål om å overleve

Har man et enkeltmannsforetak, eller driver en liten bedrift, og man pålegges arbeidsnekt, vil det ganske fort bli et spørsmål om å overleve. Er man privatpraktiserende tannlege eller fysioterapeut, frisør eller rørlegger kan det godt være at man ikke har noen kapitalreserve å bufre det plutselige tapet i inntekt som arbeidsnekten medfører.

Les også: Illevarslende funn i ny korona-studie

Mine egne erfaringer

Jeg har selv vært privatpraktiserende allmennlege, og erfarte gjennom mange år hvor små marginer det i perioder kunne være, selv med jevn inntjening, for at legepraksisen skulle gå med overskudd.

De faste - for ikke å snakke om de uforutsette - utgiftene var nemlig så høye at uten en forutsigbar inntekt ville det vært kroken på døren etter ganske kort tid.

En utilstrekkelig kompensasjon

At Staten nå kommer inn og kompenserer det økonomiske tapet fra og med dag 17, vil selvfølgelig hjelpe noe. Men da må kompensasjonen stå i forhold til det faktiske inntektstapet.

At man setter et tak oppad til 80% av en stipulert årslønn på 600 000 kroner, vil på langt nær være en tilfredsstillende kompensasjon.

Konsekvensen vil for svært mange selvstendig næringsdrivende bli at man får problemer med å holde skuta flytende, mens man venter på en normalisering av tilstanden.

Regningene blir ikke betalt, den samlede gjelden når et kritisk nivå, og man står i fare for å måtte kaste inn håndkledet.

Ubalansen får konsekvenser

Over tid vil en slik ubalanse i regnskapet kunne få konsekvenser for dem det gjelder. Livskvaliteten forringes som en følge av det massive presset. Gradvis vil det melde seg psykiske problemer, som det kan være krevende å takle.

Les også: Sammenlignet koronaviruset med pest - får kontant svar

Mannen med enkeltmannsforetaket

Tenk deg at du driver et enkeltmannsforetak. Dette drifter du så godt at du etter hvert har fått en god inntekt. Privat er du en gift mann med to barn. Du og din kone har i fellesskap bestemt at du skal ha den største forsørgeroppgaven i familien, i hvert fall så lenge barna er små.

Så kommer korona-pandemien til landet, og du får en hundre prosent arbeidsnekt.

Hele familien hjemme på samme tid

Din kone opplever samtidig å bli permittert, mens barna må være hjemme fra henholdsvis skole og barnehage. Plutselig er dere fire mennesker i samme hus som nå skal leve tett på hverandre døgnet rundt. Ikke kan dere kjøre til hytta, heller, for opphold på hytta har også blitt forbudt.

Du forsøker å finne på ting, men det er liksom noe kunstig over det hele. Allerede på dag tre begynner din kone å klage over at du er så sur. Selv merker du at du får en stadig kortere lunte. Du irriterer deg over småting, og du begynner å bekymre deg for fremtiden.

Mot økonomisk kollaps

Du innser at du vil stå uten inntekt de første 16 dagene, og at summen du deretter vil få, knapt nok vil dekke foretakets faste, månedlige utgifter.

Du forstår at familien styrer mot en økonomisk kollaps, hvis denne krisen trekker ut i tid. Denne vissheten gjør deg urolig.

De første symptomene

Det har ikke gått fryktelig lang tid før du vil kunne kjenne på en nedstemthet, som i begynnelsen kommer og går, men som etter hvert blir permanent. Samtidig får du søvnproblemer, nedsatt matlyst, og konsentrasjonsproblemer.

Det blir stadig vanskeligere å komme i gang med ting; bare det å pusse tennene blir et ork.

Og hele tiden kjenner du på sinnet og bitterheten som velter frem i bølger; det er ikke jeg som har gjort noe galt, men likevel er det jeg som tvinges ut av yrkesaktivitet og inn i et økonomisk uføre.

Mot havari i privatlivet

Problemene på hjemmefronten begynner å melde seg for alvor. Kranglene med din kone blir hyppigere og mer intense, samtidig som barna oppleves som et vedvarende irritasjonsproblem.

Du får virkelig erfare at hvis det oppstår økonomiske problemer, kan dette filleriste en hvilken som helst familie. Eller sagt på en annen måte: Det hjelper lite å gå i familieterapi dersom man ikke klarer å betale regningene sine.

Behov for litt trøst

Er det nå du begynner å få behov for litt trøst i hverdagen? Det ene glasset med rødvin om kvelden blir i det skjulte til en halv kartong, mens spritflasken som står gjemt i vedboden, gis rollen som en trøstende venn.

Når dette oppdages og tematiseres – for det gjør det jo en dag - bryter helvete løs for alvor.

Kranglene blir styggere, og plutselig er det en av dere som foreslår skilsmisse. Ja, hvorfor ikke, tenker du, før du innser at ingen av dere vil ha råd til dette nå. Dere er jo i ferd med å gå personlig konkurs.

Corona-krisen tvinger dere til å fortsette ekteskapet på ubestemt tid.

Mannen som sviktet

Er det på dette tidspunktet du for første gang får selvmordstanker? Mens disse tankene tidligere var mer flyktige og abstrakte, blir de nå invaderende og konkrete.

Selvbebreidelsene du lenge har utsatt deg selv for, har hele tiden vært nådesløse og dømmende. Du føler jo at du har sviktet, ikke sant?

Sviktet som selvstendig næringsdrivende, og sviktet som forsørger. Også som rollemodell og forbilde for barna dine har du sviktet.

Og nå går det i tillegg mot en skilsmisse. Heller ikke som ektemann er du altså noe tess.

Noen å snakke med

Fremtiden ser mørk ut, og det kunne vært godt å ha noen å snakke med. Synd bare at såvel psykiatriske poliklinikker som privatpraktiserende psykoterapeuter er stengt ned.

Heldigvis er Hjelpetelefonen åpen, og du får omsider anledning til å prate med noen om de mørke tankene som har tatt bolig i hodet ditt.

Det blir en befriende samtale med et for deg ukjent menneske, og etterpå føles det faktisk litt bedre. Du forteller kona om denne samtalen, og for første gang på lenge føler du at dere nærmer hverandre igjen.

Når du legger barna den samme kvelden, slipper de mørke tankene taket, og du fylles med en god følelse. Du vet nå at du har bestemt deg for å stå løpet ut. Du kommer ikke til å svikte dem.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.