Gå til sidens hovedinnhold

Blod er tykkere enn vann

Dette bør ikke være en stor overraskelse. Dette er - og har vært - et like stort problem i andre vestlige land i en lengre periode.

3. februar 2020 utga PST et tips-hefte for hvordan man kan avverge terrorangrep.

I sammenheng med utgivelsen skrev Aftenposten en artikkel om hvordan PST avdekker terrorplaner. I denne artikkelen fremkommer det at i perioden 2012-2019 ble det avverget 91 terrorangrep i 13 vestlige land.

Blod er tykkere enn vann

I 60 prosent av tilfellene hadde familie og venner kjennskap til terrorplanene. Likevel meldte de ikke i fra til myndighetene. I denne perioden ble de fleste terrorangrep gjennomført av islamister.

Dette bør ikke være en stor overraskelse. Dette er - og har vært - et like stort problem i andre vestlige land i en lengre periode.

I flere terrorangrep i Vesten har familiemedlemmer vært involvert.

Les også: Nå styrkes norsk terrorberedskap

Familien bidrar

Bombeangrepet mot Boston Maraton ble gjennomført av to brødre. Det samme gjelder angrepet på Charlie Hebdo. Og i angrepene i Paris var familiemedlemmer delaktig i planleggingen og gjennomføringen av angrepet.

Les også: Dette er Charlie Hebdo

I etterkant av Ariana Grande-terrorangrepet i Manchester fremkom det at gjerningsmannens bror hadde forsøkt å kjøpe ingredienser til en bombe, og at familiens far var tilkoblet en gruppe som sympatiserte med Al Qaida. Far avviste disse påstandene.

I en studie publisert i Journal of Forensic Sciences i 2014, fremkommer det at i 64 prosent av tilfellene av soloangrep (såkalte ensomme ulver) at familie og venner hadde kjennskap til gjerningsmannens intensjoner og planer. Dette er basert på en undersøkelse av 119 terrorangrep - eller planlagte terrorangrep.

Et studie gjennomført av New America i 2016 viste at av 474 fremmedkrigere fra 25 land hadde en tredel andre familiemedlemmer som var jihadier. En tysk rapport viser at 69 av 378 fremmedkrigere som reiste til Syria reiste med familiemedlemmer.

Familie og venner er viktig

I en situasjon der etterretningsorganisasjonene er årvåkne og på utkikk etter radikaliserte individer, eller dem som er på vei til å bli radikalisert, vil familiemedlemmer og nære venner være avgjørende for å få beskyttelse.

Les også: Al-Noor-moskeen i Bærum: Besøket har gått ned etter terrorangrepet

Det handler ikke kun om beskyttelse, men i like stor grad handler det om hvem man vender seg mot og identifiserer seg med når presset blir som størst.

De aller fleste vil søke seg til blodsbåndene sine, og dette er nok en mer nærliggende løsning for individer som kommer fra samfunn der sentralmakten ikke bidrar med annet enn elendighet. I disse tilfellene vil tillitens grenser kun strekke seg til familie eller en klan.

Familiens taushet

Av samme årsak som nevnes over vil familiene tie. Men det er slettes ikke sikkert. Årsaken kan strekke seg fra grunnleggende mistillit til myndighetene, til en overdreven tro på egne ferdigheter til å snakke den kommende gjerningsmannen fra handlingen.

Les også: Her kan du lese flere innlegg av Mahmoud Farahmand

I disse tider, når flere partier og enkeltpolitikere mener at vi skal hente hjem våre Syria-farere, med argumenter som strekker seg fra menneskelige hensyn til vårt globale ansvar, er spørsmålet om denne dynamikken endrer seg.

Og om familiene er villig til å sette storsamfunnet over familiemedlemmer.

Det siste er etter mitt syn lite sannsynlig.

Kommentarer til denne saken